Den gamle syklisten som gnager seg opp et fjell som om det var det siste han skulle gjort her i livet er en slags hellig gral. Når vi er på sykkeltur i utlandet og møter en av disse karakterene på en gammel stålsykkel, uten hjelm, i en utvasket trøye fra et lag du aldri har hørt om, prater vi om denne gamlingen de neste timene. Og tenker på hvordan han har slitt seg gjennom vær og uår i hele sin levetid, både av og på sykkelen. For syklister knytter bånd ved å slite seg opp fjell, både faktiske bakker og i symbolske handlinger. 

Les også: Mont Ventoux – vår reise til månen

Det er like stor ære å slite seg opp fjellet enten du er i god eller dårlig form. Det er enda større ære å slite seg opp det samme fjellet i en tilstand av umulighet. Du fortjente like mye kudos da du gjorde det som overvektig nybegynner, som siste gang før du blir for gammel. Og tilsvarende mye kudos for alle de andre gangene i mellom de to tilstandene, for det er det vi gjør. Noen ganger for å måle krefter mot oss selv, noen ganger for å måle krefter mot helter på hestedop fra svart-hvitt bilder med fransk undertekst. Det er mange bakker som skal klatres i en livslang reise for å selv bli den gamlingen hvis tidslinje skal krysse dagens unge en gang i fremtiden. 

Pompøst nok? Tro meg, jeg kunne holdt på i timesvis, og ment det. Men så kom sjefen min inn en dag, jeg har sjef selv om jeg er redaktør, og sa jeg måtte forholde meg til el-sykler. Han brukte akkurat det ordet, forholde. En klar ordre, med frihet under ansvar. Transport-, terreng-, og bysykler med elmotor er for lengst etablert som hyllevare i en sportsbutikk, selv om det tar litt lenger tid i Norge enn i resten av Europa. Men el-sykler er med på å holde liv i en bransje som faktisk sliter, og den siste skansen som står for tur er landeveissyklene. Og dette har jeg altså fått beskjed om å forholde meg til. Selv om en landeveissykkel med el-motor torpederer det gode slitet. 

Men hva er en landeveissykkel med elmotor egentlig godt for? Om du har fysikk til å krølle deg over en konkurranseracer er det trolig nettopp for å konkurrere på landeveien, og da skal du i hvert fall ikke ha motor (enkelte proffer er unntaket her). Om det så er motsatt, at du har begrensninger i fysikken som gjør at du trenger denne motoren, da får du aldri brukket deg over en landeveissykkel. Og så har du 80-åringen, han som tidligere i teksten kanskje var 70, vil han egentlig sykle sammen med andre 70-åringer, når han må ha motor for å være med? Finnes det ingen ære i å tenke at «dett var dett», og fortelle røverhistoriene ved foten av Stelvio i stedet for på toppen? Ja visst kan jeg se for meg at det er gøy, det må jo være fantastisk å få følelsen av å kjøre ned Alpe d’Huez selv om en tråkker oppover. Men da kan man vel heller kjøpe motorsykkel?

Les også: Vår test av trådløse øreplugger

Har jeg prøvd det? Ja. Har jeg prøvd det mye? Nei. Men må jeg prøve mengder med heroin for å være sikker på at det ikke er min greie? 

Men så har du det sjefen min sier:   

Med unntak av proffsyklistene, har de aller fleste syklistene ulike hatter, langt flere enn visse presidenter. Jeg er like mye pendler som jeg er landeveissyklist, det hender jeg konkurrerer, jeg har krysset land og kontinenter i eventyrstil, jeg sykler på grus og jeg sykler av og til rulle. Slik er det med ganske mange av oss. Og om du til daglig konkurrerer i masterklassen, bor fire mil unna jobben og gjerne kunne tenke deg å pendle til kontoret litt raskere og enklere enn med en vanlig sykkel, hvorfor i all verden skulle du henvise deg selv til en hybrid med flatt styre og oppreist sittestilling? Er du i en familiesituasjon der du får audiens av din mann eller kone til å kjøpe en rask elsykkel i stedet for bil nummer to, hvorfor skulle da denne modellen være en terrengsykkel med knastedekk og demper, som du verken har kompetanse, restlager eller utstyr til å fikse? Er du landeveissyklist, hvorfor skulle du da velge en treg sykkel til transport? Vi kan fortsette videre med å ta for oss ulike typer sykler, altså da ulike typer av landeveissykler. I bladet kan du lese mer om kategoriseringen av de ulike typene. En rekke av disse kategoriene har en geometri som gjør at 80-åringen fint kan sykle på dem, og da gir det også en slags mening. Jeg har ingen rasjonelle argumenter mot el-syklene, selv om de følelsesmessige innsigelsene er mange. Og ja, en elsykkel til transport står på en slags tentativ ønskeliste, høyere opp enn enda flere konkurransesykler. 

Les også: Den store viljestyrkeprøven

Så hvorfor tar jeg opp det her? Jeg lover at vi kommer til å ta for oss landeveissykler med el-motor, hva det er, hvordan de oppleves, hvordan markedet ser ut og hva vi mener om dem. Og ja, det kommer til å gjøres med glimt i øyet, og nei, det kommer ikke til å latterliggjøres på noe som helst vis. Vi skal være rasjonelle, og det skal være en grundig redegjørelse av hva markedet har å by på.  

Jeg er for el-sykler, absolutt, selv om jeg kanskje ikke helt ser for meg at ritt-racerens sittestilling gjør den særlig egnet verken til de som trenger eller vil ha el-motor. Og om du skulle være usikker, Landevei er fortsatt bladet for deg som er aller mest opptatt av din egen motor, der speilbildet av et skinn av en 70-åring er det du ser aller mest frem til.

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel