Etter åpningen av Sola Arena høsten 2021, er det å kjøpe banesykkel mer aktuelt enn noen gang for norske syklister.
Men banesykler skiller seg ganske kraftig fra landevei- og gravelsykler. Hva er egentlig viktig å se etter, når man skal ha seg en sykkel til å druse rundt på Sola Arena?
En banesykkel har ikke gir, og den har heller ikke bremser. I stedet har de fastnav, som vi si at om hjulene går rundt, går pedalene rundt. På en bane sykler du tett på et lite areal, om noen hadde hatt bremser ville det blitt uhorvelig mange velt. I tillegg sykler du i praksis rett frem, behovet for nødbremsing ved hull eller krappe svinger er jo ikke til stede.
Dette er en banesykkel
Høyt krankhus, for å unngå at pedalene slår i parketten
Korte krankarmer, for rask frekvens
Styre uten hendler
Aggressivt sete-og styrerør
Ingen gir
Ekstra kraftig kjede
Spesialdekk for bane, med tynn gummi
Felger etter ønsket kjørefølelse, oftest høyprofilshjul
Ramme med stor diameter på rørprofiler for ekstra stivhet
Akslinger festet med grove muttere
Men det er ikke bare mangelen på gir og bremser som er litt rart. Kjedet er så stort og kraftig at de fleste kaller det kjetting. Kjedene er også helt tørre, et oljet kjede ville raskt griset til parketten. Skal du eventuelt ha noen form for glidemiddel på kjedet, må du bruke en spesiell tørrvoks.
Det siste vi legger merke til rent utstyrsmessig, er at styret ikke har hendler. En skulle kanskje tro det er umulig å ha henda oppå styret og at de vil gli ned, men det er nesten så det er mer behagelig enn på en landeveissykkel. Ettersom vi ikke skal bremse, får vi et solid og ergonomisk grep.
For å lære mer om banesykler, tar vi en prat med May Britt Våland. Hun er en av våre mest meritterte banesyklister. Hun har blant annet VM-bronse og en 9. plass fra OL på merittlisten, og hun er ofte å finne som trener og instruktør i hallen.
ERFAREN: May Britt Våland er en av våre sterkeste banesyklister gjennom tidene. Her trener hun ungdom-og juniorsyklister.
På Sola Arena har hun med seg to sykler. Den ene ser ut som en temposykkel, mens den andre ser ut som en vanlig landeveissykkel, bortsett fra mangel på gir, bremser og hendler. Jo mer vi titter på dem jo mindre kloke blir vi. Hva trenger vi, hva koster de, hva skal vi ha og hvorfor?
Hun viser frem en custombygget titansykkel, vi kan kalle den for en allround-sykkel. Den kan like fint brukes til sprintøvelser som distanse.
– Dette vi ser her kan vi kalle en allroundsykkel. Til forskjell fra en vanlig landeveissykkel er de mer aggressive. Seterøret er rettere, gaffelen er mer aggressiv, vi sier at den har «mindre rake». Det betyr at den har en litt brattere vinkel.
– Men hva betyr det i praksis?– Hva legger du i aggressiv?
Aero: Argon-sykkelen er en moderne banesykkel, med fullt fokus å god aerodynamikk.
– Styret er lavt, så du må lene deg langt ned.
– Men hva betyr det i praksis?
– Det vil opplevdes som at den er kjappere å styre. Du er mer frempå i sittestillingen, for det skal jo gå fortere på en bane. Du vil ha hoftene mer frem for å få mer trøkk i pedalene. Du skal ikke sykle i 12-15 mil, de aller lengste baneøvelsene er på 40 kilometer. Du hadde ikke orket å sykle langtur på en sånn sykkel. Eller, du hadde orket det, men det ville ikke vært særlig behagelig.
– Blir de ikke litt vimsete?
– Nei, du merker ikke det inne på en bane. Du må ha en sykkel som kan reagere fort. Alt skjer så fort på en bane, at du ønsker å sitte aggressivt. Du vil heller ikke sitte oppreist, for da kjenner du at du har høy luftmotstand, og at du ikke får brukt kraften fra hoftene.
– Er det flere forskjeller i geometrien?
– Ja, krankhuset er litt høyere over bakken. Det er for at ikke pedalene skal slå nedi parketten. Når du sykler oppreist i svingen, ville en vanlig landeveissykkel slått nedi gulvet. Det er heller ingen som har lengre krankarmer enn 170 mm. De som sykler tempoøvelser tenderer også mot enda kortere krankarmer, for å få bedre aerodynamikk.
Robust: Sebastian Kartfjord viser stolt frem en av nesten 200 «Sola Sprint. Utleiesykkelen er laget for å tåle juling, men den er skikkelig god å sykle på.
– Du har med deg to sykler i dag, den andre ser litt mer ut som en temposykkel. Betyr det at du ideelt sett skal ha to sykler, om du kjører mange forskjellige grener?
– Geometrien på de to rammene er ganske like, noen ganger er de helt like. Noen vil kanskje ha et klassisk utseende på sykkelen, mens andre vil ha et mer aerodynamisk utseende. Men du kan faktisk bare bytte cockpit på aerosykkel, og så kan du bruke en aero på alle mulige øvelser.
May Britt forklarer videre. De aller fleste som kjøper banesykkel i dag, har bare en sykkel til alle øvelser. Men siden aerodynamikk er viktig innendørs, er nesten alle sykler som selger aerodynamisk optimalisert. Noen av dem kommer med tempostyre, noen med vanlig styre, men du kan fint bygge. Det er kun de som satser på alle de ulike øvelsene som har to sykkeltyper. De to typene er altså i utgangspunktet like, det er kun styret som i prinsippet er forskjellig.
«De aller fleste som kjøper banesykkel i dag, har bare en sykkel til alle øvelser.»
Tusenkronersspørsmålet er selvsagt hva jeg skal se etter når jeg kjøper sykkel. Jeg liker jo klassisk utseende, men kanskje noe som ser aerodynamisk ut er best? Jeg sier jeg vil ha en customsykkel av stål, og hun nikker anerkjennende.
– Da kjøper du det, eller så kan du kjøpe en rimelig sykkel laget av aluminium. Du må absolutt ikke kjøpe karbonsykkel. Har du en rimelig sykkel kan du kanskje kjøpe bedre hjul etterhvert, da har du en sykkel som holder i massevis.
– Kan jeg sette tempobøyle på en allroundsykkel, så jeg slipper å bytte hele styret eller ha en sykkel til?
– Ja det kan du fint gjøre. Bare husk at du uansett må forholde deg til regler for hvordan sykkelen settes opp, så det kan bli noen justeringer.
Robust: Sebastian Kartfjord viser stolt frem en av nesten 200 «Sola Sprint. Utleiesykkelen er laget for å tåle juling, men den er skikkelig god å sykle på.
– Men de som konkurrerer mye, ender de alltid opp med to sykler?
– De har ofte bare en sykkel. Men de som blir litt eldre og vil gjøre dette på et høyere nivå, de ender ofte med ganske mange «klinger og cogs». Det blir litt skifting av gir. Kjører jeg trening til 2 000 meter, har jeg gjerne tre forskjellige gir.
– Kan du forklare oss kort hva dette med gir innebærer?
– Det handler om at du har forskjellige gir til forskjellige øvelser. Jeg har alt av klinger og cogs, eller tannhjul om du vil, i en mappe, slik at jeg lett får med meg det nødvendigste. Utleiesyklene har for eksempel 46/18. Om vi refererer til Anders Oddli, som er senior elite, vil han variere utveksling etter størrelse på feltet og hvem han konkurrerer med. I NM regner han med snittfart på 50, og ikke 55 som det ville vært internasjonalt. I NM velger han trolig 50/14 som utveksling.
– Bommer en på dette av og til?
– Det kan godt være. Jeg konkurrerer for eksempel på 2 000 meter. Jeg trodde da hallen åpnet at jeg ikke kunne kjøre mer enn 50/16 på min øvelse, men jeg tror faktisk jeg må opp i 53/16 her inne, det kan gå litt fortere enn jeg trodde.
– En sånn mappe som du viser oss nå, det har alle?
– De fleste som er på et visst nivå har sånn, det koster ikke all verden. Da jeg satset hadde jeg bare alt i bagen for det var lite penger, men nå er det kjekt å ha klinger, cogs og kjeder på ett sted. Alle mosjonister kjøper sånn, vi må se kule ut når vi ikke er så raske lenger.
UTSTYRSMAPPE: I mappen sin har May Britt Våland alt fra drev til nødvendig verktøy.
