Har Canyon skapt den ultimate sykkelen?

De tyske skaperne av sykkelen er veldig lidenskapelig opptatt av å lage sykler, som de selv hevder, «de beste syklene». De fremstår som perfeksjonister og detaljfokuset er ekstremt. Det er nok også derfor de har valgt å kalle sluttproduktet for «Engineered perfection».

Den nye Ultimate CF SLX-en ble for første gang sett i Route du Süd forrige uke, mellom beina på Nairo Quintana. Columbianeren er den første og eneste proffen som så langt sykler på den nye og forbedrede modellen. Han skal også - fremdeles som den eneste – sykle på den under Tour de France.

Lanseringen av sykkelen gikk for seg i Pamplona, nord i Spania. Dette er hovedkvarteret til et av lagene Canyon sponser.

Aerodynamikk

En moderne sykkel i dag er en kamp mellom de fire variablene komfort, aerodynamikk, design og vekt vs stivhet. Et av kriteriene til Canyon når de lager sykler er at det ikke skal være noen såkalte «pro editions». Det proffene sykler på skal være tilgjengelig for Ola og Kari Nordmann også. Og det de ønsker kan være helt forskjellig fra hva Nairo Quintana foretrekker.

Ved det første blikket er den nye Ultimaten slående lik den foregående, og man skal ha et skarpt øye for å spotte forskjellene. Dette er en sykkel hvor alt ligger i detaljene.

For å gjøre sykkelen enda raskere har de gjort omfattende testing av den i vindtunnel. Med intervaller på 0.5º har de sjekket sykkelen i forskjellige vindretninger fra +20º til –20º, noe som har gitt 80 forskjellige verdier per test. Dette har gitt de resultater som sier at bare på den nye rammen sparer man 7.4 watt, og hvis man bruker deres one-piece aero cockpit, så sparer man totalt 12.9 watt. 

Ved å bruke en vingelignende form, såkalt Kamm tail, på de forskjellige rørene på sykkelen reduserer man luftmotstanden. Formen, som man gjerne finner på flyvinger, gir luftstrømmen en bedre flyt slik at den ikke virvler seg og skaper «drag». I tillegg har de etterlignet Aeroaden på styrerøret, som nå er formet i en lignende timeglass-form. 

Kamm tail ble i sin tid utviklet av Trek, da de fikk restriksjoner på rørformene til en av sine temposykler. Denne rørformen ser vi på stadig flere sykler.

Komfort

En av hovedmålene med den nye generasjonen av Ultimate CF SLX var ikke bare å gjøre sykkelen mer aerodynamisk, men også gjøre den mer komfortabel. Ingeniør Sebastian Hofer forklarte at med forbedret komfort vil man prestere bedre. Man vil spare krefter og Canyon mener at dette er noe som er målbart. De påstår at den nye Ultimaten er 15% mer komfortabel enn sin forgjenger.

Forrige generasjon SLX var av mange hyllet som en svært komfortabel sykkel. Landevei har hatt modellen over lang tid, og fulgt modellutviklingen over en femårsperiode. Komfortaspektet er dog noe vi har vært kritiske til, her mener vi Canyon har hatt langt mer å gå på. Mer komfort ønsker vi absolutt velkommen.

Mye av grunnen til dette skal være den nye seteklemmen. I motsetning til på vanlige sykler hvor klemmen sitter på toppen av seterøret - hvor man setter nedi setepinnen - så ligger den nye 10 cm lengre ned, på baksiden av seterøret. Her har de plassert den mellom setestagene og når man skrur på skruen så presser den på en aluminiumsdel, som holder setepinnen på plass og ifølge Canyon er en av de mest komplekse komponentene de noen gang har designet.

Med denne nye seteklemmen, så tillater den 15% mer vertikal defleksjon, 37% horisontal defleksjon og 13% mindre helning i setet.

Stivhet og vekt

En sykkel skal være så lett som mulig, uten at den mister noe stivhet. Hofer påpeker at det hjelper ikke at den er lett, om den er som et hoppeslott å sykle på. De rammene er for «weight weenies», mens han beskriver den nye Ultimaten som en for «effiency weenies».

På tross av sin allerede veldig lave vekt, så har Canyon klart å kvitte seg med litt vekt. Med en 56 cm ramme, så sparer man 10 gram i forhold til den gamle. Rammen veier 780 gram, mens gaffelen er 295 gram. Dette gir en totalvekt på 1130 gram for hele rammesettet.

Med en endring i rørdesignet på sykkelen - i følge Canyon «for å optimalisere aerodynamikken» – måtte man se på hvordan karbonen lagt. I den nye sykkelen har man brukt en mix av «high tensile» (HT) «high modulus» (HM) og «intermediate modulus» (IM). Jo høyere modulus, jo sprøere blir den, så da trenger man andre fibre for å oppveie for dette. Med miksen av disse tre typene, så har man klart å beholde stivheten, på tross av reformasjonen av rammen.

Detaljer, detaljer, detaljer

For å bedre bremsekraften på sykkelen, så har man endret på inngangen til kablene i rammen. Jo rettere vei bremsekablene har, jo bedre bremsekraft har man. Derfor har de endret vinkelen på kabelinngangen fra 22° til 17°.

De har også redesignet girøret, som nå bare er en del, ikke to, som tidligere. Dette har gjort slik at man nå bare har to skruer - i stedet for tre - og i tillegg til at man sparer 0,5 gram så har endringen gjort girøret 25% stivere.

Følbart? Neppe. Men det er en forbedring på papiret.

Canyon har også endret geometrien for å få en mer synkronisert størrelsesdistribusjon. I stedet for XS til 3XL, så leverer de nå 2XS til 2XL. Det vil gjøre at en størrelse M nå er 35% nærmere det som tidligere var L. Det vil nå si at folk rundt 180 cm høy, som tidligere falt mellom L og M, nå vil passe en størrelse M perfekt. Den største størrelsen, 2XL, tilsvarer omtrent det som tidligere var 3XL.

Dette kan kanskje høres ut som svada, men det er faktisk tilfelle at mange ryttere ikke har funnet sin størrelse på Canyon, vårt testpanel inkludert. Vi ser frem til å teste mer av Canyons sykler.

Førsteinntrykk

Testturen vi fikk på sykkelen, sammen med noen Movistar-ryttere – deriblant Nairo Quintana og Beñat Intxausti – var bare 60 kilometer lang, men nok til at vi fikk med oss hovedessensen av sykkelen.

Det første man biter seg merke i er hvor ekstremt behagelig og smooth sykkelen er. Den flyter ekstremt godt og absorberer støtene sykkelen får særdeles godt.

Til sammenligning sykler jeg til daglig på Ultimatens yngre søsken, Ultimate CF SL, og man merker stor forskjell på de to.

Når man tråkker litt til oppover kan man kjenne hvor stiv og lett sykkelen føles veldig godt, og krafttransformasjonen føles meget bra ut. Det virker som hver watt går dit den skal og den er ekstremt responsiv. En annen ting jeg bet meg merke i var hvor overraskende komfortabel Canyons aerocockpit var. De moderne aerocockpitene med integrert styre og stem har ikke helt satt seg i markedet ennå. Mange av modellene fungerer godt, mens andre har en snodig rørform, enkelte er utrolig lite ergonomiske mens andre bare er så stive at all kraft fra underlaget slås opp i henda.

Man kunne sitte med hendene midt på styret, uten at det var noe ubehagelig og man følte seg også automatisk raskere med det. Om det er styre, sykkel, mann eller sted som gir denne følelsen er vanskelig å si, men vi kjenner oss definitivt igjen fra andre tilsvarende gode styreoppsett.

Toppmodellen kommer også med sprint-shifters, som var utrolig praktiske. 

Vi fikk bare én utforkjøring i løpet av den 60 kilometer lange testturen, så det ble lite testing av sykkelens utforferdigheter. Likevel, ut ifra det lille inntrykket jeg fikk, så virket ikke sykkelen like skarp som den kunne vært. Det føltes dog litt som om den ville veldig mye rett frem og at man måtte tvinge den litt gjennom svingene.

Tilgjengelighet

Prisen på sykkelen er ennå ikke bekreftet og forventes å bli lansert på Eurobike til høsten. Det vil også bli en kvinnespesifikk versjon og som nå så vil også en SL-versjon også bli lansert.