FØRSTEINNTRYKK: MERIDA SCULTURA DISC

Landevei har vært på tur igjen. Denne gangen til Kortrijk i Belgia for å delta på lanseringen av Merida sin nye landeveissykkel med skivebremser. Tidligere i år ble skivebremser lov i proffeltet. Lampre-Merida var tidlig ute og syklet med Merida Scultura Disc i Depanne tredagers, Flandern rundt og Paris-Roubaix.Men så var det stopp.

Påståtte skader påført av roterende bremseskiver gjorde at UCI tok en helomvending og suspenderte skivebremser i proffritt inntil videre. Paradoksalt nok hadde Merida lagt sin presselansering av Scultura Disc til samme helg som Paris-Roubaix, og sånn sett kunne ikke suspenderingen kommet på noe verre tidspunkt for det Tysklands-baserte selskapet.

LES OGSÅ: Test av fjorårets Merida Scultura 

Om skivebrems skal være lov eller ikke i proffritt, er ikke noe vi skal diskutere i denne artikkelen. La oss heller fokusere på siste nytt fra Merida, nemlig Scultura Disc.

^{PROFFSYKKEL: Lampre-Merida syklet på Merida Scultura Disc under vårklassikerne. Foto: Daniel Geiger}

IDEELT FOR VÅRKLASSIKERNE

Det er ikke noen tilfeldighet at lanseringen av Meridas skivebremsracer ble lagt midt oppe i vårklassikerne. Med de korte nedkjøringene som finnes i Nord-Frankrike og Belgia, er det kanskje ikke så kritisk med skivebremser, men det er mye dårlig vei og da er det fint å ha dekk med volum. Som kjent kan det bli trangt mellom dekk og brems på tradisjonelle landeveissykler, mens det er mer plass til volumiøse dekk når man har skivebremser.

SOLID TOPPMODELL
Testsykkelen Landevei disponerte i Belgia var utstyrt med Continental GP4000-dekk i 28 mm bredde, men det så ut til at det var nok klaring til enda større dekk med rundt 30 mm bredde. Vanlig Scultura med felgbremser har bare plass til 25 mm.

Dekkene var montert på Fulcrum Racing Quattro høyprofilhjul. Resten av ustyret var også i toppklasse med blant annet Shimano Dura-Ace Di2, Rotor-krank og diverse FSA-komponenter. Til tross for gromt utstyr, var ikke sykkelen veldig lett med sine 8 kg. Vi fikk anledning til å veie Lampre-Merida-laget sine Scultura Disc, og de veide også rundt 8 kg. Ingen klatresykkel altså, men det er heller ikke poenget. I vårklassikerne er ikke bakkene så lange at det gjør noe betydelig utslag med litt ekstra vekt.

LES OGSÅ: Skivebremspause

Scultura Disc-rammen veier 900 gram og vanlig Scultura veier 750 gram. Skivebremser påfører rammen større belastning, derfor må den forsterkes - og dermed økes vekten. Rammen har også fått kjøleribber i aluminium ved bakbremsen for at man ikke skal oppleve overoppheting med påfølgende tap av bremsekraft i lange utforkjøringer.

Sykkelen har fått 12 mm gjennomgående akslinger. For skeptikerne kan vi nevne at det går raskere å sette på hjulet med gjennomgående aksling. Sykkelen vil også føles stivere og mer responsiv med gjennomgående akslinger.

Sykkelen kommer med 160 mm skiver. Det hadde sikkert holdt med 140 mm for de aller fleste. Da ville man også spart litt vekt, men UCI har innført 160 mm som standard i de nøytrale servicebilene som forsyner proffene med hjul i ritt. Ikke at det er så veldig relevant for oss glade amatører her hjemme… Og ikke er det relevant for proffene akkurat nå heller… Men store skiver gir ihvertfall mer kraft og mindre fare for overoppheting.

^{KJØLERIBBER: I tilfelle det skulle gå hett for seg. Foto: Henrik Mühlbradt}

I PRAKSIS

Flatt landskap og brostein i Paris-Roubaix løypa er nok ikke det mest representative test-terrenget, derfor våger vi ikke kalle dette noe annet enn et førsteinntrykk.

Først og fremst er Scultura Disc enn rittsykkel med aggressiv geometri. Bakrammen byr, i kombinasjon med 28 mm dekk, likevel på noe komfort på brosteinen. Det finnes ingen bro mellom setestagene, noe som tillater mer fleks i bakpartiet på sykkelen.

Høyprofilhjul er stas på landeveien, men på dårlig vei foretrekker mange lavere profil og mer ettergivenhet i hjulene. Sykkelen føles stiv og presis i front. Det er mindre bevegelse i gaffelen på Scultura Disc enn på vanlig Scultura fordi man har lagt på mer karbon for å forsterke gaffelen rundt skivebremsen.

Resultatet er at det rister fælt, men i Arenberg-skogen ville det uansett vært mer behagelig med terrengsykkel. Det rister uansett hva slags landeveissykkel du benytter.

Scultura Disc har nøytrale kjøreegenskaper. Sykkelen føles balansert i svingene, og nøytral i styringen. Dette er en geometri vi antar passer mange ryttere som ikke er på jakt etter rene komfortsykler.

LES OGSÅ: Test av chamois krem

Når det er sagt, vil Scultura Disc komme i flere rammevarianter. To forskjellige karbontyper, samt en aluminiumsmodell. Vi har testet toppmodellen CF4, mens CF2 og LITE (alu) vil ha mer oppreist sittestilling og høyere rammevekt - og antakelig lavere pris.

^{STILLE FØR STORMEN: Lampre-Merida på Scultura Disc to dager før Paris-Roubaix. Mon tro når vi får se dem med skivebremser igjen? Foto: Daniel Geiger}

Når det gjelder bremsene, som jo er den store nyheten her, så er kraften betydelig bedre enn med felgbrems. Men det handler ikke om bremsekraft. Bortsett fra i regn, så er felgbremser gode nok. Det er modulasjonen som er den store fordelen med skivebremser. Du kan posjonere ut bremsekraften enkelt med bare et lett trykk på hendelen. Med hydrauliske skivebremser kan man ha hendene på “hoodsene” og bruke kun pekefinger til bremsing. Dette øker trygghet og kontroll. Det er rett og slett en bedre følelse i hendlene. Det er ikke noen vaiere som skal trekkes gjennom strømpene, det er bare en enklere og smoothere følelse med hydraulikk.

KONKLUSJON
Dessverre fikk vi ikke anledning til å teste Scultura og Scultura Disc mot hverandre for å sammenligne egenskaper på de to visuelt like rammene. Merida Scultura Disc er utvilsomt en sykkel i den hvasseste klassen. Det er et stort pluss å ha plass til 28 mm dekk, og for mange er skivebremser en bra ting også. Selv om det er forbudt i proffritt, kan du ha gleden av skivebremser i turritt. Der er det ikke forbudt.

...

Denne sykkelen er testet uten å bli direkte sammenlignet med andre modeller i samme prisklasse. Testresultatet kan derfor fremstå noe annerledes enn i store gruppetester, der vi har mellom seks og ti sykler som sammenlignes direkte.

Vil du vite mer om hvordan vi går frem når vi tester sykler, anbefaler vi deg at du leser saken «slik tester vi sykler».