Hvorfor er det så stor prisforskjell på sykler med samme utstyrsnivå?

Er den ene sykkelen 50 000 kroner bedre enn den andre, eller er det noen som har lurt seg selv her?

I denne artikkelen tar vi for oss hvordan enkelte gigantiske prisforskjeller kan oppstå.

Butikk versus nett

La oss ta den enkleste forskjellen først. Handler du sykkel i butikk, vil du garantert betale mer for tilsvarende vare kjøpt på nett.

Cannondale, Eddy Merckx og Specialized er eksempler på sykler som selges i din lokale sykkelbutikk slik vi er vant til.

Dette fører til at mellom produsenten og deg skal en norsk importør, kanskje en internasjonal agent, eller butikken du står i ha betalt for sykkelen.

Ser vi på merker som Canyon, Dare eller Fara, selges disse direkte over internett fra merkevaren eller produsenten selv.

Mellom Canyon og deg er det bare en speditør som skal ha betalt for selve leveransen.

Ved å ta bort to ledd i næringskjeden er det lett å forstå at Canyon, Fara og Dare kan selge sine sykler vesentlig billigere enn merker du kjøper i butikken.

Sannsynligvis sitter nettmerkene som driver med direktesalg igjen med mer penger per sykkel de selger, selv om de er rimeligere for oss forbrukere.

Merkevarer bruker penger på utvikling

En stor prisforskjell finner vi også i utviklingskostnader, produkttesting og kvalitetssikring, samt merkevarebygging.

Et stort merke jobber hele tiden med å utvikle nye sykler. De har mange ingeniører og designere ansatt som forsker og prøver og feiler seg fram til hvordan de neste syklene skal være.

Et merke som eksempelvis Specialized er avhengig av å ha sykler som er unike, i tillegg til at de stadig må utvikle nye rammer og konstruksjonsmetoder.

Og skal du utvikle en helt ny sykkelmodell, sitter det gjerne ti mennesker og jobber i tre år før modellen er klar.

Mindre merker som eksempelvis Diamant, Gavia eller tidligere nevnte Fara overlater mye av utviklingen, kvalitetssikringen og prøvingen og feilingen til selve fabrikken som lager rammene.

De kjøper en ramme fra en fabrikk og kan komme med større eller mindre justeringer på et egentlig ferdig produkt. Ofte kan disse rammene som fabrikkene tilbyr være ganske så like som forrige generasjon produkter fra de mest framtidsrettede merkene.

Et eksempel er den norske produsenten Fara. De har arvet rammekonstruksjonen fra premium-merket Factor, mens Factor selv har tatt enda et steg videre.

Ønsker du det aller siste av teknologi må du som oftest være klar for å betale for utviklingskostnaden og risikoen som de store produsentene løper ved å stadig forske på nye løsninger.

På enkelt vis kan vi se at de store merkene er utviklere og produsenter og får fabrikkene til å lage sykler på den måten de har forsket seg fram til.

De mindre merkene er avhengig av å kjøpe et ferdig utviklet produkt. Canyon som direktesalgsmerke tilbyr lave priser, men også det siste innen teknologi og har en egen stab av utviklere og designere.

Men hva er best av de rimelige og de dyre, de høres jo praktisk talt helt like ut?

For å si det enkelt: Du vil sykle like fort på årets toppmodell fra Canyon som en tre år gammel Specialized.

Men der enkelte gjerne kjøper brukt, har nyeste modell stor verdi for andre.  

De bittesmå, nærmest ubetydelige detaljene

Tar vi sykler nærmere i øyesyn finner vi bittesmå detaljer som kan gi store utslag i prisen.

Har eksempelvis sykkelen din styre og stem fra Enve, vil prisen være høyere enn om du har valgt et rimeligere merke. Blir sykkelen bedre med setepinne, stem eller styre fra Enve?

Raskere blir den neppe, men opplevelsen og gleden ved å eie en sykkel med flotte karbonkomponenter er for mange ubetalelig.

På ulike sykler finner vi flere slike forskjeller. Dette er snakk om detaljer som er usynlige for de fleste, men verdifulle for andre.

Felles for slike detaljer er at det gjerne drar opp prisen betraktelig. Verdt det?

Det må du finne ut av selv.

Merkevarebygging koster

Til slutt kommer prisen for merkevarebygging. De store produsentene sloss om oppmerksomheten vår hele tiden.

De er avhengig av å nå bredt med markedsføringen. Skal du telle som produsent av dyre landeveissykler i disse dager bør syklene dine bli brukt av minst ett profflag på høyeste nivå. Dette koster masse penger, men gir også verdifull input til videreutvikling av produktene.

Scott, Specialized, Eddy Merckx, Cannondale og Canyon, eller alle andre merker du ser brukt på tv, bruker alle millioner av euro hvert år på sponsing av profflag.

Lille norske Fara kan klare seg med å gi sykler til noen få norske og internasjonale påvirkere for å oppnå det salget de trenger.

Akkurat hvor skjæringspunktet ligger for når en sykkel begynner å bli dyr, er vanskelig å si.

Hvordan skal vi greie å oppsummere hva som er best?

Vel, vi kan med sikkerhet si at du vil sykle like fort uansett hva slags sykkel du velger, gitt at parametre som vekt og oppsett er noenlunde likt.

Opplevelsen av syklene vil være ulike – men ikke utslagsgivende.

Og til slutt er det bare du som kan definere verdien av en sykkel. Vil du betale 30 000 kroner ekstra for et bestemt merke – go for it.

Vil du heller kjøpe to litt rimeligere sykler av et annet merke, du blir lykkelig da også.

Vondt i låra får du uansett.