Gent-Wevelgem er en ekte klassiker. Rittet begynte som et amatørritt i 1934, og har vært arrangert årlig unntatt et opphold under annen verdenskrig. De første utgavene gikk på høsten, så ble det flyttet til Het Volk-helgen (vi vet alle sammen at en gang het Het Nieuwsblad Het Volk).I sin omskiftelige tilværelse ble det så igjen flyttet, og flyttet igjen; det var noen år at det var henvist til snaue tjue mil i midtuka mellom Ronde van Vlaanderen og Paris-Roubaix. Nå er det orden i sakene og på søndag serveres vi full World Tour-distanse på 251 km. KEMMELBERG: Bred kneføring, brostein, krigsgraver, og god utsikt. Foto: Kristof RamonRittets definerende hovedutfordring heter Kemmelberg, et beist av en kolle i Heuvelland vest i Flandern. Den ble kvernet til det ukjennelige i 1918, men i dag er det restaurant på toppen, fint turterreng og fremdeles god utsikt til markene omkring. For ikke så lenge siden syklet man opp på brostein og utfor på brostein også, 20%, rett fram. En vanvittig akselerasjon. Ryttere kunne skade seg noe fryktelig.Kirsti Ruud (NCF og IF Frøy Elite) syklet i 2009 gamletraseen over Kemmelberg i et nå nedlagt UCI-ritt som het GP Stad Roeselare: "-Jeg var livredd rett og slett. Du vet den følelsen du får etter at du nesten har tryna, men klarer å redde deg inn så vidt? Det er vel det adrenalinkicket mennesker får når de unnslipper døden." I dag brukes en langt mindre farlig svingete asfaltert bakke for å komme ned til flatlandet igjen. Kemmelberg og en nabokolle forseres vanligvis to ganger. Det er andre berg i traseen også, det første nå for tiden i Frankrike. Men før man kommer til bergene er det flatt. Fra Gents forsteder øst i Flandern tar man først turen vestover mot Nordsjøkysten for å få litt vind på seg. VIFTELAND: De Moeren, Belgias lavestliggende område, ned mot 3 m under havnivå. Foto: Kristof RamonTilbake i innlandet etter 13 mil i vinden kommer så bakkene. De er konsentrert slik at det enda er tre mil til mål i Wevelgem etter den siste. Derfor regnes rittet gjerne som en klassiker for spurterne. I moderne tid finner man da også navn som Abdujaparov, Cipollini (3), Steels, Freire, Hushovd, Boonen (4), Boasson Hagen, Degenkolb og Sagan blant vinnerne.Vinden gjør imidlertid sitt til at det like gjerne går brudd som holder. Greg Van Avermaet vant fra en liten gruppe i 2017, og da Edvald vant i 2009 spurtslo han hviterusseren Aljaksandr Kutsjynski etter at de stakk fra et 30-mannsbrudd som hadde formet seg allerede etter 20 km. GJENNOMBRUDDET: Edvald spurtslår Aljaksandr Kutsjynski, Gent-Wevelgem 2009. Foto: CorvosEdvald kan vinne igjen han, og se også etter Bystrøm, Kristoff og Halvorsen. Det begynner å bli dybde i den norske klassiker-ekspertisen. Gent-Wevelgem er også et kvinneritt på øverste nivå, så se etter nordmenn der også: Danske Team Virtu med Moberg kan sidevind, og Heine og Andersen hos Hitec Products-Birk Sport skulle også være i stand til å bite fra seg. LUCA PAOLINI: Hvitt sportspulver vinner, benvarmerne er festet med sikkerhetsnåler utenpå buksene, og stilpolitiet kan gå og legge seg. Foto: Kristoff RamonI 2015 tok Gent-Wevelgem undertittelen In Flanders Fields, og man gjorde seg stor møye med å markere at det da var 100 år siden første verdenskrig. Blant annet la man traseen gjennom Ieper, i krigshistorien mer kjent under sitt franske navn Ypres.2015-utgaven ble også det nærmeste et sykkelritt kan komme det komplette kaos. I vindkast over 20 m/s blåste ryttere av veien og ned i diker, og til slutt, i sin store siste sesong, høy på coke og lav på piller, kom først til mål Alex Kristoffs skjeggete løytnant Luca Paolini. Galskapen, inklusive Geraint Thomas' spektakulære kollbøtte i vinden, finner du på Youtube. DET ER VAKKERT i Ieper/Ypres, hundre år senere. Her er John Degenkolb og Greg van Avermaet på vei over rådhusplassen i 2017. Foto: Kristof RamonI 2016 rammet tragedien rittet da belgiske Antoine Demoitié døde. Demoitié gikk ned i en massevelt og en av motorsyklene i rittet klarte ikke å stoppe i tide. Dødsfallet tok lufta ut av det årets nyvinning.  PLUGSTREETS: Siden 2016. Foto: Kristof RamonNyvinningen var tre seksjoner "halvtett" vei, i løypa plassert mellom de to turene opp Kemmelberg. Dette er de såkalte "Plugstreets", oppmarsj- og forsyningsveier anlagt av de allierte styrkene under første verdenskrig. Navnet er en engelsk forvanskning av byen Ploegsteert og den tilliggende skogen som veiene ligger opp mot. Etter harde kamper i 1914-15 ble dette en stille del av fronten, der avdelinger gjerne ble forlagt for å hvile. Disse tettpakkede og oljede grusveiene er et distinkt og lett gjenkjennelig tilskudd til Gent-Wevelgems egenart. Vi gleder oss over Plugstreets og minnes Demoitié, død av skadene han fikk in Flanders fields. SOM VALMUENE på det sydlige Flanderns mange krigsgravplasser bøyer sykkelfeltet seg for vinden, og i vindstille kulverter kan man sjekke skaden gjort. Foto: Kristof RamonFlandern er kornvalmue-land. Disse røde blomstene, poppies på engelsk, vaier i brisen. Valmuen har siden første verdenskrig vært symbolet som minner om de som har gitt sitt liv for Det britiske samveldet. Gent-Wevelgem - In Flanders Fields har hentet sin få år gamle undertittel fra et dikt fra fronten. Forfatteren var medisinsk offiser og la merke til hvor fort valmuene vokste til omkring de ferske gravene til kameratene.In Flanders Fieldsav John McCrae, de canadiske ekspedisjonsstyrkene, mai 1915In Flanders fields the poppies blowBetween the crosses, row on row,That mark our place; and in the skyThe larks, still bravely singing, flyScarce heard amid the guns below.We are the Dead. Short days agoWe lived, felt dawn, saw sunset glow,Loved and were loved, and now we lieIn Flanders fields.Take up our quarrel with the foe:To you from failing hands we throwThe torch; be yours to hold it high.If ye break faith with us who dieWe shall not sleep, though poppies growIn Flanders fields.