Velodromen har skutt fart på utviklingen – nå tror han på flere norske ryttere i store mesterskap

Han legger frem tall for å illustrere hvor forhåpningene kommer fra.

– Vi ser en enorm utvikling bare på ett år nå, hvor hastigheten har skutt fart i rittene en kjører. Snittfarten passerer 52 km/t, i fjor var de raskeste rittene på rundt 48 km/t. En har altså økt med 4 km/t på under ett år, og i løpet av neste årene skal vi passere over 55 km/t på disse rittene. Da begynner en å nærme seg det som er nivået. I internasjonale ritt holder en opp i mot 60 km/t på fellesstartene.

Hjertespesialisten Ørn, best kjent som Alexander Kristoffs trener og stefar, har vært en ivrig pådriver bak banesatsingen i Rogaland de siste årene. Da velodromen åpnet, snakket Ørn varmt om fordelene en får som syklist, ved å starte med banesykling i ung alder.

Ikke bare sykler rytterne raskere nå, men det er også flere som sykler. Den siste tiden har det i tillegg vært både nordisk mesterskap og UCI–ritt på velodromen.

– Nå ser en for hvert eneste ritt vi arrangerer på Sola at flere ryttere deltar. Vi ser også at den internasjonale interessen for å komme hit øker. På under en måned har vi hatt deltakelse fra Litauen, Estland, Latvia, Bermuda, Danmark, Sverige og Finland. Ryktet begynner å gå om oss internasjonalt, forteller han.

– Viktig å ha stort nok repertoar å ta av

Anita Yvonne Stenberg er i øyeblikket den eneste banesyklisten vi har som hevder seg på internasjonalt toppnivå, blant annet med EM–gull i høst og seier i eliminasjonsrittet i UCI Champions League forrige helg.

Bakfra kommer talentfulle ryttere som Nora Tveit, som har satset målrettet på banesykling siden ung alder, mens denne høsten har Sondre Aarsbog Weiseth (IL Stjørdals Blink) og Karsten Larsen Feldmann (Team Coop) vist seg frem – begge med seier i nordisk mesterskap.

– Hva er strategien deres når det gjelder å bygge opp syklister som kan bli gode både på landeveien og på banen?

– Nå i oppstartsfasen har vi fokusert på å kjøre baneløp som på landeveien. Det som da skjer er at de rytterne som er på banen vil utvikle ferdigheter som de andre mangler, sier han.

– Hvilke ferdigheter er dette snakk om? 

– Først og fremst taktiske egenskaper, evnen til å ta riktige avgjørelser på automatikk. Det som er utfordringen når en kjører landevei er at du har ingen som kan coache deg på valgene dine. På banen står treneren og kan se alt du gjør. Eksempelvis når folk ikke rekker å være med i brudd, eller setter seg feil i forhold til spurter. Slike avgjørelser kan en trene på mye mer effektivt inne i velodromen, sier Ørn. 

Han mener at det viktigste fokuset nå er å få flest mulig til å prøve seg på banen, som vil gjøre at en etter hvert får en seleksjon og kan lede åpenbart store talenter mer spesifikt inn mot banesykling.

– Dersom en skal utvikle supertalenter i en sport er det viktig å ha stort nok repertoar å ta av.  Har en for få, mangler en rett og slett seleksjonsgrunnlag. Derfor er det viktig å få mange nok på banen slik at en identifisere de som virkelig kan bli gode. Når en finner disse, vil de dra med seg resten. Da vil en få en talentutvikling, og det er her vi jobber nå.

Samarbeid viktig

Ørn ønsker at en begynner med en klarere systematisering.

– Da er det naturlig å snakke med Olympiatoppen om å lage et prosjekt som går mot kommende OL og VM. Bane er en utviklingsstrategi, og her vil også sykkelforbundet ha en mer sentral rolle fremover for å legge til rette for utvikling.

– Øvelsene i banesykling er veldig forskjellige. I hvilke øvelser tror du vi kan utvikle gode ryttere? 

– Fra tidligere erfaring vet vi at Norge er veldig gode på de typer idretter hvor en skreddersyr utviklingsstrategier for å bli gode. Slik jeg ser for meg vil det primært være type øvelser som omnium (mangekamp, red.anm.).

Ørn ser at flere og flere unge ryttere melder seg på, og at flere ryttere for et høyere nivå. Han tror velodromen i Asker, som er planlagt ferdigstilt mot slutten av 2023, vil gi en ytterligere boost.

– Men det viktige nå er å ta stegene, både i rytterutvikling og gjennomføring av arrangement. Miljøene skapes av at klubber samarbeider, men samtidig også konkurrerer. Det er viktig å ha separate klubber så en får et konkurransetilbud hvor en pusher hverandre. I praksis konkurrerer en mot hverandre i ritt, men etterpå snakker en sammen og har fokus på å bygge miljø på tvers av grupperingene. I tillegg samarbeider klubbene om arrangementene.