En problemstilling mange diskuterer på vårt diskusjonsforum, er karbondeler og hva de faktisk tåler. Under Tour de France så vi eksempelvis en Pinarello-ramme knekke tvert av, som om den ikke skulle tåle noen verdens ting. Tåler virkelig ikke en ramme til flere titallstusen kroner en velt? 

Uten å konkludere det ene eller det andre, karbonrammer, setepinner eller styrer i karbon, eller karbonhjul for den saks skyld, er laget for å tåle enorme belastninger til den tiltenkte bruken. Dette innebærer sykling i høy fart, både på asfalt og brostein. Det innebærer spurting mens alt fra deg og meg til Dylan Groenewegen river i styret. Det innebærer å kunne treffe hull i asfalten i høy fart, og det innebærer å sykle timevis på grus og betong, selv om en veier 100 kg. All denne belastningen tåler de nevnte delene, med langt større sikkerhetsmargin enn vi greier å simulere uten maskiner som lager ekstrem belastning. 

Så hva skjer egentlig når en ramme knekker i to i Tour de France? Hva med alle de veltene vi selv har sett med rimelige sykler, uten at de knekker? Hva med de billige hjulene til en i klubben, han eller hun som kjører i enhver fortauskant, hvorfor knekker ikke de? Er ikke dette et bevis på at rimelige karbondeler bestilt rett fra Kina er minst like bra som det proffene bruker?