Tobias Foss opp på 9. plass i sammendraget i Giro d'Italia

Det ble et voldsomt hardkjør på de siste 70 kilometerne av etappen, og etter å ha forsert 35 kilometer med grus, satt 23-åringen igjen en selektiv gruppe med Egan Bernal, Emanuel Buchmann, Aleksandr Vlasov, Damiano Caruso, Hugh Carthy og Simon Yates.

I den avsluttende bakken dro Buchmann og Bernal fra, men til slutt kom nordmannen inn som sjette beste sammenlagtrytter, 27 sekunder bak Bernal.

– Et av de kuleste rittene jeg har gjort

Det gjør Jumbo-Visma-rytteren klatrer inn blant de ti beste i sammendraget, på en niendeplass, to minutter og 49 sekunder bak Bernal.

– Det var en hard dag, det var det absolutt, men vi har hatt hardere dager med tanke på etapper og vær tidligere. Det gikk også ganske rolig i starten. Det var ikke superhardt, men vi fikk kjørt oss ganske hardt mot slutten. Men kroppen er god og jeg restituerer meg raskt, så det er ikke altfor ille, oppsummerer han til Landevei etter etappen.

– Som TV-seer var det her ganske episk. Hvordan var din opplevelse?

– He he, jeg kan se for meg det. Da jeg kom i mål og fikk tenkt meg om så anerkjenner jeg at dette kanskje er et av de kuleste rittene jeg har gjort. Det kult å kjøre på grus og det er alltid mye som skjer, spesielt med sammenlagtryttere på grusen. I tillegg var det vel også to ritt i ett i dag. Det var mye som skjedde for oss, så jeg kan se for meg at det også var kult å se på.

Havnet litt bakpå

Etter den rolige starten på etappen sørget Ineos Grenadiers for å sette fyr på rittet inn på det første gruspartiet, og angrep Remco Evenepoel, slik Foss hadde spådd til Landevei på forhånd.

Evenepoel havnet tidlig i trøbbel, og selv om han kom seg tilbake skulle det bli en tung dag, med tidstap på over to minutter. Foss var blant rytterne som akkurat misset splitten, og havnet bakpå sammen med Evenepoel.

Han tok imidlertid det hele med ro.

– Jeg overvurderte nok kapasiteten til en del ryttere i utforkjøringen. Jeg kunne fint vært i førstegruppa uten problem, men heldigvis jeg meg rundt og så at [Hugh] Carthy, [Aleksandr] Vlasov og Evenepoel satt der. Da stresset jeg ikke veldig. Så kom vi oss opp og etter det var jeg godt plassert, og var veldig godt med på det som skjedde.

Etter å ha kommet seg tilbake mellom grusparti én og to, kom det etter hvert et angrep fra Foss og lagkamerat George Bennett. Tilsynelatende.

– George kom opp på siden og han sa han så det var en del som slet. Tanken var egentlig bare at vi skulle holde og at kanskje noen måtte slippe. Så fikk vi nå en luke og 40 sekunder i starten. Vi tok muligheten og for min del kostet det ikke så mye å være der, forteller Vingrom-gutten – og legger til:

– Det er alltid greit å være litt i forkant. Hadde de gitt oss litt mer tid og vi hadde 30 sekunder inn i det siste gruspartiet kunne det blitt en veldig kul finale for vår del. Men vi hørte på radioen fra Koen i feltet at Ineos kjørte ganske hardt. Da var det bare å sette seg opp, hvile litt og slippe seg ned til feltet.

– Ikke skremmende nivå

Videre inn i finalen fortsatte utskillelsen, og inn i den siste bakken satt det knapt ti ryttere igjen i tetgruppen.

Jumbo-Visma-kapteinen var blant de mest toneangivende i bakken, og forsøkte å følge Egan Bernal da han angrep.

– Jeg er ikke i dårlig form, og kjørte høye verdier for å prøve å henge med, men i dag hadde jeg ikke mulighet. Jeg ga alt jeg hadde. Men det er ikke skremmende høyt nivå, men i dag klarte jeg ikke.

– Var det en litt annen tilnærming i dag enn du har hatt tidligere i rittet?

– Kanskje, men med grusen blir man hakket mer offensiv selv. Samtidig var det et hardt ritt i dag, og når man har gode bein er det lettere å få plass. Jeg føler kanskje jeg ikke trenger å fighte så mye for posisjonen lenger, at jeg har fått litt mer respekt. Men man blir automatisk litt mer på hugget når det er grus og man vet det er avgjørende, så man endrer litt kjørestil.

Kan ta historisk sammenlagtplassering

Med niendeplassen i øyeblikket ligger han an til en av de beste norske Grand Tour-prestasjonene gjennom tidene.

Den beste norske plasseringen i en Grand Tour er Carl Fredrik Hagens åttendeplass fra Vuelta a España i 2019.

Den beste norske plasseringen i Giro d'Italia sto Dag Erik Pedersen for i 1984, da han ble nummer ti.

Ennå gjenstår det imidlertid ti etapper og en rekke tøffe fjelletapper.

– Hva tenker du om fortsettelsen?

– Det blir bare å fortsette slik vi har gjort hittil. Fokus på å gjennomføre hver dag. Gi full gass, og mer får vi ikke gjort. Forventningene mine er fremdeles på null siden jeg ikke har kjørt noen Grand Tour. Jeg er her egentlig bare for erfaring og har veldig mye å lære ettersom man allerede nå er høyt oppe i sammendraget. Kjenne litt på presset og sånt. Det blir å ha fokus på læring og prosessen, så får vi se hva resultatet er i Milano – om det blir en fin bonus eller ikke.