Første gang du ser på banesykling, eller kanskje skal sykle på bane selv, fremstår både syklingen og alt som skjer på banen som et salig kaos.
Men både regler og markeringer er ganske enkelt.
Du kan lese mer de ulike øvelsene i denne saken (publiseres 27.09.2021).
La oss heller ta for oss markeringene på banen!
Indre bane - midten:
Dette begrepet brukes om om det flate området i midten av velodromen. I mange velodromer blir indre bane brukt til oppvarming, medaljeseremoni eller venting mellom øvelser – gitt at det faktisk er gulv der.
I Sola-velodromen er indre bane åpen, og i etasjen under finner vi en flerbrukshall.
Indre bane - banedekket:
Indre bane på selve velodromen er det flate området helt innerst – innenfor den lyseblå ringen.
Det foregår ingen øvelser på denne delen av banen, og du har heller ikke lov å sykle her under de ulike øvelsene.
Indre bane brukes ofte av syklistene til å sykle en runde, før de tråkker opp på selve banen. Indre bane har ulike farger og underlag fra sted til sted. Underlaget er ofte av et materiale som gir lavere fart enn banen, slik som filt eller linoleum.
ÅPENT: I velodromen på Sola er det flerbruksarene på indre bane. Like fullt finner vi god plass innenfor Cote d'Azur.
Cote d'Azur:
Dette er en lyseblå markering med mild dosering, brukt til å komme av eller på banen. Cote d’ Azur er utgjør gjerne ti prosent av banens bredde. Det er ikke lov å sykle på Cote d’Azur når det er løp. Cote d'Azur er oppkalt etter intet mindre enn den franske riveriaen.
Svart linje:
Den svarte linjen ligger 20 cm ovenfor Cote d’Azur. Om du lurer på hvor de måler lengden av en velodrom, er det altså den svarte linjen.
Den svarte linjen blir ofte referert til som «Pole Line».
PÅ KANTEN: Mark Cavendish mellom svart og rød linje - området kjent som «Sprinters lane». Foto: Henrik Alpers.
Rød linje:
Blir ofte kalt for «Sprinters Line». Denne linjen trekkes 90 cm ovenfor Cote d’Azur, altså 70 cm ovenfor pole line.
Rommet mellom svart og rød linje defineres som den ideelle ruten rundt banen. Det betyr at her er kurvene perfekt i både svinger og på langsiden. Det er her du oppnår så høy fart som mulig, uten at g-kreftene i svingen blir for store, uten at du sykler for langt.
Du kan først som sist lære deg en viktig regel i banesykling. Det er ikke lov å passere ryttere på innsiden, om de befinner seg i dette området. Da må da sykle den lengre ruten rundt.
Spurtbanen/sprinters lane:
Området mellom svart og rød stripe omtales ofte som «Sprinters Lane» - pass på så du ikke forveksler det med sprinters line. Sprinters line er altså den rød streken, mens sprinters lane – eller spurtbanen, om du vil, er området mellom disse strekene.
HØYT OPPE: Rytterne i nedre del av banen. Øverst til høyre ser vi en rytter som har pause, ovenfor den blå linjen. Foto: Henrik Alpers.
Blå linje:
Minst 2,5 meter over Cote d’Azur trekkes en blå linje som kalles «Stayers line». Denne blå linjen er viktig både i konkurranser og trening.
Når det er treningsøkter på en velodrom, vil man kunne trene både sprintøvelser og andre høyhastighetsgrener nederst i banen – altså nedenfor denne blå linjen.
Utøverne kan trene uforstyrret nedenfor denne, samtidig som andre ryttere sykler ovenfor den blå linjen. Ovenfor denne linjen kan utøvere ta seg en langtur, kjøre lange tempodrag, trene på vekslinger eller simpelthen bli kjent med fart, hellinger, nye girutvekslinger eller andre syklister.
Den blå linjen er også viktig i konkurranser.
Kjører du Madison, altså parløp, vil du stort sett være over denne linjen når du hviler, mens feltet kjører nedenfor.
I dernyløp har denne linjen samme funksjon som den rød linjen i et vanlig løp. Det er altså ikke lov å kjøre forbi syklister på innsiden om de er nedenfor den blå linjen.
Det blir neppe arrangert dernyløp med det første i Norge, men det skader ikke å briefe med denne kunnskapen når du er på langtur.
I YTTERKANT: Iljo Keisse og Elia Viviani varmer rolig opp ytterst i banen, mens andre varmer opp i høyere hastighet nedenfor den blå linjen. Foto: Henrik Alpers.
Mållinjen:
Mållinjen går selvsagt på tvers av banen. Den er en bred hvit stripe, med en svart strek i midten.
Mållinjens plassering avhenger av banens lengde. Om den ikke er plassert på midten av langstrekka, er den ofte trukket litt nærmere svingen. Da fungerer langstrekka som et kort oppløp.
Midtlinjen:
Midt på begge langsidene ser vi to striper på tvers av banen. Disse stripene er røde, og markerer selvsagt midtpunktet på hver av langsidene.
Som utøver får du ikke mye informasjon fra midtlinjene, men som publikum eller tidtaker er disse ekstremt viktige.
I tempo-eller lagtempoøvelser starter utøverne på hver sin side av banen. Midtlinjene brukes til tidtaging, og det er også enkelt for publikum å følge med på hvem som faktisk leder løpet.
