Dette betyr markeringene på en velodrom

Her finner du alt du trenger å vite om velodromen på Sola.

Første gang du ser på banesykling, eller kanskje skal sykle på bane selv, fremstår både syklingen og alt som skjer på banen som et salig kaos.

Men både regler og markeringer er ganske enkelt, det er heller selve syklingen som kan bli litt komplisert. Både Asker-og Solavelodromen holder jevnlig kurs, slik at alle kan sykle trygt på banen.

Dette betyr de ulike markeringene.

Les også

Hva er en velodrom?

Norge har nå to splitter nye innendørsvelodromer og en utendørs. Men hva er egentlig en velodrom, hvor store eller små er de og hva trenger jeg vite?

Indre bane - midten:

Indre bane er det flate området i midten av velodromen. I mange velodromer blir indre bane brukt til oppvarming, medaljeseremoni eller venting mellom øvelser – gitt at det faktisk er gulv der.

I Sola-velodromen er indre bane åpen, og i etasjen under finner vi en flerbrukshall.

I Asker-velodromen er indre bane i praksis en gymsal, der ulike ballidretter er det som utgjør hovedaktiviteten. Indre bane i Asker vil også brukes som gymsal av nærliggende skoler.

Et stort nett sørger for at ingen uønskede baller havner på parketten.

Indre bane - banedekket:

Indre bane på selve velodromen er det flate området helt innerst – innenfor den lyseblå ringen.
Det foregår ingen øvelser på denne delen av banen, og du har heller ikke lov å sykle her under de ulike øvelsene.

Indre bane brukes ofte av syklistene til å sykle en runde, før de tråkker opp på selve banen. Indre bane har ulike farger og underlag fra sted til sted. Underlaget er ofte av et materiale som gir lavere fart enn banen, slik som filt eller linoleum.

I Solavelodromen er banedekket på indre bane et ganske stort område. Solavelodromen er 250 meter lang, og dette gjør at det er god plass for syklister som eksempelvis skal på kurs.

Asker-velodromen er 200 meter lang, og med en gymsal i midten av banen sier det seg selv at banedekket på indre bane blir mindre. Her må du ha tungen litt mer rett i munnen når du skal opp på banen.

Det er ingen internasjonale standarder for hvor stor eller liten denne delen av banen er.

Cote d'Azur:

Dette er en lyseblå markering med mild dosering, brukt til å komme av eller på banen.

Cote d’ Azur utgjør typisk ti prosent av banens bredde. Det er ikke lov å sykle på Cote d’Azur når det er løp.

Cote d'Azur med sin azurblå farge er oppkalt etter intet mindre enn den franske riveriaen.

Ettersom banen på Sola er lengre og bredere enn i Asker, er Cote d'Azur også bredere.

Svart linje - banens lengde:

Den svarte linjen ligger 20 cm ovenfor Cote d’Azur - uansett bredde på banen.

Den svarte linjen er svært viktig, for det er lengden av den svarte linjen som er lengden på velodromen. Skal du sykle 1000 meter på bane, blir det i Asker fem runder. Sykler du høyere i banen vil du sykle lengre - de gode syklistene holder seg alltid nede langs svartlinja.

Den svarte linjen blir ofte referert til som «Pole Line».

Rød linje - Sprintlinja:

Den røde linjen blir ofte kalt for «Sprinters Line». Denne linjen ligger 90 cm ovenfor Cote d’Azur, altså 70 cm ovenfor pole line.

Rommet mellom svart og rød linje defineres som den ideelle ruten rundt banen. Det betyr at her er kurvene perfekt i både svinger og på langsiden. Det er her du oppnår så høy fart som mulig, uten at g-kreftene i svingen blir for store, uten at du sykler for langt.

Du kan først som sist lære deg en viktig regel i banesykling. Det er ikke lov å passere ryttere på innsiden, om de befinner seg i dette området. Da må da sykle den lengre ruten rundt rytteren.

Ettersom Askervelodromen er kortere enn banen på Sola, vil svingene bli brattere. Uerfarne syklister vil typisk ofte havne litt lengre opp i svingen, siden det er vanskelig å holde seg nede i banen på grunn av g-krefter.

Spurtbanen - sprinters lane:

Området mellom svart og rød stripe omtales ofte som «Sprinters Lane» - pass på så du ikke forveksler dette med sprinters line.

Sprinters line er altså den rød streken, mens sprinters lane – eller spurtbanen, om du vil, er området mellom disse strekene.

Blå linje - stayers line:

Minst 2,5 meter over Cote d’Azur trekkes en blå linje som kalles «Stayers line».

Den blå linjen er svært sentral både i konkurranser og trening.

Når det er treningsøkter på en velodrom vil man kunne trene både sprintøvelser og andre høyhastighetsgrener nederst i banen – altså nedenfor denne blå linjen.

Utøverne kan trene uforstyrret på raske øvelser nedenfor denne, samtidig som andre ryttere sykler ovenfor den blå linjen.

Ovenfor denne linjen kan utøvere ta seg en langtur, kjøre lange tempodrag, trene på vekslinger eller simpelthen bli kjent med fart, hellinger, nye girutvekslinger eller andre syklister.

Den blå linjen er også viktig i konkurranser.

Kjører du Madison - altså parløp - vil du stort sett være over denne linjen når du hviler, mens feltet kjører nedenfor.

I dernyløp har denne linjen samme funksjon som den rød linjen i et vanlig løp. Det er altså ikke lov å kjøre forbi syklister på innsiden om de er nedenfor den blå linjen.

Det blir neppe arrangert dernyløp med det første i Norge, men det skader ikke å briefe med denne kunnskapen når du er på langtur.

Mållinjen:

Mållinjen går selvsagt på tvers av banen. Den er en bred hvit stripe, med en svart strek i midten.
Mållinjens plassering avhenger av banens lengde.

Om den ikke er plassert på midten av langstrekka, er den ofte trukket litt nærmere svingen du er på vei inn i.

Da fungerer langstrekka som et kort oppløp.

Solavelodromen har mållinjen midt på langstrekka, mens den i Asker er trukket nærmere svingen.

Midtlinjen:

Midt på begge langsidene ser vi to striper på tvers av banen. Disse stripene er røde, og markerer midtpunktet på hver av langsidene.

Som utøver får du ikke mye informasjon fra midtlinjene, men som publikum eller tidtaker er disse ekstremt viktige.

I tempo-eller lagtempoøvelser starter utøverne på hver sin side av banen.

Midtlinjene brukes til tidtaging, og gjør det også enkelt for publikum å følge med på hvem som faktisk leder løpet.