Gravelbike, racersykkel, komfortracer eller en cyclocross? Eller var det blandeveissykkel du skulle ha, eventyrsykkel for raske eventyr eller touringsykkel til lange turer? Eller en du kan vinne løp med, som også har skjermfester samt er fin på Jotunheimen rundt? Eller den perfekte sykkelen til Trondheim-Oslo?

Om du var konkurransesyklist for 15 år siden forholdt du deg stort sett bare til to sykler. Du hadde raceren i sesongen, og kanskje en krossykkel til vinterbruk. Du var aldri innom grus eller utenfor allfarvei, for i bremsene var det ikke plass til mer enn 23 mm dekk – på grusveier syklet du bare utenfor sesongen allikevel. Racersykkelen var grovt forenklet det eneste som fantes på markedet, og alt som hadde bukkestyre ble dermed kalt racersykkel – enten den var til å sykle ritt med eller ei. 

Grunnen til at vi tidligere brukte krossykler til «alt det andre», var at det var den eneste sykkelen som hadde plass til dekk med større volum. Det var på ingen måte at den var optimalisert for vintersykling, grusturer eller pendling, det var enten den eller raceren. Og ja, mange landeveissyklister brukte terrengsykler til samme formål. Det fantes selvsagt flere kategorier enn den raske racersykkelen, men de færreste produsentene hadde noe i alle kategorier slik de har i dag.