Ville øyeblikk fra Flandern rundt

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i 2019, men er republisert til glede for både nye og trofaste lesere av Landevei.

En ufrivillig seier i Oude Kwaremont

Før start i Flandern rundt i 1939 parkerte verdensmester fra 1934, Karel Kaers, bilen sin på toppen av hellingen Kwaremont. Han hadde ingen planer om å fullføre rittet, ville bare teste beina for å se at han var i rute mot målet: Paris-Roubaix.

Kaers ble regnet som for tung til å hevde seg i «De Ronde», til tross for at ruten ikke inneholdt mange bakker på den tiden. Da treneren hørte om planen til Kaers, fikk han noen til å fjerne bilen. Dermed fantes det ingen fluktrute for Kaers, men det visste han ikke.

På vei mot Kwaremont rykket han for å gi seg selv en skikkelig test før han satte seg i bilen. På toppen sto derimot ingen bil, og i forfjamselsen fortsatte han.

Over neste stigning angrep han på nytt. Et fåtall ryttere maktet å henge på, men dem beseiret han i spurten. Det hadde kostet alt han hadde av krefter, og ødela for målet om å vinne Paris-Roubaix påfølgende helg, der han ble nest sist.

Eddy Merckx utallige seiere

I 1975 ønsket Merckx seg et grusomt vær for å slå tilbake etter en årrekke med nederlag i Ronde van Vlaanderen.

Og Merckx fikk oppfylt ønsket sitt, med isende vind og sludd. Dessuten hadde han en ny plan, å angripe så tidlig som mulig.

Han skulle gå til i Oude Kwaremont, over ti mil fra mål. Bare Frans Verbeeck hang seg på, mens resten av feltet forsvant bak dem.

Dessverre for Merckx var styrkeforholdet mellom ham og bruddkameraten tydelig, slik at han selv endte opp med å gjøre all jobben. Verbeeck fulgte tappert med over alle hellingene, men måtte gi tapt da Merckx rykket på den siste mila – Kannibalen hadde tapt nok spurter i Ronde.

«Merckx tråkket fem kilometer i timen for raskt for alle oss andre», sa Verbeeck utmattet i målområdet.

Freddy Maertens og Roger De Vlaeminck

I 1976 valgte Freddy Maertens å bytte sykkel før Koppenberg, for å ha en sykkel med utvekslinger som var bedre tilpasset hellingene – rittets korte brosteinsbakker.

Sammen med Roger De Vlaeminck tok han igjen og kjørte fra lederen Eddy Merckx. De to fortsatte alene i tet, men dommerbilen kom opp på siden av Maertens:

«Du er disket!»

Det var ikke lov til å bytte sykkel med mindre den var ødelagt. Maertens nektet å stanse, men det virket også opplagt at det ikke var noe å hente på å klage til juryen. Det var 60 kilometer til mål.

De Vlaeminck kunne neppe holde unna alene. Et forslag ble ropt ut, penger nevnt, en avtale gjort.

De siste milene tauet den diskede Maertens sin konkurrent De Vlaeminck til mål. På oppløpet gikk De Vlaeminck til og vant. Og Maertens ble ganske riktig disket, men i Ronde-museet i Oudenaarde er han oppført som moralsk vinner.

Det spørs hva De Vlaeminck synes om det.

Jesper Skibby fikk sykkelen overkjørt av dommerbilen

I 1987 ledet danske Jesper Skibby på vei inn i Koppenberg. Han var fullstendig utmattet. Møtet med brosteinen og den begynnende hellingen fikk ham til å sjangle med sykkelen.

Det endte med at han smalt i bakken. Bak Skibby fulgte en arrangørbil, og like bak det igjen hovedfeltet. Hva skulle sjåføren gjøre? Om han ikke kjørte videre, ville han sperre veien for hovedfeltet.

Av alle dårlige alternativer valgte han å kjøre over Skibbys sykkel, mens en tilskuer måtte hoppe opp i skråningen for ikke å bli meid ned. Det gikk 15 år før en restaurert utgave av Koppenberg igjen var en del av Ronde.

Cancellara, Boonen og motordoping

I 2010 gnistret det i monsterduellen mellom generasjonens to største klassikerryttere opp Muur van Geraardsbergen, Tom Boonen og Fabian Cancellara. De to hadde stukket avgårde opp Molenberg-hellingen.

På vei opp Muur tok Cancellara teten. På de siste meterne opp mot kirken som troner på toppen fikk Cancellara luft mellom seg og Boonen, og på flatene inn mot mål holdt han unna.

Men – konspirasjonsteoriene kom raskt – hadde vi vært vitne til mekanisk doping?

Hadde det ikke vært mistenkelig during fra sykkelen til Cancellara? Hadde han ikke gjort en unaturlig girbevegelse før han «kjørte» fra Boonen? Og hvorfor byttet han sykkel så mange ganger underveis?

Spekulasjonene var mange. Det resulterte både i at UCI begynte å skanne sykler på jakt etter skjulte hjelpemidler, og at Cancellaras rykte bærer med seg denne mistanken.

Tom Simpson ble bedt om å dele seieren

I 1961 sto Ronde mellom den italienske spurtkongen Nino Defilippis og Tom Simpson, han som siden møtte sin skjebne på Mont Ventoux.

En kilometer fra mål gikk Simpson til. Defilippis fulgte lett på hjulet, og 300 meter fra mål virket Simpson å være tom for krefter.

Defilippis gikk til, fikk ikke med seg at Simpson tok hjulet hans, og idet italieneren så seg over venstre skulder for å bekrefte at Simpson var distansert, var han ikke å se. Simpson hadde i samme sekund gått mot høyre og kastet sykkelen over målstreken før Defilippis.

Italieneren mente etterpå at målstreken hadde vært utydelig og hadde dessuten en rekke andre unnskyldninger.

Til slutt spurte han Simpson om de ikke skulle dele seieren, men det kom ikke på tale.

Simpson ble første brite som fullførte Ronde, og også første vinner.

Alexander Kristoff vinner Flandern rundt

Var det ett ritt Alexander Kristoff ønsket å vinne, var det Ronde van Vlaanderen.

«Flandern rundt er for meg det største rittet på kalenderen.»

I 2015 satt han på halen av favorittgruppa da Nelson Oliveira angrep. Niki Terpstra fulgte på, men også – overraskende nok – Kristoff.

Han hadde ikke sett så sterk ut i starten av rittet.

«Jeg slet virkelig på den første brosteinsstigningen … jeg var ferdig om de andre kjørte fortere enn det de gjorde.»

Isteden var det Kristoff og Terpstra som dannet tetduoen der Oliveira ikke maktet å henge med. I duellen som fulgte mellom nordmannen og Terpstra, var det Kristoff som kunne juble.

Den 99. utgaven av rittet ga første norske seier, det sier noe om prestasjonen.

Monumentene

Historiene fra Ronde van Vlaanderen er hentet fra boken «Monumentene» av Geir Stian Ulstein. Forfatteren har selv syklet traséene i sykkelsportens fem viktigste endagsritt og gravd dypt i historien om rittene som både proffer og sykkelfans setter høyest.

Boka kan bestilles her.