Nyttårsaften.
Nytt år, nye muligheter. Klisjéfest. Noen planlegger å kline med hun heite dama på regnskap, noen skal ned 20 kilo, noen skal slutte å røyke mens andre planlegger å begynne.
– Har du noen nyttårsforsetter, var det en som lurte i julen.
– Ja. Jeg skal fortsette, sa jeg.
– Fortsette?
– Ja, fortsette. Mer! Jeg skal fortsette med det jeg gjør hver dag. Jeg synes det er en fin ting. Jeg synes det er så mange spennende elementer ved landeveissykling at jeg skal besøke enda flere steder, lære mer om sykling i andre land, oppsøke nye personligheter, være mer tilstede i norsk sykkelsport, og sist men ikke minst, jeg skal fortelle om det, svarte jeg.
Så skulle jeg skrive tale. Nyttårstale. Kjent fra blant annet konger, statsministere, presidenter og tyranner. Det henger både et demokratisk og despotsk slør over nyttårstalen. Den er skrevet av vise menn og formidlet av den som egner seg best på en uriaspost.
Jeg skulle skrive om hva som er så bra med landeveissykling, og hvorfor jeg driver med det. Halvveis i talen min, kom jeg på at dette har jeg lest før. Det jeg skriver nå er mentalt plagiat, i beste fall slipper jeg unna med ekstremt dårlig samvittighet.
Men hvor hadde jeg lest det jeg skrev før? Jeg søkte nettet, bladde i aviser, så på Touren i opptak. Vise ord fra Arild Eriksen kanskje? Fra en bok? En artikkel i VG?
Så fant jeg det. I en loslitt trykksak fra 2010, med utvaskede farger, avrevne hjørner og eselører om hverandre. I historiens første Landevei, trykket lenge før nordmenn visste hvem Alexander Kristoff og Sven Erik Bystrøm var, der fant jeg teksten.
Det var den aller første lederen som sto på trykk i Landevei. Øyvind Aas' epistel anno sent mars 2010.
Den oppsummerer i sin helhet hvorfor jeg skal fortsette.
Slik lyder den:
«Det skal ikke mer til enn å suse gjennom en krapp sving, eller å energisk klatre opp en bakke for å oppleve gleden ved å sykle. Har du en gang stått i en bratt bakke sammen med tusenvis av andre og sett på verdens beste oppleve den samme gleden skjønner du hvorfor sykkelsporten har overlevd to verdenskriger, bilismen, utallige dopskandaler og dødsfall.
Sykkelsporten er sporten som egentlig mot alle odds har opplevd en voldsom økning i popularitet de siste årene, ikke minst i Norge. Mens belgiere, italienere, nederlendere og franskmenn alltid har hatt et lidenskapelig forhold til en av verdens farligste idretter, så har nordmenn generelt gjenoppdaget sykkelsportens unike appell de siste årene.
Mye takket være imponerende resultater fra våre største stjerner, Thor Hushovd, Kurt Asle Arvesen og nå Edvald Boasson Hagen. Sykkelsporten handler om utrolig utholdenhet og tilbakelegging av enorme distanser. Syklister binder byer og tettsteder sammen og forserer høye fjellpass.
Opp gjennom årene har sykkelritt blitt brukt for å synliggjøre muligheter og for å bryte barrierer. Verdens lengste endagsklassiker, Milano-Sanremo, kom
til verden fordi casino-eiere i San Remo ønsket å vise at det ikke var så langt å reise dit fra Milano, «syklistene klarte det jo på skarve sju timer». Oscar Freire tilbakela denne distansen aller raskest i år.
Sykling er en idrett uten sikkerhetsnett. Utøverne tar for seg av veiene som ligger der og må selv sørge for å holde seg i live. Historiene er mange om syklister som har falt ned stup og som har havnet i fjellveggen i store ritt. Ingen hører om alle som gjør dette på trening. Alle kan identifisere seg med det å sykle fra ett sted til et annet, så fort vi klarer. Å krype sammen på flatene mens du tråkker det du er god for. Å bryte seg opp en bratt bakke bare for å nyte utsikten og nedkjøringen på den andre siden.
Vi som står bak dette bladet oppsøker gledene og farene ved syklingen så ofte vi kan, enten som entusiastisk tilskuer i en fransk eller italiensk hårnålssving eller som oppdagelsesreisende opp de lengste og meste krøllete bakkene vi har klart å finne på et veikart. I dette bladet ønsker vi å dele noe av den gleden vi føler når tråkket sitter og når feltet passerer, med deg.
Gleden kan spores tilbake over 100 år i en rik historie om senesterke helter og gærne rittarrangører. Sykkelsporten er full av helter og skurker, utrolige bragder og nedrige øyeblikk, mest av alt er den preget av lidenskap, slit, offer og mot, alt mot baktepper av utrolige landskap.
I denne første utgaven av bladet Landevei kan du lese om årets Giro d ́Italia og Tour de France. Begge ritt som vekker enorm entusiasme i de landene de går gjennom, samtidig som de er spektakulære begivenheter for oss som ser på, enten på tv eller på plass i de bratteste bakkene.
Du kan også lese om flere av Norges flotteste turritt og landets fineste bakker. I tillegg har vi testet flere av syklene som proffene bruker i årets sesong. Alle er tilgjengelig for deg og meg. Som syklist er du ikke bare en del av et idrettsmiljø, du blir raskt en del av en rik kultur og et kapittel i en 100 år lang historie.
Denne utgaven av Landevei gir deg noen innblikk i hva du som syklist har å glede deg til i sommer.»
…
Det var starten, i 2010. Dette året kommer det mer av det samme. Mye mer.
Et riktig godt nytt år, vi sees i 2015!
