Fem spådommer om elsykler på landeveien

Men hvor står vi i dag, og hvor står vi om fem år?

Vi titter inn i spåkula.

Batterier og motorer bli mindre og lettere

Det mest åpenbare – batteri-og motorteknologien går fort om dagen. Vi har allerede sett komplette racersykler med elmotor som veier 6,8 kilo, med samme motorkraft og batteritid som en elsykkel du vil kjøpe i butikken. Dette er selvsagt en prototyp, men det sier noe om hvor vi er på vei.

Batteriene kommer til å bli mindre, og selvfølgelig også lettere.

En begrensning vi i dag finner på en elmotor: Jo mer moment den vil ha, jo høyere fart den vil yte i snitt og jo høyere ytelse den vil kunne levere på maks, jo mer solid må motoren være.

De bittesmå vivax-motorene som mange beskyldte Fabian Cancellara for å bruke i Paris-Roubaix, er skjønt så små at de vil ryke om de skulle vært så kraftige som dagens elsykkelmotorer. Eller om vi snur på det, hadde Vivax hatt uendelige ressurser, ville de små motorene kanskje kunne ytt veldig mye mer.

Dagens elsykler kommer til å se ut som mastodonter i løpet av en femårsperiode.

Vivax gikk forresten nylig konkurs, så akkurat det får vi ikke svar på.

Fartsgrensen kommer til å øke

Per i dag følger Norge EU-direktivet som dikterer reglene for elsykler. Maks tillatte hastighet er 25 km/t, og sykkelen skal ikke ha en nominell watt høyere enn 250 watt. Sykkelen trenger ikke å registreres som kjøretøy.

I USA har de fleste stater en fartsbegrensning på 32 km/t, mens det i enkelte stater er så høyt som 45.

Vi har flere gode argumenter for å øke fartsgrensene også i Norge. Elsykler fungerer utmerket godt som bilerstatter, og skal du pendle en lengre distanse, kan høyere toppfart være det som gjør at flere tar overgangen fra bil til sykkel. Per i dag er det også relativt lett å trimme en elsykkel til å bli raskere.  

Vi kan definitivt også se ulempene ved økt fart på en elsykkel, men at det kommer til å skje, er vi helt sikre på.

Gravel og komfortracere er sykkelkategorien som blir solgt mest

Vi begynner allerede å se visse tendenser, og en av dem er at det er i gravel-segmentet vi kommer til å se den største utviklingen av elsykler.

Sykler er laget for å komme seg ut på tur, enten det er snakk om å sykle en kilometer til jobb eller være ute i syv timer på en racer. En elsykkel med bukkestyre vil virkelig komme til nytte i terreng der en uansett ikke er raskere enn motoren, slik en fort kan bli på asfalt.

Men i lange grusklatringer, eller på grusveier der underlaget kombinert med grove dekk gjør at det går tregt, der er det skikkelig moro å cruise rundt på en elsykkel, selv om den bare løfter farten til 25 km/t.

Og med stor dekklaring på opp til kanskje 45 mm, grove skivebremser og et ellers robust oppsett, kan en elmotor eliminere tung vekt og rullemotstand, og gi deg gode opplevelser på ellers harde langturer.

Rittracere kommer til å bli svært sjeldne

Rittracere er laget for å finne ut av hvem som er raskest uten motor. Så hvorfor i all verdens lande og rike skal en putte en motor i en slik sykkel?

For det er det produsentene i stor grad har gjort frem til nå. De har tatt toppmodellene du ser på tv under Tour de France, modifisert dem til å bli elsykler, og satt i en motor.

Skal du markedsføre en ny type sykler, er det lettere å bruke det markedet anser som toppmodell og modifisere noe, heller enn å finne opp en helt ny type sykkel og sette i en motor.

Med sperre på 25 kilometer i timen, kommer også en el-racersykkel til kort, all den tid en lett oppnår denne hastigheten på flatmark. Det vil i praksis bety at du raskt vil sykle rundt på en veldig tung landeveissykkel, med en el-motor på slep.

Og skal du sitte på en Tour de France-sykkel, enten den har motor eller ei, fordrer det både at du greier å håndtere en sykkel der styret er plassert langt frem og i tillegg er plassert lavt, vel så mye som du skal kunne håndtere styringen.

Er du vant med en rittsykkel, vil du ikke ha noe problem med dette.

Men vår tydelige erfaring så langt, er at de som vil ha en rittracer, vil ha den uten motor.

Og de som vil ha en elsykkel fordi de ikke er sterke nok til å sykle uten motor, de vil definitivt ikke ha en rittracer.

Bli med til fjells

Stelvio er et landeveisfjell, og sykler du Stelvio vil du se sikkert 90 prosent landeveissykler på toppen. Den ikoniske klatringen kjent for sine 48 serpentinsvinger står på bøttelista til syklister verden over, men hva om du ikke har kjørestyrken som kreves for å nå toppen uten motor?

For har du syklet Stelvio om du sykler den på en elsykkel? En miniundersøkelse vi har foretatt oss blant syklister viser dette:

De fleste mener ja, med en viss skepsis i stemmen, gitt at klatringen sykles på en el-landeveissykkel.

De samme personene sier også ubetinget nei, om den sykles på en el-terrengsykkel.

Trolig vil el-landeveissykler gjøre at det fortsatt tenkes at en befinner seg innenfor landeveissyklingens kulturelle sfære.

Reiser du til Gran Canaria, vil du også finne hundrevis av el-landeveissykler i fjellene. Det øker også tilgjengeligheten for langt flere.

CX-sykler vil aldri leveres som elsykler

Oh the irony – den første gangen vi skrev om en elsykkel med bukkestyre, var da Femke van den Driessche ble tatt med motor i ramma under vm i sykkelkross i 2016.

Men cx-sykler, eller bare cx’er om du vil, kommer aldri til å få motorer i ramma. Cx’er som Specialized Crux, Trek Boone eller Canyon Inflite, altså rendyrkede rittsykler til et svært spesielt konkurranseformat, vil aldri få elmotor.

Med mindre bransjen har lyst å løfte ironien til nye høyder, og kalle sykkelen sin «Femke» eller noe sånn.