Carl Fredrik Hagens umulige bronsemedalje

Nå stilte verken Edvald eller Amund i helgen, men det er flere av proffene som på papiret burde ha en bedre sjanse.

Men like fullt, Hagen er igjen i finalen. Og han er i finalen for mer enn en bronsemedalje.

– Umiddelbart er jeg skuffet over ikke å vinne NM når det er så nærme, men samtidig kommer jeg ingen vei av å grave meg ned, sa han til landevei.no etter målgang.

På Ringerike satt Hagen mutters alene. Han hadde så godt som null hjelp av noen, utover de som sto i langesonen. Uno-X hadde 16 mann på start. Coop og UAE hadde ti tilsammen. Joker hadde også ti og Riwal hadde tre.

Carl Fredrik Hagen hadde seg selv.  

– Jeg er en ensom ulv og klarer å ta en pallplass i det feltet her, med sterke navn og sterke lag. Men jeg fikk pulverisert feltet med noen angrep selv om bakken ikke er så lang, sier han.

I år som i fjor gjør han det samme. Han er så godt som usynlig helt til det er to runder igjen. Han er iskald, og er ikke med på noe som helst av angrep før helt mot slutten. Helt motsatt av for eksempel Alexander Kristoff, som hadde et fånyttes og litt hjelpeløst bruddforsøk halvannen time før mål.

Så setter han seg foran i den harde Reinebakken, sprenger feltet såpass at det er mindre på toppen enn før klatringen startet. Og på det tidspunktet, når mange er så slitne at de bare gir opp, og noen fortsatt tror det kan gå å ta en medalje, er feltet langt tynnere.

Der setter han seg i feltet igjen og venter til siste runde. Og mens Uno-X og Coop/UAE har hver sin mann foran, kjører han seg til det han vet blir finaletrioen.

Der kjører Bystrøm, mens Jonas Iversby Hvideberg ikke trekker en meter.

– Jeg tenker at vi kjemper om pallen, vi kan ikke stoppe opp. Det blir for teit, stopper vi vinner vi hvertfall ikke rittet, forklarer han da vi spør om han vurderer å droppe hele greia når ikke alle bidrar.

Og når Sven Erik Bystrøm angriper, og Jonas Iversby Hvideberg fortsatt sitter på hjul, for med fem lagkamerater lengre bak trenger ikke han gjøre noe for å holde farta oppe, tetter Hagen selv luka.

– Jeg tetta luka fordi jeg ville vinne. Jeg tror at hvis jeg hadde på en topp timet avslutning kunne jeg fått en bedre plassering. Men det går på timing, det går på rutine og det går på det å måtte tette luka til Sven i den siste bakken.

Nå har han brukt mye krefter – og nå kommer Hagens nemesis: Han sitter der med to andre favoritter, som begge er bedre avsluttere. Da er han i praksis sjanseløs, angrepet i Kirkebakken holder ikke.

For som han sier det selv, dette handler om to ting.

– Bakken er for kort til at jeg kan opparbeide meg en luke og gå solo, og det er grenser for hvor mye watt jeg kan produsere i to minutter. I spurten mangler jeg jeg simpelthen spurt, en ordentlig spurt. Der er Sven bare bedre enn meg, forklarer han.

Og om vi spoler litt mer enn ett år tilbake i tid, for når det ikke er korona går NM i juni, ser vi at akkurat det samme skjedde.

Carl Fredrik Hagen skapte en finale som så nesten identisk ut, og igjen satt han med to bedre avsluttere, Amund Grøndahl Jansen og Andreas Leknessund. De to gjorde opp om seieren, mens Hagen kjørte inn til bronse.

– Før start, skulle du rangert oss i spurtegenskaper, er jeg ganske sikker på at du ville satt meg på tredje plass bak Jonas og Sven, om du skulle skrevet en artikkel på landevei.no. Sånnsett er det ikke resultatet en bombe, men jeg er litt skuffa, sier han.

Like fullt, Carl Fredrik Hagens bronsemedalje mener vi er så godt som hundre prosent uttelling i helgens NM, gitt Hagens egenskaper.