Velodromen - ett år etter

Nå er parketten blitt seig av gummi, støvet har lagt seg for lengst og det er blitt satt minst fem Norgesrekorder i Asker. 

Parketten har fått merker etter velt og tidtagingssystemet tikker som en klokke, en kan i det hele tatt si mye om de faktiske fasilitetene. 

Den største forskjellen finner vi blant syklistene. For et år siden sto Truls sammen med et titalls syklister og tok kurs for å i det hele tatt kunne sykle i ring. 

I dag har syklistene som er på plass for å sykle regionsmesterskap i Region Øst funnet faste plasser der de varmer opp på rulle. Det gis råd og tips på tvers av klubber og lag, og de vi ellers kjenner som landeveissyklister har inntatt en helt egen banesjargong. De beveger seg på parketten og rundt i hallen, smidig som fisken i vannet. 

– Vi kan ta noen tall da, for skeptikerne. Vi er over 700 som har gjennomført både intro-og A1-kurs. Vi er 110 som er konkurransakkreditert. Det er omtrent 400 stykker som har kommet på tilbudet om å prøve banesykling gratis. Vi har litt over 2 000 unike kunder og brukere på nettsiden vår. Vi hadde over 1000 timebokinger i desember, og vi har cirka 1800 brukertimer på selve sykkelbanen i måneden, forteller Veslum. 

Det ringes i bjella omtrent to ganger i minuttet. På parketten kjører de eliminasjon. Ti stykker sykler. Sistemann blir tatt ut annenhver runde. Det blir mange spurter for å vinne. Det er fire øvelser som kjøres i løpet av dagen

Før åpningen av velodromen i januar 2024 haglet kritikken. Velodromen ble så dyr at Asker kommune måtte spytte inn flere hundre millioner, og til slutt tok de over aksjemajoriteten i driftselskapet. Det ble politisk oppvask, og Norges Cykleforbund, som hadde igangsatt byggingen gjennom et datterselskap, ble beskyldt for økonomisk vanstyre. 

Først VM i Bergen der hundre millioner gikk tapt. Osloverdensmesterskapets økonomiske fadese anno 1993 sitter fortsatt i ryggmargen hos enkelte. Og nå? dette? 

Økonomien er fortsatt et betent tema for forbundet og Asker kommune, men inne i hallen er aktiviteten høy og optimismen stor. 

– Foreldre fra Rye, Frøy og Tønsberg har sett seg nødt til å utvide tilbudet for aldersgruppen 13-16 fra 20 til 25 stykker. I den gruppen er det full aktivitet, og de har til og med egen derny som får opp farten. 

– Gruppen for barn mellom 10 og 12 år har vært mellom 15 og 25 på parketten hver eneste mandag. De første gangene kom det også flere enn det var plass til. Til å begynne måtte jeg forberede instruktøren på at det kanskje ikke ville komme en eneste en. Men det gjorde det, sier Veslum. 

– Men hva skjer om fem år? Kan velodromen forsvinne?

– Vi driver i balanse. Vi har en trygg og forutsigbar likviditet i en del år fremover. 

– Hvor høyt er det faktiske aktivitetsnivået?

– På velodromen er vi kommet mye lengre enn jeg hadde sett for meg, mens selve idrettsflaten er fullboka hver eneste kveld. Nå har det kommet en ny skole i tillegg, som gjør at det blir trangt på idrettsflaten. Vi har kapasitet på styrke og spinning, og det er noe vi jobber med å fylle. 

– Men verst tenkte tilfelle, kan hallen forsvinne?

– Det nekter jeg å tro kan skje. Det er stor mangel på idrettshaller i Oslo, Asker og Bærum. At kommunen skulle finne på å stenge parketten for sykling og kaste ut skoler og idrettslag fra idrettsflaten i midten ville være veldig spesielt med tanke på hallsituasjonen, særlig når anlegget står her, sier Veslum. 

Master-og veteranmiljøet har etablert seg med en liten banegjeng. Det kommer jevnlig utøvere fra andre idretter, særlig via NTG-systemet, og alt fra bedrifter til utdrikningslag har syklet rundt og rundt. 

Det er ukentlige treninger med både sprint-og utholdenhetsøvelser. Når idrettsflaten brukes og det er fullt på parketten, er opptil 120 individer i aktivitet samtidig. 

Landslagene har begynt å trene i hallen, der terrengsyklistene har vært de ivrigste gjennom høsten. NTG-systemet bruker hallen jevnlig, og NTG Bærum er der to ganger i uka. 

Norges banedronning, Anita Stenberg bruker hallen som treningsarena når hun er hjemme. 

Det kommer alle til gode.

– Hun har vært her fire-fem perioder. Da får hun et nøkkelkort og et rom, og trener egentlig som hun vil. Da har det endt med at det er flere som vil trene sammen. Hun ville ha litt matching, og det vi gjorde da var å legge opp til en konkurransetreningsøkt. Da var det over 30 som kom, sier Veslum.

Kritikken mot velodromen har i hovedsak handlet om en ting: Hvor mye lenger kunne vi kommet i norsk sykkelsport om vi hadde brukt pengene på noe annet? Vi har ikke råd til å sende utøvere til VM, hva skal vi da med denne hallen?

– Hva betyr velodromen for norsk sykling? Kan den rette opp det skjeve økonomiske inntrykket?

– Jeg vil referere Olympiatoppen og Uno-X. De er klare på at «dette er en game changer for norsk sykkelsport.» Lillehammer CK mener de har like mye igjen for å trene her som for å dra til utlandet, sier Veslum. 

Stein Ørn har sagt omtrent det samme om velodromen på Sola. Der har miljøet eksplodert, og Norge har med det begynt å høste internasjonal anerkjennelse for både banen og nivået. 

Banesykling er bedre for alle, enten du er turrytter eller proff på Uno-X, mener Ørn. Veslum sier det samme. 

Til de som ikke har funnet veien til velodromen ennå, sender han skremmeskudd:

– Du kommer til å møte noen i feltet som har syklet her i vinter. De slår deg i spurten. Enkelt og greit. Det er kanskje litt cocky å mene, men hvor ofte trener du spurt i felt sånn ellers? På et kommuneskilt mot en venn på langtur? På velodromen får du 20 spurter på en konkurransedag. I felt, sier han.

Selv fikk han kanskje litt færre spurter denne konkurransedagen. Han ble slått ut først i eliminasjonsrittet. 

Han har i perioder praktisk talt bodd i hallen, og om det er livsstil eller jobb å være arenaleder kan virke litt uklart. 

– Jeg trodde at jeg skulle jobbe med dette alene, men det er jeg virkelig ikke. Her er det så mange som har tatt et tak, og for mange handler det om å skape ting. Du er blitt et utrolig kult samhold i hallen, og alle drar i samme retning.