Varmetrening kan være like effektivt som høydetrening

Men prosjektet skulle vise seg å bli starten på banebrytende forskning innen utholdenhet. 

Gjennombrudd innen utholdenhetsforskning 
Men samtidig som forskerne så en tilpasning til varmen, registrerte de også at utøverne fikk en økning av hemoglobinmassen i blodet på samme måte som høydetrening. Dette kan bidra til at utøverne presterer langt bedre. 

– Resultatene fra dette forsøket er fortsatt ikke helt ferdig analysert, men det kan se ut til at tiltakene kan ha en gunstig effekt på hemoglobinmassen i blodet, altså kroppens evne til å frakte oksygen rundt til musklene, hos utøveren tilsvarende det en ser etter tre-fire uker med høydetrening. Det var egentlig litt overraskende, men veldig interessant, sier professor Bent Rønnestad, prosjektleder for varmeforskningen ved Høgskolen Innlandet. 

Med så positive funn fra det første forsøket, ville forskerne jobbe videre med tiltak som kunne forenkle gjennomføringen for utøverne. Derfor videreførte de prosjektet for å se om det å trene med en spesialutviklet varmedress fra Swix ville være like effektivt som trening i varmekammer. 

Da vi besøkte Uno-X på samling i Spania, så vi eksempelvis Torstein Træen kjøre enkelte økter i «varmedrakt». Kort forklart trente han på rulle innendørs, mens han hadde på seg vinterbukse, ullgenser, en tett plastjakke og dunjakke utenpå der igjen. 

Terrengsyklisten Erik Hægstad er en del av Lillehammer-satsingen, og opplever at varmedrakta gir tilsvarende effekt som varmekammer. Fordelen er at varmedrakttrening er enda enklere å få til enn varmekammertrening – du kan i teorien gjøre det hvor som helst. 

Enklere å vedlikeholde effekten
Effekten av høydetrening varer imidlertid ikke særlig lenge, og etter to til fire uker vil hemoglobinmassen i blodet oftest gå tilbake til utgangsnivået. 

Derfor undersøker forskerne nå om det går an å vedlikeholde den antatte økningen i hemoglobinmassen fra varmetrening med jevnlige varmeøkter etter de første fem ukene. Og hva om disse øktene i så fall kan gjennomføres med en varmedress?

–  Det er komplisert å finne egnede rom til varmekammertrening. Så hvis vi får samme effekt av å trene vedlikeholdsøkter med varmedrakt, vil det gjøre det mye enklere. Vi har en hypotese om at det er slik, så derfor har utøverne har tatt med seg varmedraktene der de vært på samling nå i desember, sier Rønnestad. 

Halvparten av utøverne på samlingen kuttet ut all varmetrening etter femukersbolken som ble avsluttet i siste del av november, mens den andre halvparten syklet tre økter i uka med varmedrakt i etterkant av de første fem ukene. 

Da ryttere kom tilbake fra samlingen like før jul, ble det gjennomført ny testing. Rønnestad og kollega Joar Hansen hadde satt opp et lite testlaboratorium på et hotell på Gardermoen. 

– Alle utøverne måtte reise via Gardemoen uansett, så da var det praktisk å kunne kjøre testene der. Det vi gjør når vi tester, er at utøverne får puste inn en blanding av gasser. Da kan vi måle hvor mye av disse som fester seg på de røde blodlegemene, og på den måten måle hemoglobinmassen i blodet, forklarer Rønnestad. 

Lillehammers gjennombrudd 
Forskerne jobber fortsatt med å analysere ferdig alle tallene fra prosjektene. Men med de indikasjonene de har fått så langt, tyder mye på at Lillehammer-prosjektet kan være langt mer enn et oppkjøringstiltak mot OL, mesterskap og viktige konkurranser i varme og fuktige forhold. 

– Vi er veldig spente og gira nå. Dersom det er slik at vi kan vedlikeholde hemoglobinmassen med å kjøre økter i varmedress, så vil vi bruke dette i det videre treningsarbeidet og som en del av opplegget inn mot OL i Tokyo til sommeren. Men det er i så fall er mye større enn bare OL-oppkjøring. Det er mange som har forsket på effektene av høydetrening, men hvis vår hypotese stemmer, altså at det er mulig å opprettholde hemoglobinmassen ved jevnlige vedlikeholdsøkter, er vi på Lillehammer først ute med å dokumentere denne effekten av varmetrening, sier Rønnestad. 

Ingen ulemper
Slik varmetreningen gjennomføres i prosjektet på Lillehammer, har ikke forskerne registrert noen ulemper eller negative konsekvenser.  

– Den første uken oppleves øktene som litt tunge å komme gjennom, men etter denne uken føles det for de aller fleste ut som en relativt rolig økt, sier Rønnestad, og poengterer at det er viktig å passe på væskebalansen.  

– Vi  anbefaler å passe på å rehydrere etter økta. Det betyr at man skal innta ekstra væske til man tisser normal lysegul urin. 

Ikke prøv dette hjemme
Det er imidlertid ikke slik at man bare kan sette sykkelen på rulla i badstuen eller på badet og skru opp varmen. Forskerne ikke har riktignok ikke registrert vesentlige negative effekter av varmetreningen på utøverne som har deltatt i prosjektene, men Rønnestad understreker likevel at dette ikke er noe folk flest bør teste ut hjemme uten videre. 

– Man må være veldig forsiktig med for høy temperatur. Høydetrening blir jo ikke anbefalt for gud og hvermann, og ikke alle har tydelige effekter av høydetrening. Det samme kan man tenke seg er tilfelle med varmetrening, sier Rønnestad.