Test av Cannondale Topstone Apex 1

Vi har tidligere testet Cannondale Topstone 1 - en sykkel som er til forveksling lik denne modellen. En kort sammenligning følger lengre ned. Vi har også vært innom tidligere årsmodeller av Topstone. Den store forskjellen er at Topstone i 2023 gikk gjennom flere endringer for å gjøre sykkelen mer rendyrket som gravelsykkel. Apex 1 som testet her er ny for 2024.

Dagens testsykkel er satt opp med 38 mm brede dekk, Vittoria Terreno Dry, noe som passer godt til norske forhold. Sykkelen  har plass til 45 mm knastedekk for deg som liker grusveier med dårlig vedlikehold. 

Utstyrsgruppa er den rimeligste, endelte girgruppen til SRAM, Apex. Den nye Apex-gruppa har store og fine bremsehendler, som er lette å få kontroll på. Hendlene er kanskje litt store til de av oss med minst fingre.

ENKELT: God dekklaring, skjermfeste og en ryddig kabelføring. Cannondale gjør mye riktig.

GJENNOMFØRT: Cannondale har høy kvalitet på sveiseskjøtene. Det gir et lekkert utseende.

Gravelsykkelen er laget for tur, trening, opplevelser og moro, og det er også fokusert på at dette skal være en sykkel for eventyrerne. Sykkelen har festepunkter for både skjermer og bagasjebrett. 

Du finner skruefester for ulike vesker til bikepacking på toppen av overrøret, undersiden av underrøret og gaffelen.

Vi har tidligere testet Topstone 1, også den i aluminium. Forskjellen er at Apex 1 vi tester nå har endelt girgruppe, mens Topstone 1 har tradisjonell krank med to tannhjul foran.

Fordelen med endelt krank er mindre vedlikehold og girjustering. Giret ved kranken er fortsatt noe bransjen ikke har fått like bra til som bakgiret, selv om vi har hatt det i over 50 år. 

Det er simpelthen deilig å slippe å tenke på frontgiret. I tillegg ser det skikkelig tøft ut, og det forsterker gravelpreget. 

Les også

Hva er riktig dekktrykk på en gravelsykkel?

Skal dekket på en gravelsykkel være steinhardt eller mykt? Vi forklarer deg hva som er riktig dekktrykk på grusracere, samt den enkle vitenskapen bak. Vi tar for oss både slangeløse dekk og vanlige dekk i denne saken.

Du risikerer aldri å miste kjedet når du girer foran. Det er mindre som klaprer og lager lyd. Følelsen av forenkling er sterk med endelte kranker. 

Ulempen er at med kun en skive foran mister du de tyngste girene. Dette har få praktiske konsekvenser annet enn om du skal sykle grisefort nedover. 

Til ritt vil du mangle tunge gir. Har du ambisjoner om 3:15 og nedover i Birken, vil nok mange ha tyngre gir. Modellen er simpelthen spisset mer mot lek og hygge på grus. 

Hva er best? Smak og behag. I redaksjonen har vi lagt rittambisjonene på hylla, og denne sykkelen holder således til alt. 

Ute på veien

Finnes det noen forskjeller i opplevelsen på veien? Eller er det bare lommeboken som merker noe?

Topstone Apex 1 er en bedre klatrer enn den tidligere testede utgaven. Simpelthen fordi den har to skikkelig krabbegir. Den har en 40-skive foran, og en kassett med 11/44-utveksling bak. Det er alltid befriende å kunne ha lav frekvens, særlig i bratte kneiker. 

Under testing var sykkelen med på å lage turreportasjer opp bratte Gyrihaugen utenfor Oslo, og i direkte sammenligning med sykler med todelte kranker og tyngre gir, var Apex 1 en skikkelig fryd å vende tilbake på. 

Apex 1 er også en sykkel som oppleves mer smidig. Ikke i kjøreopplevelsens forstand, men som nevnt tidligere, med kun ett gir foran er det mindre lyder og færre bomgiringer. Den føles bare mer proff ut når vi tar den ut av garasjen, og dette er til å sette pris på.

Utenom klatringene er det bare lek og moro. Hva legger vi i det? Noen sykler inspirerer oss til å legge oss i bukken og kjøre fort bortover. Denne inspirerer deg til å leke fra side til side på grusen, du utfordres til å stå eller skyve deg litt fremover på setet i klatringene, eller legge deg lengre frem over styret i utforkjøringene. 

Sagt på en annen måte, her blir du ikke lenge på samme sted på setet.

BRA: En skive foran med 40 tenner. Det passer til amatører, og gir gode klatregir.

SVÆRING: Kassetten har 44 tenner på største tannhjulet. Igjen - det er bra for klatringen.

MINUS: Vi mener felgene burde vært klare for slangeløst oppsett.

Det er altså en moro vi ikke er vant til å finne i denne prisklassen. Det høres kanskje rart ut, men dette er en sykkel som skiller seg ut. 

På denne som på den dyrere og tidligere toppmodellen blir vi også superhelter i utforkjøringene. Sykkelen er på grunn av sin geometri svært retningsstabil, og den holder linjen godt i alle svinger. Dette gjelder både de slake høyfartssvingene og trangere hårnålsvinger. 

Sykkelen har en Stack/Reach-ration på 1,56 - les deg gal på geometri i denne saken. I praksis betyr det at fronten er høyere enn på en racersykkel, og litt høyere enn mange andre grusracere. Dette kan du fint justere deg rundt, men hovedpoenget er å flytte deg litt lengre bak på sykkelen for å komme mer midt mellom hjulene.

Det er tryggere å skifte hjulspor når det er løsgrus i midten, og den er perfekt nøytral i geometrien. Har du syklet mye landevei vil den oppleves understyrt, har du syklet mye med terrengsykler som er kvikke mellom røtter og stein kanskje noe av det samme. 

Men den er altså så lett å bli trygg på nedover, at det er kjøpsutløsende i seg selv. 

Tenker du «trenger jeg dette»? Vel, du sykler nok like fort og blir like glad på sykler som er mer nedpå også. Men vi liker at sykler har et tydelig preg, og det blir jo også enklere for deg å si om dette ikke er noe du vil ha.   

Sykler er alltid et kompromiss mellom egenskaper, og denne sykkelen er mer tregstyrt. Dette har liten betydning på grusveier av god kvalitet, og i Norge er langt på vei de fleste grusveier veldig gode. 

På en kjerrevei med steiner, røtter og hull, eller på en trillesti mellom grusveiene vil den være direkte usmidig å ha med å gjøre. Du må nesten over hver eneste rot, heller enn å komme deg rundt. 

Til et grusritt med et tett felt vil noen også kanskje ha en sykkel som kan sprette litt raskere fra posisjon til posisjon. 

Men er dette et problem for tiltenkt bruksområde, som i hovedsak er grusveier? Vi mener nei, men enkelte syklister vil kanskje ha en kvikkere styrefølelse. 

Noe negativt?

Selvsagt. But of course, my dear, det finner vi alltid. 

Dette hjulsettet kan ikke settes opp slangeløst. Det kan den andre aluminiumsversjonen vi har testet gjøre. Det er et minus at en rendyrket grussykkel ikke kan settes opp slangeløst, og i denne prisklassen mener vi det bør være på plass. 

White GX LTD 24 koster 13.999 kroner, og denne har slangeløse felger. Merida Silex 400 til 19999 kroner har også muligheten. Sykler i tilsvarende prisklasse fra Canyon har også muligheten. 

Fordelene med slangeløse dekk er mange. Du sparer vekt, men særlig er det mindre punkteringsfare som for mange er forlokkende. 

På den annen side, sykler du på grus med 38 mm brede dekk skal det godt gjøres å punktere. Punkteringsfaren er høy på terrengsykler, simpelthen fordi de smeller hjulet i røtter og stein. 

STILIG: Cannondale har kostet på seg noen detaljer, slik som disse flotte endepluggene på styret.

UT PÅ TUR: Flere fester på gaffelen til vesker eller andre greier.

FIN JOBB: Bakbremsen er et eksempel på hvor flott sveisearbeidet til Cannondale er.

Landeveissykler punkterer gjerne på grunn av spiss strøgrus, små glasskår eller metallsplinter fra biler eller lastebiler. 

Det er altså ingen krise.

Stadig flere sykler utstyres med mer moderne seter, som har bred spalte i midten for å avlaste bløtvevet i skrittet, samt kort og bred nese for å gjøre det mer komfortabelt å sitte langt fremme. 

Fizik Aliante var tidligere et populært sete, setene beskrevet ovenfor har fortsatt ikke helt tatt over som standard. Vi opplever også setet både hardt og glatt.

Det betyr ikke at det ikke passer til deg, men det er ikke det setet som passer flest.   

Alternative modeller

I en langt lavere prisklasse finner vi White GX LTD 24. Dette er en rimelig sykkel som er like fin til både asfalt og grus. Den har samme dekklaring, men er et kompromiss mellom asfalt-og grussykkel. Prisen er 13999 kroner. 

Cannondale Topstone 1 er allerede nevnt. Selv om rammen er den samme, har den et litt annet fokus enn Apex 1. Topstone 1 er på grunn av utstyret mer tilpasset asfalt. 

Ridley Kanzo A er en rendyrket grussykkel til 19999 kroner. Det er en grussykkel laget for litt mer konkurranse og fart, enn lek og moro. 

Oppsummert

Dette er tredje modell Topstone vi tester, og den andre i aluminium. Det er det samme med denne som toppmodellen i karbon som den litt dyrere i aluminium. 

Dette er en sykkel som er veldig leken, det er nesten så den kiler deg når du starter å sykle. Floskel? Faktisk ikke. Enhver uerfaren sykkelkjøper vil lett oppleve dette.

Og du verden så gøy vi har på denne modellen. Det er så moro oppover og det er så moro nedover. Det er dønn stabilt på grusveier, opp som bort som ned. 

Vi skjønner ikke hvorfor Cannondale har droppet slangeløse felger på modellen. Det hadde kostet dem marginalt å tilby dette, og det vil få mange til å rynke på nesen. 

Dekk og slange har fungert i årevis. Kanskje sitter det bare i hodet? Vi kan skrive en hovedoppgave om dette, men avslutter nå. 

Sykkelen er og blir så morsom at den trygt kan kjøpes. Punktum.

Denne saken er skrevet av

Henrik Alpers

Journalist

Henrik Alpers er hjernen og hjertet bak Landevei, og tidligere redaktør i magasinet. Han syklet på nasjonalt nivå i landevei og sykkelkross, men har i dag byttet ut startnummer med sykkelopplevelser. Alpers jobber nå med dag-til-dag-nyheter, sykkelturer, kultur og sykkeltester.