Kunsten å ta OL-medalje på bane

Anita kvalifiserte seg nylig til å representere Norge under OL i Paris til sommeren. 11. august skal hun konkurrere i samme gren som hun er regjerende europamester i, omnium.

Veien dit er ennå lang. Dagens runde med utstyrstesting er bare noe av det hun skal gjennom. 

Hun sykler runde på runde ute på parketten, like presist som en metronom. Det skal praktisk talt ikke være mulig å ligge så presist midt i «sprinters lane», altså feltet mellom den svarte og røde linjen på en velodrom. 

Hun går på badevekten før hver eneste protokoll, med sykkel og utstyr. 

Hun tester drakt etter drakt. Hun er innom flere forskjellige bakhjul. Det er nye kjeder og brukte kjeder, store og små tannhjul, sokker, skotrekk og hansker.  

Utstyr som kan utgjøre en stor forskjell i en idrett der hundredeler avgjør. 

Særlig er de opptatt av å teste spesialbestilte tannhjul og kjeder. 

En velodrom er et perfekt sted å teste utstyr på, bedre enn en vindtunnel mener både profflag på bane og landevei.

ENSOM AFFÆRE: Norge har en av de minste landslagene på sykkel i verden. Anita tester utstyr helt alene. Foto: Henrik Alpers.

GULLUTSTYR: Ulike tannhjul og kjeder kan skille hundredeler - og med det gull fra bronse. Foto: Henrik Alpers.

– Vi kan se helt spesifikt på forholdet mellom effekt og hastighet på de testene vi kjører i dag. Vi kan finne ut akkurat hvilket bakhjul som er det raskeste, sier Fredrik Mentzoni. 

Han jobber i fagavdelingen for teknologi og utstyr på Olympiatoppen.

Det er han som styrer hva Anita gjør ute på banen. 

Protokollen sier Anita skal sykle 14 runder a tre ulike hastigher per runde med testing. Hver runde inneholder ett nytt produkt, altså en ny drakt, et par skotrekk eller et nytt kjede og tannhjul. 

De bruker tråkkfrekvens, eller kadens på sykkelspråket, for å definere de ulike hastighetene som testene måles i. 

Skal du teste utstyr er du avhengig av å ha en konstant mellom de ulike testrundene, for å fjerne så mange variabler som mulig.  

Landeveissyklister ville definitivt brukt watt som konstant, det er det mest effektive i en utendørsverden der et bittelite vindkast kan gjøre en protokoll ubrukelig. 

Men kadens er den klart mest stabile faktoren når det gjelder banesykling, mener Mentzoni. 

Om tråkkfrekvensen er konstant, er det lett å se med ekspertbriller hva som er raskest. 

En skulle kanskje tro at en vindtunnel er det beste for denne testingen, men problemet med en vindtunnel er at det blir for sterilt. 

De sliter med det samme i Formel 1. Datasimuleringer og vindtunnelmålinger gir andre data enn den virkelige verden - og en bane er det beste stedet å teste for syklister - enten du sykler bane eller landevei.

Gjentatte repetisjoner med ulikt utstyr skal altså finne de siste marginene.  

ALTMULIGMANN: Kenneth Berner er trener, mental trener, coach, landslagssjef og mekaniker - for å nevne noe. Foto: Henrik Alpers.

STOR FORSKJELL: Det er ulike leverandører på EM-, landslag-, og NM-trøya. Ikke alle er like raske. Foto: Henrik Alpers.

Akkurat den delen av testingen er svært krevende. 

– Banesykling er mye utstyr. Det er mye å hente på optimalisering av drakter og hjul, og det er mye som kan justeres. Det er ganske store forskjeller på ulike leverandører og ulike merker. 

– Anita er en av de største stjernene vi har på sommeridrett. Hun er en utøver på høyt nivå som kan ta medalje i Paris. Derfor er vi i Olympiatoppen interessert i å prøve å hjelpe henne, forteller Mentzoni.

Når vi spør om de helt konkrete detaljene blir han mer ordknapp. 

Tidligere på dagen rettet han ut folder i trøya på Anita. Et krøllete overerme på en tempodrakt kan skille gull fra sølv når en spurt går i over 60 kilometer i timen. 

Da sier det seg selv at detaljnivået på resten av utstyret kan være avgjørende. Og ganske hemmelig. 

Selve testprotokollene fikk vi ikke ta bilder av, selv om de er enkle og håndskrevne. 

– Hvis alt klaffer i Paris, så er det selvfølgelig pallen jeg går for. Jeg var ganske tett på i Tokyo. Jeg ble jo nummer fem, som egentlig også var en stor prestasjon for min del. Men det var ikke så mange poeng jeg manglet for å være på pallen, presiserer Anita. 

HJELPERYTTER: Fredrik Mentzoni fra Olympiatoppens tekniske avdeling bistår i testingen av utstyret. Foto: Henrik Alpers.

Hun ble europamester i omnium i januar i år. Omnium er en konkurranse som består av fire ulike grener. Den som har flest poeng etter øvelsene fellesstart, tempo, eliminasjon og poengløp er vinneren. 

– Målet er å få et ritt i OL hvor Anita kommer av banen og er fornøyd med sin egen prestasjon. Drømmen er en medalje. Og drømmen er mulig. For Anita hører til og alt kan skje. Alle i verden vil si at Anita er minimum topp fem i samtlige disipliner individuelt, sier Kenneth Berner. 

– Jeg vil ikke utelukke at det kan bli noe riktig godt, legger han til. 

Kenneth har vært Anitas trener i åtte år. Mange ganger har Anita gitt han æren for at hun har kommet dit hun har, og ikke minst aldri gitt opp. Anita er et treningstalent som aldri har hatt det voldsomme gjennombruddet, men blitt gradvis bedre og bedre. 

Kenneth har vært med henne hele veien. Han er tidligere banesyklist, og vet akkurat hva som skal til for å nå toppen. 

I en OL-sesong har de 200 reisedøgn sammen, og samarbeidet mellom dem er tett og personlig. 

Berner har ansvaret for alt det tekniske under testingen, i tillegg til det treningsfaglige. 

Norge har et av de minste landslagene på sykkel i verden, og banesykling er en parantes i norsk sykling. Med det har han ekstra mange hatter. 

– I takt med at hun har utviklet seg til å bli i verdenseliten, er jeg blitt landslagssjef. Jeg er også mekaniker, smiler han lurt. 

Absolutt alt som skjer med sykkelen til Anita er det han som står for. Platehjul byttes på sekunder, klinger likeså. En 15 mm fastnøkkel står for mesteparten av arbeidet, samt en tang til å bytte kjede. 

Banesykler har ekstra robuste kjeder. Ingen kjedekutter her. Tang. 

– Jeg tror testing er ytterst viktig, sier han. 

– Kan en vinne OL-gull uten?

– Det er nok mulig å vinne OL uten å teste utstyr, men det er ingen som har gjort det ennå. Alle OL-gullene er gått til store nasjoner, som bruker millioner på testing. Jeg kan ikke tro at man skal kopiere noe annet. Nå skal vi teste kjede og tannhjul, for å se om vi ikke kan få marginene på vår side, sier han. 

Testdagen til Anita varer i litt under seks timer, inkludert pauser. Hun rapporterer om at ulike drev gir ulik følelse, det ene bedre enn det andre. Årsaken er nesten umulig å finne, men informasjonen er tilsvarende viktig. 

Testingen virker ikke mer omfattende enn at hvem som helst skulle kunne klare det, men å implementere resultatet i det større bildet blir mer krevende. 

Alle treningsøkter som profesjonelle gjennomfører er strengt tatt ganske enkle. Alle kan gjennomføre dem. Forskjellen er bare at de som er proffe, har gjennomført dem hver dag i ti år. 

I tillegg er dagens testing bare en liten brikke i et stort puslespill i jakten på marginene. 

– Jeg vil si at det i hvert fall er ti stykker som står på startstreken som alle er verdige OL-vinnere, sier Anita.

– Hvor god er du i det landskapet?

– Jeg er en stabil topp fem-rytter, men det er jo absolutt topp tre jeg går for. 

–  Du vil ikke gå helt til topps?

– Jeg er jo regjerende europamester. Og det er jo ikke så veldig mange av de andre konkurrentene som egentlig er bedre. 

Den 11. august får vi svaret. 

SISTE INDRE: Anita er unntaksvis i Norge. Til daglig bor hun på Mallorca. Foto: Henrik Alpers.

Denne saken er skrevet av

Henrik Alpers

Journalist

Henrik Alpers var hjernen og hjertet bak Landevei fra 2011 til 2025, og tidligere redaktør i magasinet. Han syklet på nasjonalt nivå i landevei og sykkelkross, men har i dag byttet ut startnummer med sykkelopplevelser. Alpers brenner for menneskemøter, gode historier og skjellsettende turopplevelser.