LUFTMOTSTANDERE

Les også: Ridley bygger vindtunnel

Den amerikanske sykkelgiganten bygget i 2012 sin egen vindtunnel i jakten på sparte sekunder. Men hvorfor er de så opptatt av aerodynamikk? Trenger virkelig du og jeg å spare et sekund eller to på Trondheim-Oslo?

– Vi må snu det på hodet, sier Mark.

– Hvorfor har vi ikke vært opptatt av det tidligere? Hovedårsaken er at det er enormt kostbart å utvikle og studere. Si du skulle lage en lett sykkel, men den eneste vekten du kunne veie sykkelen på var i Asia, og du hadde kun tilgang til den to ganger i året. Det ville aldri gått bra. Men dette har vært realiteten når det gjelder aerosykler. Vår nærmeste vindtunnel vi hadde tilgang på var tidligere 4000 km unna. Det kostet enormt å fly inn et helt team for en dags jobb. Nå har vi muligheten til å jobbe med dette hver dag, sier han.

Les også: Rose best av aerosyklene i vår store test

BEVISELIG: En rekke produkter skal angivelig være aerodynamiske, men når testingen begynner viser det seg å ikke holde vann. Mark Cote i midten. Foto: Specialized.

Vindtunnellen må virkelig være verdt penga. For selv med all mulig utvikling, aerosyklene og aerodynamisk utstyr utgjør en liten del av markedet. Det er mange faktorer som gjør at aerosyklene ikke er mer utbredte enn per i dag.

– Det er vanskelig å selge en aerosykkel på butikkgulvet, fordi det er fysisk uhåndterbart. Kjenner kunden på en lett sykkel er han solgt selv om sykkelen er dårlig. Det er nesten umulig å vise han et tall og dermed si at aerosykkelen er raskest. Vi som bransje må ta en stor del av ansvaret for at vi ikke har vært flinkere til å forklare fordeler.

I tillegg er rittsyklistene, de som tidvis definerer trender svært konservative. I USA er det generelle sykkelmarkedet mer åpne for produktnyheter enn i Europa, og fortsatt er Europa større enn USA hva gjelder sykkelsalg.

– Ryttere tenker ofte at siden de sitter i et felt er de beskyttet mot vinden. De er ikke like utstatt for vind, men i løpet av et ritt er det enormt å spare. Det har aldri vært snakk om at aerodynamikk ikke er kult eller viktig, men det har vært noen store terskler å gå over. Således har bransjen heller fokusert på andre ting.

Landeveissykler ble kvantesprang bedre da karbon ble tilgjengelig for massene, og dette gjør også produksjonen av aerosykler enklere. Sammen med en vindtunnel åpner det store muligheter.

TESTVINNER? Basert på Specializeds egne målinger skal deres aerosykkel Venge være så aerodynamisk som du får det. Iljo Keisse tester påstanden i Qatar. Foto: Cor Vos.

Men om vi så dropper vindtunnelen for en stund og kommer oss ut på veien, hva betyr disse målingene i praksis for deg og meg, enten vi kjøper sykkel av Specialized eller noen andre? Hva med nybegynneren som ikke sykler ritt men liker å sykle lange turer om sommeren?

– Vi har gjort enkle tester der vi setter opp en rytter med fullt aeroutstyr på en aerodynamisk sykkel mot en vanlig syklist med løs trøye og hår på bena. Den raskest kledde syklisten sparte over tre minutter på fire mil. Han kunne spare både mer og mindre, avhengig av løypen.

Å spare tid er kanskje ikke denne type syklisters hovedmål, snarere å sykle lenger, for å oppleve mer langs veien.

– Deltar syklisten på et mosjonsløp på si 15 mil, vil han spare 12 minutter. Da har han tid til å stoppe på to matstasjoner til og spise en ekstra brødskive. Det er likevel energien han sparer som er viktigst. Veldig forenklet: Kaloriforbruket tilsvarer en bakke på fem kilometer. Aerosyklisten ville altså avsluttet rittet i starten av en stigning, mens hans speilbilde på vanlig sykkel og utstyr villet måtte avslutte turen med en fem kilometer lang stigning. Dette er mye energi.

REGNESTYKKET ER for øvrig ikke helt ulikt det Landevei kom frem til etter at vi testet utstyr i vind- tunnel i fjor høst. Også her ble regnestykkene gjort på en syklist som syklet alene, mer utsatt for vind enn de som gjemmer seg i et felt. Men hva gjelder for de som sykler ritt og sjelden er foran i feltet annet enn i spurten?

– De vil spare krefter de også. I og med at det er mindre luftmotstand midt i feltet enn foran vil du ikke tjene like mye. Men, du sparer altså krefter hele veien underveis, og krefter du bruker underveis de får du aldri tilbake.

Aerosykkelen er av alt aerodynamisk utstyr du kan kjøpe den største investeringen. Likevel er det en rekke gode produkter du kan kjøpe for å spare sekunder. Å investere i riktig sittestilling er viktig, og om en ønsker nytt utstyr har Mark laget en topp tre-liste for hva han ville investert i.

– Det første jeg ville kjøpt er ordentlig tettsittende tøy. Unngå flagrende glidelåser, trøyen skal være helt igjen. Passformen er viktigere enn selve stoffet, så det trenger ikke være dyrt. En aerohjelm hjelper også veldig. Det siste jeg ville kjøpt er et mer aerodynamisk styre. Dette kan være rimelig og i aluminium.

På markedet finnes det fortsatt store produsenter som ikke jobber med aerodynamiske løsninger. Cote synes dette er underlig, men at det har like naturlige forklaringer.

– Jeg synes det er rart at ikke flere jobber med dette, men jeg nekter å tro at det ikke er et tema hos alle. Ta Peter Sagan for eksempel, jeg tror ikke han utelukket at det var mer å hente på utstyret da han kjørte for Cannondale. Men vi må huske at utstyret fortsatt utvikler seg. Store og høye ryttere er de som får mest igjen for aeroutstyr, men de har ofte kommentert at syklene blir mykere og ikke like håndterlige som de er vant til. Dette er blitt enormt mye bedre enn tidligere, og er kanskje med på å gjøre at noen har ventet litt med å gå inn i aerosykler. Vi var jo som kjent sent ute.

Specialized har altså egen vindtunnel. Tallenes tale er klar, men hva om en fortsatt ikke vinner løp? Hva kan en vindtunnel gjøre da?

– Vindtunnelen vi bygget handlet like mye om å forstå aerodynamikk for oss, som å lære å forklare aerodynamiske fordeler til syklisten. Om du alltid blir nummer to i ett ritt uansett sykkel vil du trolig tenke at utstyret har ikke noe å si, men nå har vi faktisk en vindtunnel der vi kan teste og måle hvorfor, og så forbedre de ulike områdene. Det er helt naturlig at det er mange skeptikere, men vi har nå en gang tallene som viser fakta, avslutter Mark.