Velodromen i Asker: Budsjettsprekk, forsinkelser og kommunal krisehjelp

Norges Cykleforbunds kompetansesenter, NCK - et datterselskap av Norges Cykleforbund - ble opprettet. NCK skulle oppføre, eie og forvalte eiendommen til velodromen samt tilstøtende bygninger.

Asker kommune satser tungt på idrett, og var mer enn positiv til i praksis å få en gratis velodrom i kommunen.

I 2018 var prisen estimert til 180 millioner kroner. Byggestart skulle være forsommeren 2019. Velodromen skulle stå klar til skolestart 2021. 

Når velodromen åpner 13. Januar 2024, har veien blitt lengre og dyrere: Cykleforbundet har ikke lenger flertall i styret i NCK, Asker kommune eier 67 prosent av aksjene i selskapet og prislappen på velodromen ble 311 millioner kroner.

Hva skjedde, og hva betyr det for brukerne av velodromen?

– Hvorfor bruker kommunen så mye penger på en velodrom?

Velodromprosjektet ble utarbeidet i samarbeid med Asker kommune, der kommunen stilte med tomt som en del av et planlagt boligprosjekt. Et borgerlig flertall var positive til Cykleforbundets bidrag til å forsterke Asker som idrettskommune. 

Asker-og Bærumsavisen Budstikka har vært tett på de politiske prosessene som ledet til byggestart, i tillegg til uenighetene som oppstod underveis. 

Da Asker kommune ble slått sammen med Røyken og Hurum, endret det politiske landskapet seg, også holdningene til velodromen. 

Morten Øverbye er politisk journalist i Bærumsavisen Budstikka. Han har fulgt de politiske prosessene rundt velodromen tett, og har dekket saken siden 2016. 

– Det var klar motstand fra flere partier på at denne hallen i det hele tatt skulle komme. Kommunesammenslåing mellom Røyken, Hurum og gamle Asker gjorde at mange av politikerne fikk velodromsaken på bordet, og da var den helt ukjent. Velodromen skulle i utgangspunktet ikke koste en krone, kommunen skulle bare legge til rette for bygging, forteller Øverbye om starten på prosjektet.

– Plutselig var Asker og Røyken kommune inne på eiersiden. Det viste seg etter hvert at NCK ikke hadde økonomi til å sette den opp med egne midler. Det var klare og sterke stemmer, blant annet fra Arbeiderpartiet MDG. De mente hele prosjektet burde avlyses, forteller han.

FURUPARKETT: Banedekket i Asker består av lange limtrebord av furu, ikke furubord slik vi finner eksempelvis finner på Sola i Stavanger. Banedekket kommer til å vare så lenge velodromen blir stående. Foto: Henrik Alpers.

INDRE BANE: I midten av velodromen finner vi en vanlig idrettsarena til typiske hallidretter. Asker kommune har forskuttert leie av indre bane som en del av finansieringen av velodromen. Indre bane leies for en million kroner i året. Foto: Henrik Alpers.

Også Arbeiderpartiet i kommunen gikk hardt ut mot prosjektet. I perioden der velodromen ble oppført, ble det samtidig gjennomført en langsiktig spareplan for kommunen på flere hundre millioner kroner. 

Det falt i dårlig jord hos opposisjonen at kommunen samtidig skulle bruke penger på - og være inne på driftssiden av en velodrom - et prosjekt de mente var for de aller færreste. 

– Hva med befolkningen i Asker og Bærum, hvordan har de reagert på velodromprosjektet? 

– Det var først da vi publiserte saken om hele prosessen der kommunen skulle få en gratis velodrom, som så plutselig får en regning på mange titalls millioner, at mange av innbyggerne satte spørsmålstegn. Det er bred enighet blant de som har kommentert under de politiske sakene at de stiller spørsmål om hvorfor kommunen bruker så mye penger på en velodrom, forteller Øverbye.

Les også

Nå sykler de på velodromen i Asker

Om du er gira på banesykling i jula, er det muligheter for sykling på velodromen i Asker.

Fra 180 til 311 millioner

– Når vi vet at vi starter planleggingen i 2010, så er det jo ingen overraskelse at det koster mer. Og for å si det sånn, jeg tror den historien om årsakssammenhengen mellom hva som har skjedd og de konsekvenser som har kommet, den er åpen og den er grei. Den tror jeg ingen stiller særlig spørsmål ved, sier Dag Schartum-Hansen.

Han er 1. visepresident i Norges Cykleforbund og styreleder i selskapet som drifter velodromen, Norges Cykleforbunds kompetansesenter. Han er også varamedlem i kommunestyret i Hamar, og representerer Høyre. 

Fra prosjektet var på idéstadiet i 2010 og et arbeidsutvalg senere var på befaring ved velodromene i Manchester og Ballerup i Danmark, forelå det god kontroll på kostnadene til prosjektet. 

Men allerede ved byggestart har prosjektet fått en solid prisøkning, og når Abid Raja som kulturminister kjører gravemaskin under byggestarten i oktober 2020, var prisen på prosjektet økt til 258 millioner kroner. 

Når hallen nå står ferdig, er prislappen økt med ytterligere 53 millioner kroner. 

– Det er en så tydelig årsakssammenheng mellom ras, forsinkelser, pristigning og krig i Ukraina, det som har påvirket hele samfunnet vårt økonomisk i denne perioden. Du kan si kommunen faktisk er ganske fornøyd med hvordan man har håndtert den virkeligheten som har møtt oss, sier Schartum-Hansen. 

Særlig to utfordringer rundt byggeprosessen gjorde velodromen langt dyrere. I den nordlige delen av byggetomten går det et stort ras, det viser seg at grunnforholdene er helt annerledes enn geologer og entreprenøren har sett for seg. 

For å sikre velodromveggen mot grunnfjellet, må det borres 20 meter inn i grunnen for å fundamentere bygget. Verken entreprenør eller byggherre ønsker å fordele skyld, og prosessen ender med et forlik. 

Videre har også prisen på stål økt voldsomt under pandemien. De enorme takbjelkene som sikrer bygget var i første omgang bestilt fra Belarus. For å unngå dette møtte prosjektet både forsinkelser og langt dyrere materialer enn først forespeilet. 

NCK ble startet med en egenkapital på 100.000 kroner, finansiert av Norges Cykleforbund. Midlene som ellers skal finansiere velodromen kommer fra spillemidler, langsiktige forskutterte leiekontrakter fra kommunen for leie av indre bane og en lånegaranti fra Asker kommune. 

Men NCK som byggherre har ikke egenkapital eller økonomi til å bære ekstrautgiftene som prosjektet medfører.

Når Asker kommune nå må utvide lånegarantien for å finansiere prosjektet, endres også eierstrukturen i NCK. Asker kommune tar over 67 prosent av aksjene i selskapet, og sitter med flertall i styret. 

Med sykkel-VM friskt i minne, er det mange kritiske røster i sykkelmiljøet som peker på dårlig økonomistyring i datterselskapet til Norges Cykleforbund. 

SISTE RUNDE: De ansatte i velodromen gjør nå en siste finpuss på alle detaljene. Bjellen som brukes til siste runde er polert og klar til åpningen 13. januar. Foto: Henrik Alpers.

TIDVIS: Tidtagersystemet i en velodrom er svært avansert, og krever spesialkompetanse for å brukes. Systemet skal holde orden på opp til 20 syklister av gangen på et svært tett område. Foto: Henrik Alpers.

– Kommunen, som jo følger oss tett, og andre, opplever vel at selve byggeriet og gjennomføringen som har vært her har vært god, solid og gjennomarbeidet. Det samme er jo tilbakemeldingen fra våre finansieringskilder, altså KLP, som vi har et glimrende samarbeid med. Så du kan si stemningen er god.

– Har Norges Cykleforbunds kompetansesenter dårlig økonomistyring?

– Det har vært full åpenhet hele veien om det som har skjedd, om årsak og virkning. Altså hendelsene som har skjedd, det har vi ikke kunnet styre. Men konsekvensen av dem synes jeg vi i fellesskap har håndtert veldig bra.

– NCK har gått fra å eie hundre prosent av selskapet til å eie kun 33 prosent. Er dette en ripe i lakken for forbundets prestisjeprosjekt?

–  Samarbeid mellom Norges Cykleforbund, NCK og Asker kommune er bra og har vært bra hele veien. Men i det øyeblikk Asker kommune måtte garantere for ytterligere finansiering, så er endringer i aksjemajoriteten en slags motytelse og en sikkerhet. Du kan si endringen i eierskap er mer fordi kommunen stiller et lån og garanterer for lån. Men rent operativt for sykkelsporten så er oppgavene de samme, sier Schartum-Hansen.

MDG og AP: – Ikke en kommunal oppgave å drive en velodrom

Landevei har snakket med flere politikere som har vært kritiske til velodromenprosjektet og det de mener er et for risikovillig kommunestyre. Dette er politikere som har vært en del av flertallet som stemte for prosjektet - som ikke har ønsket å uttale seg offentlig. 

Den uttalte skepsisen til prosjektet ligger i hovedsak hos sentrum og venstresiden i kommunen. 

 – MDG er positive til alt som handler om sykkel. Dette handler ikke prinsipielt om banesykling, det handler om at dette var et prosjekt som gikk fra å være gratis til å bli en gigantisk investering, sier Hanne Lisa Matt, gruppeleder i Asker MDG og fylkestingsrepresentant i Viken.

Både MDG og AP peker på det ubestridte faktumet at Asker kommune aldri gikk inn for å finansiere en velodrom med egne midler. Men dette ble altså et resultat av kostnadssprekken NCK ikke greide å bære underveis i byggeprosessen. 

MDG er kjent som et sykkelparti. Men Matt mener midlene som ble brukt på velodromen treffer folket som helhet dårlig. 

– Vi hadde heller brukt midlene på andre tilskudd til sykling som treffer enda flere og løser andre problemer i kommunen, slik som kø og biltrafikk. I en velodrom er det dyre sykler i bruk og mange kommer dit med bil. En velodrom er et prosjekt der man kanskje ønsker å satse på bredde-idrett, men det fremmer ikke hverdagssykling, det er for en liten gruppe, sier hun. 

– Jeg har hørt det argumentet om Tesla og sykler på taket, sier Schartum-Hansen. 

– Nå er det opp til oss å sørge for at det ikke blir sånn, svarer han.

Når NCK svarer på bekymringen rundt bredde versus elite, viser de til 60 prosent av medlemsmassen i Norges Cykleforbund og deres respektive klubber. Denne brukergruppen befinner seg alle innenfor 1,5 times kjøreavstand fra velodromen. 

De peker i tillegg på barn og unge som ikke nødvendigvis er tilknyttet NCF gjennom ulike klubber. I første omgang vil barn helt ned til tiårsalderen kunne bruke velodromen. 

Satsingen på bredde er bra, men velodromen er like fullt ikke Askers ansvar, mener Ivar Granum, gruppeleder i Asker AP:

– Driften av andre idrettsanlegg i kommunen kan vanskelig sammenlignes med en sykkelvelodrom, det er vel bare to velodromer i landet. Her er vi redd kommunen må bidra med ytterligere driftsmidler som igjen kan komme til å gå på bekostning av tjenestenivået til innbyggerne i Asker, sier han til Landevei.

Han har vært en av de skarpeste kritikerne i kommunen av velodromprosjektet. 

Velodromen på Sola er eksempelvis et interkommunalt prosjekt, der kommunene Sola, Randaberg, Sandnes og Forus samarbeider om fire store idrettshaller med ulike tilbud. Velodromen på Sola er ett av disse prosjektene.

Granum er uenig i at Asker kommune bør ha noe som helst med driften av velodromen i Asker å gjøre, selv om kommunen drifter andre idrettsanlegg. 

– Skulle driften av velodromen få problemer, blir det kommunen og skattebetalerne som må gå inn med refinansiering. Asker må være mer måteholdne med den type prestisjeprosjekter fremover, sa han til Budstikka høsten 2023. 

Les også

– Det kommer til å være snakk om før og etter velodromen

Det er under to uker til den nye velodromen åpner i Asker. I vår nyeste podcast tar vi for oss alt hva den nye velodromen kommer til å bety for deg og meg.

Hektisk før åpning

Selv om velodromen har offisiell åpning først 13. januar, har det vært full aktivitet på banedekket siden midten av november. Parketten har allerede fått synlig avmerkning fra dekkgummi, og vi kan også se merker i parketten etter at noen har veltet. 

Siden syklingen startet i Asker har over 500 syklister blitt akkreditert for sykling på banen, og det har blitt utdannet flere titalls instruktører som skal sørge for at klubber fra hele landet kan få tilgang på velodromen. 

Trestøvet fra banedekket ligger som et tynt teppe i hele hallen. Litt skilting mangler, det er ikke helt intuitivt hvor syklistene skal gå for å finne garderobe, tribuneplass eller toalett. 

Gjørelisten som skal få alt klart til åpning handler om alt fra å vaske rekkverket rent til å sørge for dopapir i alle båser. 

Under åpningen vil profilerte syklister markere de første offisielle rundene. Det er ennå ikke satt offisielle rekorder på 500 og 1000 meter i Norge, og åpningen skal brukes til å notere raske tider i annalene.  

Verken støvet etter den politiske støyen eller trestøvet som gjør hallen knusktørr har lagt seg. 

Selv om sluttproduktet ser annerledes ut enn den opprinnelige planen, har NCK satt en strek over forsinkelser, ny eierstruktur og en voldsom kostnadsøkning. 

– Det er et ordtak som sier at en krone til idretten er tre tilbake til samfunnet. Utfordringen vår er å gi det innhold - hvis man bare lar hallen stå her alene så har det ingen merverdi. Men du kan gjerne fokusere på pengene, sier Schartum-Hansen.

Frykten for de kommunale kostnadene henger like fullt fortsatt igjen i opposisjonen. 

– Jeg håper med all min kraft at dette blir positivt og at det kan bli breddeidrett, men det endrer ikke premisset om at vi ikke skulle bruke ett øre og nå bruker mange millioner. Uansett hvor vellykket dette prosjektet blir, er pengene brukt, sier Hanne Lisa Matt i MDG. 

STUPBRATT: Svingene i velodromen i Asker er 47 grader bratte. Velodromen forbereder seg på et storinnrykk av syklister, helt nødvendig for å rette opp i den økonomiske ubalansen. Foto: Henrik Alpers.

ENDELØST: NCK mener velodromen byr på uendelige muligheter for norsk sykkelsport. Opposisjonen i Asker frykter at skattebetalerne kan ende opp med regningen om velodromen ikke tjener penger. Foto: Henrik Alpers.