Rivaliseringen mellom Jacques Anquetil og Raymond Poulidor oppstår under det franske mesterskapet i Rouen i 1961. At det er Poulidor som blir mester på landeveien, og ikke Anquetil, er vondt å akseptere for byens store sønn. I Rouens gater har han vokst opp, og på åkrene i Quincampoix har han tilbrakt store deler av barndommen med å plukke jordbær. Arbeidet er hardt, men gutten klager aldri uansett hvor vond ryggen måtte være. Å kunne tåle smerter er en egenskap som skal komme godt med når han først får oppdaget sin store lidenskap for sykling. I fem timer kan han sitte i bukken bak mopeden til treneren André Boucher, uten noen gang å reise hodet. Beina til Anquetil tikker opp og ned som en metronom, resten av kroppen forblir ubevegelig. Det er ikke uten grunn at folk kaller ham for «Monsieur Chrono». Han er en tempospesialist verden aldri har sett maken til. Syklingens «lille Mozart» håndterer sykkelen på et vis som ikke er mulig å forstå. Presis og effektiv i kjørestilen, stilfull og elegant i væremåten. Med høye kinnbein og aristokratiske ansiktsuttrykk minner han mer om filmstjerne enn syklist. Anquetil er selve personifiseringen av det moderne Frankrike på 1960-tallet, som opplever sosial og økonomisk fremgang.

Les også: Lysefjorden rundt