For de fleste av oss er rulla et horribelt, nødvendig onde. De som tråkker trofast innendørs er gjerne kjent med Sufferfest-videoene. 45-120 minutter lange intervalløkter med et strukturert treningsopplegg og tilhørende opptak fra proffritt.

Les også: Slik får du trent teknikk på rulla

Annonse

For de særs spesielt interesserte finnes utfordringen «Knights of Sufferlandria», KoS, som består av å sykle 10 Sufferfest-filmer på rappen med maks 10 minutter pause mellom hver.

Turens stravaprofil finner du her

Fra før var det ifølge Sufferfests sider tre nordmenn som har gjennomført KoS, i tillegg til cirka 350 på verdensbasis, så det er tydeligvis ikke noe for Hvermansen. Denne utfordringen er så borti natta idiotisk og hårete at jeg selvfølgelig måtte prøve. Jeg, og tre kamerater: Erik Larsen, Jens Peter Elton Gransæther og Fredrik Harboe.

MATINNTAK UNDER ØKTA

- 8,3 kilo (3.334 kalorier)

- 3,25 liter vann

- 3,25 liter saft

- 0,5 liter Litago

- 0,25 liter Red Bull

- 0,35 liter Cola

- 0,21 kilo vestlandslefser

- 0,25 kilo banan

- 0,05 kilo Snickers

- 0,15 kilo brødskiver med skinke og ost

- 0,03 kilo turmiks-nøtter

Les også: Stiltips til nybegynneren

Vi bestemte oss for å gjennomføre galskapen i en garasje i Asker.

Slik føles det. Les mer om forberedelser nederst i saken.

STARTEN: DEN GLADE USKYLD

Kona er tydelig på at vi ikke skal gjennomføre dette med garasjeporten åpen.

– Tenk hva naboene vil tro om oss om de ser dere! 

Heldigvis for henne er det kraftig snøvær, så det er uansett uaktuelt å la en dobbel garasjeport stå på vidt gap med fire lycra-kledde, svette menn tråkkende i sin egen, svette damp på utstilling til hele nabolaget.

Erik L, Jens Peter og undertegnede har rundt 80 til 100 timer på rulla i vinter, mens Fredrik stiller friskt opp med seks timer i beina før dagens orgie. Vi, og kanskje spesielt Fredrik, er likevel spente på hva vi går til.

Jeg går til verket med det samme som en fotballspiller vil si: «vi tar én kamp/video av gangen».

LEKKERBISKEN? Think not. Ingen vinterbleke norske mosjonister ser bra ut på rulla. Særlig ikke i jakten på en 11-timers tur.

FILM 1 & 2. STILLE FØR STORMEN

Det hele starter veldig bra. Vi legger oss på 75% av den intensiteten vi ville kjørt dersom det kun er én video. De to 20-minuttersdragene i «Hell Hath No Fury» er null stress, skravla går uanstrengt mellom dragene, og det er «no chain»-stemning over hele linja. Pausen går kjapt; alle bytter drikkeflasker, noen springer på do og andre sjekker Facebook.

Life is good.

Neste video, «The Wretched», fortsetter i samme stil, men på grunn av det veldig ustrukturerte opplegget i videoen blir vi alle mer fokuserte på å følge med enn å gjenfortelle vitser vi har lest i Donald. I frykt for å gå på en smell blir det slukt masse forskjellig mat i pausen; bananer, vestlandslefser, grøt og Winforce sklir ned i sultne mager.

FILM 3 & 4. DET ULMER I HORISONTEN

Under den tredje filmen, «The Hunted», begynner vi å kjenne at dette kanskje kan bli en lang dag. Det brutale 20-minuttersdraget midtveis i videoen tapper oss skikkelig, og vi innrømmer  at dette er vondt. Matinntaket fortsetter uforhindret, og badevekta viser at vi faktisk hadde har på oss litt siden start! Vi oppdager også en hittil ukjent, men magisk glede i livet:

Å skifte klær. Å få på ny shorts, trøye og sokker er ubeskrivelig deilig.

Når fjerde film, «Angels», begynner er vi snart én tredjedel ferdig; dette går jo veien! Filmen Angels er kjent for å være brutal, og det er den definitivt nå også. Smerten i forskjellige kroppsdeler begynner å melde seg. Erik L. rapporterer om ubehag i håndledd, mens jeg for første gang ønsket meg et mykere sete eller fetere rumpe.

Jens Peter byr på luksus når han slår på vifta. I pausen kjenner jeg meg ekstremt matlei; jeg bruker minst fem minutter på å tygge ferdig en vestlandslefse.

STILLE FØR STORMEN: Like etterpå er galskapen i gang. Hva med å prøve du også?

FILM 5 & 6: HELVETE BRYTER LØS

Den femte videoen, «Fight Club», er direkte vond, og ikke på en «det er godt når det er vondt» måte. De fem intervallene på 6:30 er blytunge, og jeg må redusere intensiteten til 70%. Fredrik drar likegodt frem en pils som han bøtter nedpå sammen med en brødskive!

For min del tar matleiheten tok en ny vending; jeg kjenner at bringebærsaften begynner å komme i retur, så jeg får kun i meg en halvliter væske. På tross av det absurde utvalget av mat, orker jeg ikke spise noe i pausen heller, men trasser ned en halvliter Litago.

Under sjette video - «Nine Hammers» - er vi veldig fokuserte på at vi er på andre halvdel. Nå er vi tross alt på vei hjem igjen! Videoen består av ni intervaller på tre til fem minutter, og å vente på hver gang rulla justerer opp motstanden er nøyaktig like jævlig som å ligge bedøvet i tannlegestolen og se tannlegen føre noe annet enn borren inn i gapet.

Jens Peter spør meg om det går bra; det gjør det ikke. Livbøyen min er å fokusere på neste klesskift. Hvorfor i helvete er jeg med på idioti som dette? Jeg kunne jo ligget i sofaen og sett Northug gå til gull i femmila; i stedet tilbringer jeg 12 timer av en fridag i en svett, fuktig garasje med tre andre pinnemenn.

Jeg spiser en liten Snickers og brekker meg etter en halv banan i pausen. Nytt klesskifte hjelper noe. Dette er ulidelig, men jeg vet av erfaring at skamfølelsen av å bryte er enda verre, så her er det bare å ta seg sammen.

LIVSKVALITET: 0= Satan pisker deg mens du prøver å holde hjulet til Cancellara, 10= Nirvana.

FILM 7 & 8: Vi ser lyset

«Rookie» er en tøff video, men jeg synes det er tøffest mentalt. Håpet om å gjennomføre KoS med 70-75% intensitet går permanent ad undas; nå er fokuset utelukkende på å komme i mål og intensiteten blir redusert til 60%.

Det er dønn stille i garasjen, så jeg tror de andre tre tenker noe av det samme. Kun vann går ned; saft og mat er uaktuelt og et forsøk på melkesjokolade blir møtt med en mage som vrenger seg i fortvilelse. 10 minutter pause går ulidelig fort!

Når den åttende videoen fyrer opp, er det en stilltiende forståelse oss imellom om at at dette skal vi faktisk klare alle sammen.

Intervalldragene i «There Is No Try» er sadistiske, og å høre Yoda pep-talke i bakgrunnen har null effekt når man har holdt på mer enn én arbeidsdag på rulla. Hvis det noengang har vært aktuelt å si «shut up legs», så er det nå.

I pausen blir det bittelitt Coca-Cola og en skive med skinke og ost mens jeg nyter hvordan en tørr, nyvasket Assos-chamois føles.

VEKTTAP: vekt ved start = 100. Fredrik mistet 4% av vekten i løpet av økta. Selv holdt jeg vekta vedlike.

FILM 9 & 10: KUMBAYA

Erik L. er offensiv når vi går tilbake til syklene for å starte på den nest siste, «A Very Dark Place»:

– Dette tar vi på hælen, gutta!

Vi har alle vondt i alle kontaktflater, og den legendarisk gode Assos-paddingen hjelper ikke en døyt.

Selv om intervallene er fandenivoldske her også, kjenner jeg på samme glede som da jeg syklet over den siste lille kneika mellom Skjolden og Sogndal under Jotunheimen Rundt. Det er vondt, det er hardt, men nå er vi snart der. I pausen feirer jeg med hele 30 gram Polly turnøtter og litt Cola. Cola er aldri feil.

På siste video - «Downward Spiral» - blir stemningen nesten euforisk, på tross av at vi hadde vondt i føtter, rygg, hender, rumpe og bein. Midtveis i siste video drar jeg frem en Red Bull.

Som man sier på bygdefester: «Det smaker dritt, men det er det eneste som funker». Dette er som å være på Østre Aker vei; bare å holde det gående til the bitter end!

Ingen hadde nok vært imponert over watten vi tråkker den siste timen, men vi kommer oss i mål - og det er nesten et antiklimaks å klikke ut av pedalene. Ingen jubelscener. Ingen målstrek. Ingen feirende fans. Ingen omfavnende koner eller kjærester eller glade barn. Det eneste er fire syltynne menn som halter ut av en dampende garasje til et stille, snølagt, gatelys-belyst nabolag i Asker.

FERDIG: Den bittersøte følelsen av aldri å få sykle 11 timer på rulla igjen ser slik ut.

EPILOG:

Da vi fikk summet oss, var det med stolthet at vi kunne gratulere hverandre med «job well done». Så meningsløst som det er å sitte så lenge på rulla, er det også fantastisk å tenke på at vi har gjort noe som virkelig er hårete.

Skal jeg sammenlikne dette med andre ting på sykkelsetet, vil jeg si at dette er rullenes Trondheim-Oslo. Det er langt, det er monotont, det er beintøft - og det er i hodet nøkkelen ligger. Og mestringsfølelsen i etterkant er faktisk skikkelig deilig!

Sannsynligvis er det ingen fornuftig treningsgevinst å hente, men samtidig tviler jeg på om dette vil ha så mye å si fra eller til på min kommende bestetid opp Tryvann eller i La Marmotte i 2015. Knights of Sufferlandria føyer seg inn i rekken over ting i bucketlisten som gjøres én gang, og aldri igjen.

TAKTIKK PÅ RULLA

Det finnes 16 Sufferfest-filmer å velge mellom, og en kombinasjon av 10 på rappen er KoS-kravet. Uansett variasjon blir det 11-12 timer. Noen av videoene har mange, korte intervaller, mens andre har få, lange intervaller.

Her gjelder det altså å være taktisk i valg og rekkefølge av videoene.

Vi valgte en kombinasjon som passet våre preferanser og evner, og som tilsammen utgjorde 11 timer og 9 minutter inkludert pausene. Gode råd fra tidligere KoS’ere fant vi på Facebook-siden «Sufferlandrian Knighthood Quest Planning Committe».

FORBEREDELSER OG OPPSETT

Vi valgte å kjøre økta i en garasje da det var enkleste måte å få plass til fire stykk i et rom med gode ventilasjonsmuligheter. Vi koblet en PC til en prosjektor og eksterne høytalere, rigget opp et par vifter og lagde plass til noen kasser med mat.

Fordi vi brukte Wahoo Kickr i kombinasjon med Trainerroad var det mulig å følge videoene med riktig motstand i rulla, selv om man kan justere intensiteten underveis.

I frykt for at noen skulle gå galt skaffet vi selvfølgelig dobbelt opp av alt det kritiske inkludert ruller, bakhjul, PC’er, Garmin-enheter og andre slitedeler.

RIGGING: Dobbelt opp av alt, også ruller, plus mengder av mat.

MAT OG DRIKKE

En hyggelig beregning i Excel tilsa at vi ville forbrenne 6.000 kalorier i løpet av økta. Det er MYE mat, så vi bunkret opp med med blingser, hjemmelagde energibarer, kanelsnurrer, vestlandslefser, diverse sjokolade, nøtter, bananer, saft, Cola, Red Bull og vann. Planen var å innta 2-300 kalorier i drikke under hver video og rundt 300 kalorier i mat i hver pause.

Flere sett med klesskift ble også linet opp. Vi gikk ut fra at vi ville skifte antrekk tre ganger i løpet av de 10 filmene, hvilket er logisk med tanke på hvor mye man svetter på rulla etter selv en liten time.

Om oss

Erik Larsen (f. 1965) sykler for BOC.

Jens Peter Elton Gransæther (f. 1972) sykler for Kolbotn SK.

Fredrik Harboe (f. 1983) sykler for Tryvann CK.

Erik Amit Nordlie (f. 1982), artikkelforfatter, sykler for Tryvann CK, frilanser landevei.no og Landevei.