UFORGLEMMELIG START: Blir du med på Samling 2017 kan du klatre blant annet denne bakken! Foto: Marius Nilsen.
NY TUR TIL SAMLING 2017
Denne turen blir hard for både kropp og psyke, men kommer til å sette spor i sjela lenge etter at Samling er over. Snart er resten av turprogrammet klart!
TEKST: HENRIK ALPERS
Publisert: torsdag 11. mai 2017 kl. 11.48

– Det beste med turen blir nok å komme til mål, jeg tror klimakset for folk er når de passerer det siste høydedraget og får los på pølse i hagen på Fagernes hotell, ler Valdres-bas Frank Wøien Mo.

LES OGSÅ: Her kjøper du billett til Samling 2017

Turen han snakker om har han valgt å kalle Årdalsekspedisjonen, og dette er altså en heldagsopplevelse for de mer eventyrlystne syklistene. Underveis på turen vil du møte en av landets mektigste klatringer, bare kalt 1000-meter'n i Årdal, en gammel industrivei fra Hydros glansdager.

LES OGSÅ: Sjekk ut bildene fra fjoråret!

På morgenen vil du fraktes fra Fagernes til Årdal i minibuss, mens sykkelen din hviler i en henger. I Årdal er det en enkel frokost før dagens dont starter. Bare etter et par hundre meter skal du opp godt over 1000 høydemeter

LES OGSÅ: Her finner du stravafilen til turen!

– Man ser jo på høydekurven at en klatrer bratt før det blir litt slakere, men det er altså snakk om tusen høydemeter på to mil. Er du ikke varm da blir du ikke varm den dagen. Når en er oppe der har en den magiske starten og vidsynet, på en vei ingen hadde tenk å sykle på racer forteller Frank.

LES OGSÅ: Er Jotunheimen rundt Norges beste turritt?

ØDE: På Slettefjell er det kun deg og oljegrus. Spissen i bakgrunnen er Bitihorn, ved inngangen til Jotunheimen. Foto: Frank Mo.

Fra toppen av bakken fortsetter veien over det åpne fjellplatået nedover mot Tyin. Her er en virkelig på snaufjellet, med stein, lav, mose og hytter som står steilt mot elementene.

Når en kommer ut på asfalten igjen etter to mil vil farten raskt gå opp, ned mot Tyinkrysset og Vangsmjøse vil feltet trille rolig av gårde i 70, før en igjen skal ut på gamle eventyrveier.

NORGE I MINIATYR

– Etter utforkjøringen ned forbi Tyin er lett å tenke at det harde er over, men det er jo ikke det, Når en kommer på vestsiden på Vangsmjøse finner vi en øde  strekning alt for få syklister har prøvd. Her er det bare ro, stille vann og bratte fjell, sier Frank.

Dagens siste stigning teller 500 høydemeter, og går opp til Slettefjell. Dette blir beskrevet som en manisk-depressiv stigning. Det begynner rolig og slakt ved enden av vannet, før det knekker til.

– Det er greit i starten når en passerer bommen, selv om en tenker at det er bratt. Står du glipper fort bakhjulet, setter du deg blir det for tungt, og rundt første sving ser du at det bare fortsetter på samme viset rett frem. Så kommer neste sving og så fortsetter rett frem igjen. Får du det i den stigningen får du grusblikket, og da er det fort at du blir litt depressiv oppi der, ler Frank.

Belønningen får du på toppen av Slettefjell. Der har du utsikt helt til Bitihor og Jotunheimen, og siden du er på nesten 1300 meter vil du kjenne vinden av den norske folkesjela mens du sykler videre mot Beitostølen.

Derfra og inn går det slakt utfor mot Fagernes.

– Jeg tror deltagerne får pølselukten i nesen ved Vollbufjorden. Det er selvfølgelig lagt inn en liten knekker på slutten for å tømme det siste. Allerede der  blir det mimring, en kommer til å se tilbake på dagen allerede før dagen er omme.

Turen går altså fra Vestland til innlandet på Østlandet, med høyfjell, snaufjell, nedlagte industriveier og inngangsporten til Jotunheimen som noe av det som er på programmet.

Dette er et Norge i miniatyr, og det eneste du ikke får er storbyen – selv om Fagernes kan skilte med både kebabsjappe og to kinarestauranter.

FREDELIG: Vangsmjøse ligger l ly for vinden, og ofte er det blikkstille på vannet. Vi skal sykle veien du kan skimte i bakgrunnen. Foto: Frank Mo.