– Ulempen med å sykle ritt er at man må sykle taktisk om man skal hevde seg. Men for treningseffekten hadde det vært bedre om man hadde fått kjørt mer seg i senk, sier Stian Lersveen.
Når rittet på Zwift er ferdig legger han inn en ekstra økt, der han tømmer kroppen fullstendig for krefter.
– I ritt går det veldig fort der det kjøres hardt, så prøver man å hvile der man kan underveis, slik at man kan spare seg til sluttspurten. I løpet av et Zwiftritt har jeg gjerne toppwatt på rundt 600, mens på resten av økta etterpå er jeg ofte oppe i 900 watt, sier 33-åringen.
Saken fortsetter under
Lersveen satset aktivt som yngre, og var eksempelvis sterk nok til å sitte med inn i NM-finalen i 2005.
Som mange andre 20-åringer la han opp, men høsten 20127 oppdaget han gleden ved sykling igjen på Zwift.
Og nå gikk det fort. I høst ble Lersveen nummer tre sammenlagt i den internasjonale Zwift-serien Fusion. Nå ligger han på tiendeplass sammenlagt i Kalas Cup, og senere i uken skal han være Zwift Vikings’ kaptein i den nye rittserien Tour of Wattopia ProAm.
Her er det kun et eksklusivt antall inviterte lag som får delta.
– Jeg er i bedre form nå enn da jeg satset. Zwift er jo veldig tilgjengelig, og det går alltid et ritt eller en fellestur, så jeg sykler en del Zwift selv om sommeren. Men jeg liker å sykle ute også. Jeg sykler med Follo Elite, og har veldig lyst til å sykle fellesstarten i Trondheim-Oslo i år, sier han.
– Hvilke Zwift-ambisjoner har du for denne vinteren?
– Akkurat nå blir det den nye Tour of Watopia ProAm, som starter 8. mars, og består av tre ritt for menn og tre for kvinner. I Tour of Watopia er det bare inviterte lag som får starte, og jeg skal være kaptein for gutta i Zwift Vikings. Det blir spennende. Rittene skal strømmes live, det blir studiosendinger og mange av de aller beste rytterne internasjonalt skal være med. Men Kalas Cup er første pri for denne vinteren. Det er moro at de fikk i gang en norsk serie, og at det er så høyt internasjonalt nivå på de rytterne som er med der.
– Hva er ditt favoritt-ritt eller rittserie på Zwift, og hva er det spesifikke treningsutbyttet?
– Jeg velger meg rittserier der de beste møtes. I høst var det Fusion-serien som var den største. Den er veldig seriøs, og krever at rytterne validerer verdiene sine med skikkelig innveiing, dobbelt wattrapportering og dokumentasjon på at man sykler like sterkt ute på veien. Jeg sykler også en del fellesturer i Zwift. Hver søndag morgen går det en 200-kilometers tur som starter klokka 06.00. Der treffer man som regel de samme rytterne hver gang, man vet hvilken intensitet det kjøres, og det blir et sosialt miljø.
– Ser du noen ulemper med å sykle så mye på Zwift?
– Det er lett å bli hekta på ritt, fordi det er så gøy og det alltid går et ritt. Men hvis man skal gjøre det best mulig i de internasjonale seriene, er nivået så høyt at du må hvile der du kan og prøve å unngå å komme helt på stålet. På mange måter får jeg bedre treningsutbytte av å trene på egenhånd. Da kan jeg legge opp øktene slik at jeg får lengre tid over terskel og jeg kan legge inn lengre stunder der jeg tråkker med mye syre i beina.
– Helt til slutt, hvordan ser det ut der du har rigget deg til for Zwifting?
– Jeg har tatt over en del av kjellerstuen. Der har jeg satt opp rulla, som er en Tacx Neo, en Wahoo Headwind vifte som er mye bedre enn alt annet jeg har prøvd. Jeg bruker også egne wattpedaler av typen Favero Assioma Duo til Zwift, og ikke wattmålingen i selve rulla. Til strømmingen bruker jeg en 40-tommers TV-skjerm med Apple TV, en PC som jeg strømmer Zwift fra. Ved siden av har jeg et ekstra bord. På bordet har jeg plass til drikke, masse barer og gels, og alt jeg trenger underveis, slik at det ikke skal være noen fare for at jeg går tom. Jeg har planer om å skille av det området i kjellerstua der jeg sykler, slik at jeg ikke forstyrrer andre som vil være der.
