TILFELLET KOPPENBERG

På søndag er deg igjen klart for det største endagsløpet av dem alle, Flandern Rundt. Rytterne skal selvsagt passere Koppenberg, bakken som er så bratt at den bakre halvdelen av feltet må gå opp på grunn av trafikkorken.

Les også: Dette er proffenes sykler i Flandern Rundt.

Mye spennende har skjedd i Koppenberg. En skandinav opplevde tidenes nedtur en vårdag for snart tretti år siden:

«Dansken Jesper Skibby knuger de følelsesløse hendene hardt rundt bukken. Fire timer er tilbakelagt, og Flanderen Rundt 1987 er i en avgjørende fase. Skibby er på vei opp Koppenberg og har et forsprang på to minutter på feltet.

Seieren kan være innen rekkevidde, selv om det er et godt stykke igjen til målstreken i Ninove. Så skjer det fatale. Midt i den bratte klatringen sliter dansken med den ubarmhjertige brosteinen, de tunge girene og de stive beina. Han slåss seg oppover den bratte bakken i grøftekanten, han vingler på tvers av veien.

Inn mot midten, mens dommerbilen prøve å komme forbi. Skibby faller overende. Dommerbilen kan ikke stoppe, men veien er for smal til å passere. Bak kommer feltet dundrende. For å unngå én skandale må den stressa dommeren skape en annen. BMWen har bare sted å kjøre, over Skibbys sykkel. Publikum svarer med høylytt pipekonsert og buing. Kort tid etter er feltet forbi. Bakerst kommer Skibbys følgebil med ny sykkel.

Jesper Skibby vinner ikke Flandern Rundt i 1987.»

Det er få stigninger det snakkes mer om enn nettopp Koppenberg. Denne bakken på bare 600 meter inneholder alt du kan tenke deg av historikk, drama, prestisje og brutalitet. Derfor samles flere tusen tilskuere seg i denne bakken tidlig i april år etter år.

Les også: Kristoffer Skjerping nummer to i ungdommens Flandern Rundt

I år dukker Koppenberg opp 45 kilometer fra målgangen i Oudenaarde. Arrangøren selv beskriver det som «inngangsporten til løpets finale». De første 150 meterne er ganske snille og ganske så rette. Men derfra stiger det raskt. Det blir fort bratt. På det bratteste er det hele 22 prosent stigning. Dette, kombinert med slaps og regn som det ofte er i Belgia på denne årstiden er grunnen til at selv erfarne proffsyklister gruer seg til denne bakken.

KORK, IGJEN: Koppenberg, 2006. Full stans i bakken. De mest rutinerte rytterne gikk av sykkelen i bånn og tok pissepause. Foto: Cor Vos.

Den dårlige brosteinen gjør at rytterne sklir av ryggen på veien, og ned i hjulsporene. Sjelden ser vi flere enn to i bredden, selv dette er sjelden nok, det er en merkelig form for overlappende jukking som foregår når rytterne brekker seg opp bakken.

Les også: sykkelkross i Koppenberg

22 prosent på vårt brostein, smak litt på det. Reiser du deg opp spinner du. Har du for lett gir spinner du. Har du ikke styrke nok til tunge gir stopper du. Når noen av rytterne må av sykkelen, skaper det kaos for de som kommer bak. Korken oppstår hvert år, bare de aller fremste rytterne blir spart. Kampen om å være først inn på brosteinen er minst like hard som selve bakken, og for de som allerede har syra når stigningen starter er håpet ute for denne gang.

Sleip brostein og stive sykkelsko passer dårlig sammen når du må løpe resten av bakken. 365 dager til neste forsøk.

RUSLETUR: Fabian Cancellara måtte gå opp Koppenberg i 2009, da han røk kjedet i bakken. Foto: Cor Vos.

Den som er på hugget og har posisjonert seg blant de første i feltet vil motta et brøl helt på høyde med Kollenbrølet, noe Tom Boonen har fått erfare ved flere anledninger. Fabian Cancellara har møtt det mange ganger. Belgiere er sykkelgale og gir alt for å lage stemning og for og hylle de tapre sykkelryttere.

Etter hendelsen med Skibby ble Koppenberg tatt ut av Flanderen rundt i 15 år. Et stort renoveringsarbeide ble satt i gang, noe som har resultert i ny brostein og større veibredde. Fra 2002 er Koppenberg igjen med i løypa, for så å bli tatt ut igjen i 2007 for ytterligere forbedringer. Året etter er den tilbake, og har vært med siden.

Veltet til Skibby er en av de mange hendelsene som ivrig snakkes om og diskuteres i sykkelsporten, og som i særlig grad har bidratt til at Koppenberg er den mest kjente bakken blant brosteinsklassikerne.

PS: For de som vil teste ut dette på egenhånd er det fullt mulig. Dagen før proffene kjører Der Ronde går amatørutgaven av stabelen. Hvem som helst kan delta, og du velger selv lengde etter egen form og mot. Å klatre Koppenberg vil uansett føles både i hjertet og lår lenge etter du når toppen.

1987: Koppenberg, det herrens året da alle hadde pølsehjelmen under sykkellua. Foto: Cor Vos.