TEST: SPECIALIZED ROUBAIX

Bra:
Leken og morsom for kategorien, modig med skivebremser, velfungerende setepinne, flotte seter fra Specialized

Ikke fullt så bra:
I den hardere enden av komfortskalaen

Passer for: Rike landeveissyklister som vil ha en toppracer med skivebremser uten at sittestillingen blir for aggressiv

Passer ikke for: Konkurransesyklisten som vil ha en skikkelig behagelig sykkel

Les også: Specialized Diverge tar deg akkurat dit du vil.

SLUKER UNNA: Zerts er en liten gummipute i ramma som skal ta unna for de minste vibrasjonene fra underlaget, selve rammen tar de største.

Ser du en Specialized som bærer tittelen S-Works, betyr det at den er dyrest i sin klasse. Selv sier de S-Works definerer «racing», men de lager en rekke sykler som ikke kan brukes i rittkategorien.

Dette gjelder eksempelvis stisykler som ikke er noe annet enn til lek og moro, eller denne modellen her. Skivebremser er som kjent ikke tillatt i ritt.

Les også: Dette er Specializeds aeroracer

Like fullt, Specialized har tatt for seg sin kjente brosteinsklassiker, Specialized Roubaix, og laget den samme modellen med skivebremser. Sist Roubaix vant rittet med målgang i byen med samme navn var i fjor, da ved hollandske Niki Terpstra.

KONTROLL: En liten kjedefanger sørger for at kjedet ikke detter av kranken når du er på ujevnt underlag.

S-Works er altså toppmodellen, så her er alt det dyreste du får. Full Dura-Ace Di2-gruppe, topphjul og krank fra Roval, ramme med en unik karbon er bare noe vi nevner fra utstyrslisten.

Specialized er også flinke til å få med flere detaljer som passer til det tiltenkte bruksområdet. Setemasten er, aldri så stygg den er, svært velfungerende.

Sett i profil minner den om en gås, så det er ikke vanskelig å forstå hvor navnet Cobl Gobl-R kommer fra. Formen på setepinnen gjør at den fungerer som en fjær, den er altså primært fleksibel i vertikal retning. Tradisjonelt sett vinner vi setepinner som bøyer seg i en bue bakover, noe som ikke er spesielt tråkkeffektivt.

Det er det samme med styretapen, den kommer fra Specializeds egen serie kalt S-Wrap Classic Tape. Kort forklart er det lagt inn ekstra padding i styretapen.

Toppen på styret er også bredere, og gir dermed en større overflate å hvile hendene på.

Alle disse detaljene er langt fra noen selvfølgelighet på sykler, aldri så åpenbare de er.

STYGG: Men effektiv. Setepinnen tilfører sykkelen masse komfort.

STABIL RITTSYKKEL

Med unntak av en mer oppreist sittestilling enn på deres mer aggressive rittmodell Tarmac, er det lite vi synes minner om to forskjellige sykler.

Først superkort om geometriforskjellene. En Roubaix har lengre akselavstand og noe høyere styrerør. Litt mer form som en Harley, mens Tarmac minner mer om en rask Ducati.

Roubaixen vil dermed være mer fartsstabil, men noe tregere i kjappe svinger. Det ene er ikke bedre enn det andre, men aktive rittsyklister liker gjerne de kvikkeste syklene. Like fullt, disse krever også at en tåler å sitte dypt og fremoverlent hele dagen.

Roubaix gir deg en mer avslappet sittestilling, men uten at sykkelen føles særlig mye daffere. Du skal presse den bra hardt i tekniske utforkjøringer før du kjenner forskjellene. Californias redwoodskoger er fulle av snirklete veier med blinde svinger, og det er først når vi kjører med livet som innsats i slikt terreng vi opplever at det går tregere fra sving til sving.

KERAMISKE KRANKLAGRE: Tåler juling og lever lenge, men prisen på sykkelen øker brått med 1000 kroner. Minst. På toppmodellen er det en selvfølge.

Mer enn at dette er en sykkel i en helt annen kategori, en komfortkategori, opplever vi dette som en Tarmac med litt snillere sittestilling.

Vi har kommentert det mange ganger før, og vi tar det opp igjen. Specializeds sykler, enten det er denne eller toppmodellen, oppleves på langt nær som de mest behagelige i sin klasse.

Da vi testet den forrige utgaven av Roubaix satt vi også igjen med samme inntrykk. Sykkelen var fabelaktig god, men var det egentlig så komfortabelt?
Denne modellen er satt opp med 26mm dekk og en setepinne som sluker det meste av dårlig asfalt, likevel opplever vi ikke dette umiddelbart som det mest behagelige vi har kjørt.

For ordens skyld. Sykkelen ble testet samtidig med Specialized Diverge, Specialized Tarmac Expert Disc, Specialized og en S-Works McLaren.

Vi opplevet ikke umiddelbart at dette var den åpenbare brosteinssykkelen av komfortårsaker, men ville hatt den som et førstevalg av sin stabile natur. På brosteinen i Paris-Roubaix må du ofte holde løst i styret og la sykkelen finne sin egen retning.

KLARERT: Specialized garanterer at du kan bruke opp til 32mm dekk, så lenge dekkene er fra dem.

OPPSUMMERT

Specializeds toppmodell av brosteinsklassikeren Roubaix med skivebremser oppleves som en toppracer, men med en mer tilgivende sittestilling. Dette er en sykkel jeg kunne kjørt på fra i morgen av, for trenger jeg egentlig den sittestillingen jeg har på min daglige racer?

Skal du kjøre Paris-Roubaix vet vi det finnes mer komfortable valg. Men hvor mange av oss skal egentlig det?

Har du fet lommebok og har lyst på noe som føles som en toppracer, men som har sittestilling tilpasset de litt mer dødelige av oss, kjør på.

LEKKERT: Bred og fet styretape gjør at det ikke er fullt så galt å holde i styret når underlaget er ujevnt.