Mathisen har lommene fulle

Mathisen er best når det gjelder, tre ritt på rad. Men grunnlaget for prestasjonene har hun bygget over tid. 

Hun begynte å sykle terreng da hun var seks år gammel, men gikk over til landevei da hun var 11-12 år. Siden de tid har det blitt mange og lange langturer, både sammen med treningskompiser på NTG Lillehammer der hun går til daglig, og hjemme i traktene rundt Halden. Nå er det sommerferie, og den skal Mathisen utnytte.

– Den store drømmen er å bli en av verdens beste syklister og være favoritt i de store rittene, men det gjelder å ikke tenke alt for mye på sånt som er så langt fram. Nå tenker jeg på å trene bra og har det gøy, sier hun, og legger til at hun ikke trenger se langt for å finne forbilder. 

– Halden har to jenter i verdenseliten akkurat nå: Ingrid Bøe Jacobsen på terreng og Emilie Moberg på landevei. Jeg ser opp til begge to, men Emilie er det største forbildet siden vi gjør det samme. 

– Hva har du på deg på langturene, og hvorfor?

– Å kle på seg riktig på treningsturene i Norge kan jo være litt vanskelig med så varierende vær. Det skal jo ikke bli for varmt, men jeg hater å fryse. Når det er vinter i Lillehammer er det kaldt, og det gjelder å ta på seg mye. Da blir det generelt varmt tøy, og særlig dekke til ører/ansikt/føtter. Om sommeren er det viktig å ikke ta på for mye klær, slik at man svetter ned tøyet, for da blir det kaldt i utforbakkene. Men hvis jeg skal sykle en runde med mye bakker så tar jeg ofte med en vind-vest eller superundertøytrøye som jeg kan kle på meg på toppen, slik at turen nedover ikke blir altfor kald.

– Hva har du med deg av mat, og hvorfor?

– Jeg elsker brunost. Så maten jeg tar med på langtur er som oftest brødskive med smør, brunost og syltetøy. Ingenting slår det når man trenger litt energi og lyst på noe digg på turen. Der leverer den kombinasjonen. 

– Hva har du med deg av utstyr, og hvorfor?

– Jeg har alltid med meg slange, patroner og dekkspaker på lomma. Det ser mye bedre ut å ha det i lommene enn å sette taske på sykkelen. Men det hadde vært deilig å fått litt ekstra plass på lommene av og til. I tillegg har jeg jo mat på lomma, og gjerne en vindvest. Og selvfølgelig, mobilen med ørepropper. På turer man sykler alene må nedlastede lister med god musikk være klare. Men jeg bruker kun ørepropp i ett øre, slik at jeg også hører bilene og det som skjer rundt meg.

– Har du et proff-tips helt til slutt?

– Du må alltid ha nok mat og drikke, ellers klarer man ikke tenke på annet enn mat. Det har jeg lært av erfaring. Og en regnjakke kan bli redningen hvis det er fare for regn.