Susanne Andersen vant NM gateritt 2023

– Det var kjempekjekt, sier hun til Landevei.

– Og kudos også til Sandnes som klarer å arrangere til tross for at de har hatt utfordringer. Kjekt at det likevel blir så bra.

Uno-X stilte til start med Andersen, Amalie Lutro og Mie Bjørndal Ottestad, og trioen kjørte offensivt.

I siste halvdel lå Lutro lenge foran, først sammen med Vibeke Lystad, deretter alene.

Andersen sier hun «håpet Amalie skulle vinne, siden hun hjelper oss mye resten av året».

– Så støtet jeg meg opp til Amalie og tenkte vi kunne kjøre sammen, men da var hun ganske sliten allerede. Så kom Nora seg opp også og da kom fort resten av feltet også. Da startet vi litt på scratch igjen.

Og da gikk det mot en spurt, hvor Andersen viste lovende takter.

– Jeg vet jo hva jeg skal gjøre i spurten, men så er jo Nora og Pernille [Larsen Feldmann] raske.  Samtidig kom jeg med ganske stor fart bakfra, og visste at det var vanskelig å komme forbi. 

Dermed kunne Andersen juble for sitt andre NM-gull i gateritt i seniorklassen.

Kragebein til besvær

Det siste året har utvilsomt vært av det krevende slaget for 24-åringen fra Stavanger.

NM-fellesstarten i Skogn i juni i fjor var bare noen kilometer gammel da Andersen veltet og brakk kragebeinet.

Et par måneder senere var hun tilbake i konkurranse, men veltet igjen. Og brakk kragebeinet.

Og som om det ikke var nok brakk hun kragebeinet igjen, i Nokere Koerse i mars i år.

Men operasjon og plate i skulderen gjorde at hun likevel klarte å stille til start i både Flandern rundt og Paris-Roubaix – hvor hun faktisk var ganske nær å gjøre det helt store.

Om kragebeinet var ferdig med å gi henne trøbbel? Nei.

– Jeg fikk hull i arret etter kragebeinsbruddet og måtte på antibiotika, forteller hun.

– Det skjedde etter hvile etter klassikerne. Og i samme periode fikk jeg en betennelse i kneet. Det var mye greier som ikke stemte helt.

– Men hull i arret, hvordan i all verden skjer det?

– Jeg er også litt usikker, men hvis det har vært litt bakterier under i huden, i det de lukker, som ikke er aggressive, så kan det ta lang tid før det synes, men da har det ikke grodd under, så jeg fikk bare to kjempesmå hull.

– Det høres jo ikke helt bra ut?

– Du kunne heldigvis ikke se helt ned til platen, for det kunne vært veldig alvorlig, for det er stor betennelsesrisiko. Da måtte jeg tatt ut platen, så det var ganske panikk på legetimen når jeg helt casual sa jeg hadde fått to hull i arret. Jeg tenkte ikke noe over det. 

Høydeleir og formstigning

Siden den gang har det heldigvis gått litt oppover. To ritt i Frankrike, med «katastrofeform» fikk i gang konkurransebeina igjen, før Vuelta a Burgos og RideLondon Classique fulgte.

Sistnevnte riktignok med en voldsom velt da.

– Jeg stupte jo over styret og tok salto flere ganger. Jeg har slitt litt etter den krasjen, for jeg slo korsbeinet ganske hardt. Det er litt småting hele veien, sier hun – og smiler.

Men: Formen er på riktig vei, noe fredagens ritt var en indikasjon på.

– Jeg har nettopp vært på høydeleir i Livigno. Jeg har vært litt opp og ned nå de første dagene, som er vanlig, men nå føler jeg meg veldig bra. Jeg tror det kommer til å bli veldig bra mot de store rittene som kommer.

Først kommer altså NM-fellesstarten søndag.

Deretter venter Giro d'Italia Donne, før sommerens vakreste eventyr står for tur: Tour de France.