Det er en hel haug av ting som skal klaffe når du kjøper ny sykkel. Design, merke, utseende, den må være på lager, riktig størrelse og sist men ikke minst: den må passe.
Det store flertallet av syklister verden over sykler rundt på sykler som verken er riktig type eller størrelse, lykkelig uvitende. Men har du kommet deg hit er det fordi du er vesentlig mer interessert i sykling, trolig lidenskapelig nok til å ville få så mye ut av selve sykkelen som mulig.
Stack og reach er de to viktigste begrepene når vi ser på hvordan sykkelen paser deg og din kropp.
Vi skal forklare enkelt hva dette er innledningsvis, før vi går dypere til verks.
KORT OG HØY: Emma Skjærstad med en tidligere sykkel, som er både kort og høy. Det ga henne en perfekt sittestilling. Foto: Henrik Alpers.
Hvordan forklarer vi stack og reach på en enkel måte?
Stack og reach kan best oversettes som rammehøyde (stack) og rammelengde (reach).
Begge begrepene måles fra selve krankhuset, og her er det enklest å se på bildet på toppen av saken.
Stack, altså rammehøyde, forklarer oss hvor høyt det er til toppen av styrerøret
Reach, altså rammelengde, forklarer oss hvor langt det er frem til toppen av styrerøret.
AGGRESSIV: Jens Voigt brukte alltid sykler med lang reach og lav stack.
Toppen av styrerøret er for ordens skyld der «stemet» på en sykkel festet, altså delen som fester styret til selve sykkelen.
Proffene bruker sykler med lav stack og lang reach. Det betyr at du vil sitte veldig krumbøyd i tillegg til at du må strekke deg langt frem til styret. Dette gjør at du kan sitte aerodynamisk, i tillegg til at du får mye vekt på fremhjulet.
Da kan du også håndtere sykkelen mer aggressivt, det vil si at du kan gjennomføre langt skarpere svinger enn om du sitter mer oppreist.
Men på en proffsykkel kan det fort bli både for langt frem til styret, og du kan kanskje oppleve at du ikke greier å tråkke særlig effektivt i mer enn noen minutter om styret er for lavt.
VIL NED: Dare-syklene til Uno-X er kortere og høyere enn mange andre sykler proffene bruker. Laget kompenserer med lengre stem som også peker mer nedover. Foto: Henrik Alpers.
Mange av dagens racersykler er laget for amatører som faktisk kjøper syklene, og ikke proffene. Det betyr at de gjerne har høyere stack, altså at styret er montert noe høyere. De er ofte litt kortere også, slik at det ikke blir så langt frem til styret.
Ulempen er at de blir marginalt dårligere på egenskapene til en proffsykkel, men gevinsten for vanlige amatører er enorm: Sitter du bedre sykler du fortere. En mer avslappet sittestilling gir deg et mer effektivt tråkk, og du får også bedre kontroll på sykkelen.
FORSKJELLER: Stack og reach i praksis, illustrert og forklart ved hvordan det påvirker sittestillingen.
Hvordan vet jeg hva som er riktig stack og reach?
Vel, dette må du faktisk prøve i en butikk, eller på en racer til en venn eller venninde. Om den aggressive raceren i riktig størrelse er vanskelig å sykle på fordi den oppleves for lav eller lang, og du ikke ser for deg at trening og tilvenning vil hjelpe – er det feil sykkel.
Tilsvarende er det om sykkelen oppleves for oppreist og kort, og at du ikke ser for deg at det kan kompenseres for innenfor rimelighetens grenser.
VANSKELIG Å SE: Forskjeller på stack og reach illustrert ved to forskjellige sykler.
Vi anbefaler at du også leser denne artikkelen om ulike sykkeltyper. Der får du en kort innføring i hvilke sykler som har ulike rammegeometrier.
Det finnes rittracere som er aggressive og det finnes rittracere som har en mer tilgivelig sittestilling for vanlige amatører.
Vi kan også anbefale at du besøker vårt diskusjonsforum, det er helt gratis. Der finner du hundrevis av brukere som deler erfarianger hver dag.
KOMPENSASJON: Reach, altså avstanden frem til styret, kan justeres ved å bruke ulike setepinner eller forskyve setet.
Stack og reach – forholdstall
Forholdstallet mellom stack og reach er ikke hyppig brukt, og er helst for de som er ekstremt opptatt av geometri.
Du kan enkelt finne et forholdstall på stack og reach, simpelthen ved å dele «reach-tallet» på «stack-tallet». Tallet vil variere noe avhengig av størrelser.
For å illustrere forholdstallet på en aggressiv racer som proffene og superamatørene bruker, har vi valgt en Specialized Tarmac SL7. Her ligger forholdstallet fra 1,37 til 1,5, der de største syklene har det største tallet.
På en Trek Domane, en sykkel med mer avslappet sittestilling, får vi et høyere forholdstall. Her varierer tallet fra 1,48 på de minste syklene til 1,65 på de større størrelsene.
I GRENSELAND: Denne sykkelen har maksimert antall spacere som er smart å ha under stemet.
Hvordan finner jeg stack og reach?
Det er vanskelig å finne måle stack og reach på egenhånd, så godt som umulig. Stack og reach må du simpelthen finne på sykkelens geometritabell. Dette finner du på produsentens nettside, eller i butikken.
Skal du kjøpe en eldre sykkel brukt, er et simpelt google-søk måten å finne geometritabelen på.
FOR MANGE: Denne sykkelen har for mange avstandsringer under stemet, flere enn produsenten anbefaler. Det kan i verste fall føre til at gaffelen knekker.
Hva skjer om jeg har feil stack og reach?
Selv om du har en sykkel som ikke er optimal i disse to forholdende kan du fint sykle. Mange syklister sykler der dette ikke har er optimalt. Men i pressede situasjoner, typisk i høy fart, inne i et trangt felt, tekniske utforkjøringer eller på dårlige veier, merker vi fort om dette ikke er riktig.
Er sykkelen for lang får du for lite vekt på styret. Det vil gi deg en markant følelse av en sykkel som går rett frem, aldri så mye den er laget for å være kvikk i svinengene. Årsaken er at du har feil vektfordeling på sykkelen, du får ikke nok «tak» i styret med tilstrekkelig vekt på fremparten til å styre godt.
I DETALJENE: Skandaliserte Floyd Landis' sykkel, med stemet pekende til værs. Hofteoperasjonen hans gjorde at han ikke greide sitte dypt, og BMC ville ikke gi han andre sykler.
Tilsvarende vil mange syklister oppleve at de ikke kommer langt nok frem på sykkelen, og at de ikke kommer skikkelig ned i bukken. De føler at sittestillingen blir defensiv, de klarer ikke få overkroppen skikkelig flat og kjenner virkelig på luftmotstanden når det begynner å gå fort, og de føler at de har en sykkel som svinger tregt.
En proffsyklist som er vant til en sykkel med aggressiv geometri vil kjenne på dette når han setter seg på en sykkel som eksempelvis jeg har.
SVÆRING: 190 centimeter høye Vladimir Karpets trengte ofte større rammer enn produsentene laget. Han klaget således ofte på for «lav og aggressiv» sittestilling, og ubehag. Foto: Cor Vos.
Når har jeg kjøpt helt feil sykkel, eller når er det fare for at jeg gjør det?
Om du må kompensere med lengre/kortere stem, flere avstandsringer, seteplassering eller lignende på en måte som sykkelen ikke er bygget for.
Det er like vanlig å gjøre dette fordi en har kjøpt feil sykkel, som i at en har kjøpt sykkel som er for aggressiv/ oppreist.
FLEKSIBEL: En tidligere sykkel tilhørende verdensmester Anna van der Breggen. Hun tåler å sitte både lavt og utstrakt på sin proffsykkel. Foto: Cor Vos.
Hvordan kompenserer jeg for feil stack og reach?
Så godt som alle syklister gjør individuelle tilpasninger, i form av lengde på stem, lengde på styre, (les mer i egen artikkel), bredde på styre, dybde på styret eller justering av hendler. Alle disse faktorene påvirker hvordan sykkelen oppfører seg. Er sykkelen for lav kan du kompensere med flere avstandsringer, eller «spacere» under stemet, og er sykkelen for kort eller lang kompenserer en med ulike stem-eller styrelengder.
Men dette er altså individuelle tilpasninger, og de kan ikke overstyre sykkelens oppbygning.
Produsentene fraråder eksempelvis maks 30mm fra toppen av styrerøret til bunnen av stemet.
Setter du på et kort stem på en sykkel som er for lang, vil du få en veldig nervøs sykkel. Dette vil du merke svært godt i høye hastigheter, der sykkelen kan oppleves som vanskelig, eller til og med farlig å styre.
STÅLFRES: Cyclocrossproffen Eli Iserbyt freser ned toppen av styrelageret for å få sykkelen lav nok. Foto: Henrik Alpers.
Har det virkelig så mye å si?
Ja – og nei. Noen syklister sykler lykkelig uvitende om at sykkelen deres ikke er optimal. Men det vi ser gang på gang, med syklist etter syklist, oss selv inkludert, er at syklister har det bedre på en sykkel med riktig rammegeometri. De greier å sykle lengre, lenger, de har mer kontroll og de har en helt annen sykkelglede.
Testredaktør Øyvind Aas sykler til daglig på de mest aggressive landeveissyklene en får på markedet. Han har fleksibel muskulatur, og ingen problemer med dette. Undertegnede derimot har gått gjennom flere prolapser og er stiv i setemuskulaturen fra naturens side, og greier ikke disse syklene, selv om jeg gjorde det tidligere.
UMULIG Å SE: Undertegnedes sykkel. Den er både høyere og kortere enn vanlige racere, og custombygget etter ti års prøving og feiling med ulike racere. Foto: American Adventure Cycling.
Jeg har i dag to sykler, en racersykkel med en noe høyere front enn en typisk Tour de France-racer, og en gravel med custom geometri. Denne er både kortere og høyere enn normalt.
Så er det opp til deg å velge. Vi fraråder å kjøpe det du har sett på tv i en antagelse om at du vil sykle fortere, om du ikke greier å sykle på sykkelen. Det viktigste er at du sitter godt, det er den største betingelsen for toppfart og utholdenhet.
MYK MANN: Testredaktør i Landevei, Øyvind Aas, er fleksibel i muskulaturen. Han kan velge og vrake i aggressive proffracere. Foto: Privat.
