Ja, vi skal også skrive om elsykler

Og da kan en ikke bruke elsykkel, kan en? Så hvorfor skrev vi om en Canyon Endurace i el-versjon da?

For bare tenk på alle fjell som skal klatres, i en livslang reise for å selv bli den gamlingen hvis tidslinje skal krysse morgendagens unge en gang i fremtiden. 

Pompøst nok? Tro meg, jeg kunne holdt på i timesvis, og ment det. Men så kom sjefen min inn en dag, jeg har sjef selv om jeg er redaktør, og sa jeg måtte forholde meg til el-sykler. Han brukte akkurat det ordet, forholde.

En klar ordre, med frihet under ansvar. Transport-, terreng-, og bysykler med elmotor er for lengst etablert som hyllevare i en sportsbutikk, selv om det tar litt lenger tid i Norge enn i resten av Europa.

Men el-sykler er med på å holde liv i en bransje som faktisk sliter, og den siste skansen som står for tur er landeveissyklene. Og dette har jeg altså fått beskjed om å forholde meg til. Selv om en landeveissykkel med el-motor torpederer det gode slitet. 

Men hva er en landeveissykkel med elmotor egentlig godt for? Hvorfor skal vi ha motor i et redskap som er laget for å måle krefter uten motor?

Om du har fysikk til å krølle deg over en konkurranseracer er det trolig nettopp for å konkurrere på landeveien, og da skal du i hvert fall ikke ha motor (enkelte proffer er unntaket her). Om det så er motsatt, at du har begrensninger i fysikken som gjør at du trenger denne motoren, da får du aldri brukket deg over en landeveissykkel.

Og så har du 80-åringen, han som tidligere i teksten kanskje var 70, vil han egentlig sykle sammen med andre 70-åringer, når han må ha motor for å være med? Finnes det ingen ære i å tenke at «dett var dett», og fortelle røverhistoriene ved foten av Stelvio i stedet for på toppen?

Ja visst kan jeg se for meg at det er gøy, det må jo være fantastisk å få følelsen av å kjøre ned Alpe d’Huez selv om en tråkker oppover. Men da kan man vel heller kjøpe motorsykkel?

Har jeg prøvd det? Ja. Har jeg prøvd det mye? Nei. Må jeg prøve mengder med heroin for å være sikker på at det ikke er min greie? 

Men så har du det sjefen min sier:   

Med unntak av proffsyklistene har de aller fleste syklistene ulike hatter, langt flere enn visse presidenter. Jeg er like mye pendler som jeg er landeveissyklist, det hender jeg konkurrerer, jeg har bikepacket land og kontinenter , jeg sykler på grus og jeg sykler av og til rulle.

Slik er det med ganske mange av oss. Og om du til daglig konkurrerer i masterklassen, bor fire mil unna jobben og gjerne kunne tenke deg å pendle til kontoret litt raskere og enklere enn med en vanlig sykkel, hvorfor i all verden skulle du henvise deg selv til en hybrid med flatt styre og oppreist sittestilling?

Er du i en familiesituasjon der du får audiens av din mann eller kone til å kjøpe elsykkel i stedet for bil nummer to, hvorfor skulle da denne modellen være en terrengsykkel med knastedekk og demper, som du verken har kompetanse, restlager eller utstyr til å fikse?

Er du landeveissyklist, hvorfor skulle du da velge en treg sykkel til transport?

Saken er, det koronagreiene skulle aldri skjedd. På 2020-planen min sto det testing av elsykler denne våren. Det er nå vi skulle funnet ut av plusser og minuser med ulike merker og motorer, og funnet ut hvilken el-racer vi ville anbefalt til ulike formål.

Jeg lover at vi kommer til å ta for oss landeveissykler med el-motor, hva det er, hvordan de oppleves, hvordan markedet ser ut og hva vi mener om dem, så fort det lar seg gjrøe. Og ja, det kommer til å gjøres med glimt i øyet, og nei, det kommer ikke til å latterliggjøres på noe som helst vis.

Vi skal være rasjonelle, og det skal være en grundig redegjørelse av hva markedet har å by på.  

Jeg er for el-sykler, absolutt, selv om jeg kanskje ikke helt ser for meg at ritt-racerens sittestilling gjør den særlig egnet verken til de som trenger eller vil ha el-motor.

Og om du skulle være usikker, Landevei vil fortsatt være for deg som er aller mest opptatt av din egen motor, der speilbildet av et skinn av en 70-åring er det du ser aller mest frem til.