Da Kjetil Farup logget seg på Zwift for første gang for tre år siden, var det utelukkende treningsøkter som sto på programmet. Å melde seg på ritt føltes litt voldsomt.
– Jeg var litt redd for å melde meg på ritt, og redd for at jeg ikke skulle hevde meg. Nivået i klasse A var jo høyt allerede da, men jeg kunne ikke få meg selv til å melde meg på i klasse B. Jeg er en A-syklist, så jeg måtte sykle nok til at jeg kunne melde meg på der, forklarer Farup.
Med koronapandemien og stadig flere meritterte ryttere som konkurrerer på Zwift, har ikke nivået blitt noe lavere. Men at nivået i klasse A er høyt, motiverer Farup mer enn det skremmer, og øvelse har gjort mester. Nå sykler han for det danske Zwift-laget DBR, sammen med blant annet Stian Lersveen.
– Jeg ble kjent med Stian på Zwift, og vi syklet lenge sammen på Zwift før vi møttes til en tur på ute på landeveien. Det var nemlig ikke før under koronanedstengingen i fjor at vi oppdaget at vi bor i samme gate, sier Farup.
Lyst til å prøve deg på Zwift-ritt? Digitale ritt er ikke helt som ute: Se våre tips til hva du bør vite om å konkurrere i e-sykling.
Ambisjonen for vinteren er å bidra til at DBR-laget rykker opp i den øverste divisjonen Zwift Racing League Premier Division, ligaen der bare de beste 20 lagene i verden blir invitert til å delta og hvor Uno-X og Kalas eSport Racing Team konkurrerer.
Etter at Farup begynte å sykle ritt, har han ikke lagt ned en eneste treningsøkt i det digitale universet.
– Jeg har bikket 40 og føler egentlig at jeg er blitt for gammel til å trene strukturert. Derfor sykler jeg bare ritt og mye mengde. Totalt blir det vel litt over 10 timer i uka. Det er passe for meg som også har jobb og familie, sier han.
Men til tross for sin imponerende Zwift-CV, er det utendørssesongen med blant annet Mastercupen og NM Master som er hovedmålet for Farup.
– Zwift er bare et dataspill. Jeg sykler inne for å prestere ute.
Dette er Farups favorittøkt i Zwift.
OVERSIKT: Kjetil Farup bruker prosjekter og 100 tommers lerret til de større og viktigere Zwift-rittene. Til hverdags nøyer han seg med en 55-tommers TV.
– Hva er din favorittøkt i Zwift på maks halvannen time?
– Det er selvsagt et ritt, helst en litt punsjy løype i Harrogate eller Yorkshire der det er litt kneiker på sånn ett til to-tre minutter, en del mellomspurter og poeng underveis, og gjerne en løype med litt lengde. Det passer meg og min fysikk bra, og det er deilig å se at folk faller av bak meg i feltet. Jeg er ikke den letteste rytteren eller den råeste spurteren og vinner ikke i de flateste spurtløypene, men jeg har bra punsj i ett til fem minutter, bra terskelwatt, evne til å gi på over terskel og restituere meg underveis. Det er det Zwift handler om.
– Hvordan er økta bygget opp?
– Hvis det er et flatt ritt kjører jeg bare en rolig oppvarming på 10-15 minutter, det holder. Hvis det er et mer kupert ritt går det gjerne rett inn i en bakke, og da må du være godt forberedt. Så da kjører jeg litt intervaller på oppvarmingen. Rittet er hoveddelen av økta, og da er det full pinne over og under terskel med mellomspurter, rykk og brudd i en times tid. Etterpå kjører jeg en rolig nedkjøring. Det er litt tilfeldig hva det blir, men normalt er det fem til 10 minutter.
– Hvorfor er denne økta nyttig for landeveisryttere?
– Du får jo god kapasitet av å kjøre ritt, siden det blir mye tid på høy intensitet. Siden de fleste rittene vi sykler ute i mastercupen er på seks-sju og opp til 10-12 mil har Zwift-rittene stor overføringsverdi utesykling. Det handler om å støte, komme med i brudd, støte igjen og gå på et nytt brudd, og da trenger du den kapasiteten du bygger opp i Zwift. Slik sett er Zwift virkelighetsnært, men min erfaring er at det er litt lettere å gå i brudd ute enn i Zwift.
– Hva er den spesifikke treningseffekten av denne økta?
– Denne typen ritt hever kapasiteten og O2-opptaket, men du øker også terskelwatten.
– Hvor ofte kjører du denne økta?
– Jeg sykler fem ritt i uka, altså ett hver dag unntatt mandag og fredag. Det er harde ritt tirsdag, onsdag og torsdag, så jeg trenger mandagen til å lade opp. Fredag jogger jeg med samboeren min. Lørdag og søndag sykler jeg ritt på morgen, men de er ikke like harde som de midt i uka.
– Hva trenger du av utstyr for å gjøre den?
– Du trenger en god skjerm. Det er mulig å kjøre Zwift på en iPad, men opplevelsen blir litt dårligere. Jeg har en prosjektor med 100 tommers lerret og en 55-tommers tv, men prosjektor-lerretet dekker tv’en, så jeg må velge enten eller. Når det er litt større ritt ruller jeg ned lerretet, men til mindre ritt nøyer jeg meg med tv’en. En god vifte er også viktig, og det holder ikke med en sånn liten bordmodell. Vi snakker ventilasjon til hockeygarderober, eller en fjøsvifte med skikkelig propell. Det koster litt, men er vel verdt investeringen. Ellers er det greit med musikk på øret. Det hender jeg kobler på direktesendingen, men det er ikke alltid jeg motiveres av å høre på kommentatorene. Da er det bedre med musikk.
Lyst til å sykle i Zwift? Her finner du alt du trenger for å komme i gang med treningen.
FAKTA: Dette er økta
Hva: Zwift-ritt av alle slag, men helst de med litt lengde, kuperte profiler og mye innlagte spurter og poeng underveis, gjerne i Harrogate eller Yorkshire
Hvordan: Oppvarming med 10-15 minutter rolig sykling før flate ritt, og opp mot 30 minutter inkludert noen intervalldrag før ritt med mye bakker. Hoveddelen av økta er ritt på rundt en time med konstant innsats over og under terskel. Avslutt med rolig nedkjøring på fem til 10 minutter.
Derfor er økta nyttig for landeveisryttere: De lengre Zwiftrittene, spesielt de med kuperte løyper, innlagte spurter og poeng gir gode muligheter til å øve på brudd og støting, og har stor overføringsverdi utesykling.
Treningseffekt/utbytte: Mye tid på høy intensitet hever kapasiteten og O2-opptaket, så vel som terskelwatten
Hvor ofte: Fem ganger i uka
Dette trenger du av utstyr: Sykkel, smartrulle, Zwift-konto og tilkobling til nett enten via laptop, app eller direkte til tv. I tillegg er det fint med større skjerm(er) enn bare mobil eller nettbrett. Vifte er essensielt og musikk er hyggelig.
