Hva er ERG-modus?

Når du bruker ERG-modus enten i Zwift eller øvrige programmer/apper, settes motstanden til en spesifikk watt, altså kraften du produseres.

Det vil si at dersom en økt krever at du skal holde 250 watt, så vil motstanden automatisk øke eller synke i takt med om tråkkfrekvensen din øker eller faller.

Altså om du har en tråkkfrekvensen på 90, og den faller til 80, så vil rullen øke motstanden, slik at du fremdeles må tråkke 250 watt. Om den øker fra 90 til 100, vil rullen senke motstanden, slik at du ikke tråkker mer enn 250 watt.

Det gjør at du skal kunne gå fra sittende til stående sykling, uten å måtte gire.

Du tvinges på en måte til å holde den watten som kreves, i motsetning til tradisjonelle ruller, hvor man måtte skru opp motstanden i svinghjulet, gire opp og tråkke til, for å oppnå ønsket belastning. I smartruller er dette systemautomatisert.

EGR-modus fungerer imidlertid kun med forhåndsprogrammerte økter, som man finner mange av i både Zwift, Bkool, TrainerRoad eller Wahoo SYSTM.

Det kan enten være en rolig utholdenhetsøkt, hvor man jevnt skal holde 200 watt gjennom økten, eller en intervalløkt.

Ved sistnevtne legger man inn egne blokker for intervallene, som gjør at motstanden økes i et visst antall minutter, eksempelvis 320 watt i åtte minutter.

Hvorfor er ERG-modus bra?

Den største fordelen med ERG-modus er på intervalløkter.

Når du sykler intervaller ute, både med og uten wattmåler, kan det være enkelt å la seg rive med, og dra på litt ekstra eller miste fokus.

Har du en skreddersydd intervalløkt på smartrullen, med 300 watt i tre ganger 15 minutter, så hjelper rullen deg med å holde deg tilbake, slik at du får gjennomført økten etter planen og med kvaliteten og effekten den skal ha.

Zwift og andre programmer/apper som brukes opp mot smartrullene baserer seg også hovedsakelig på terskelwatten din (FTP).

Det vil si at dersom du har gjennomført en FTP-test, som gjerne er 20 minutter med maks, så kan du bare gange snittwatten din på den testen med 0,95, og du har din terskelwatt.

Da kan du bare plotte terskelwatten inn Zwift eller hva det måtte være, så vil de ferdiglagde øktene designes etter dine belastningssoner.

Du kan også enkelt lage dine egne økter i disse programmene og appene. Så hvis du skal ha sone 4-intervaller, typisk en 4x4 minutter-økt, kan du bare plotte inn riktig prosent av terskelwatten din. Som på sone 4-intervaller bør være mellom 105 til 120 prosent av terskelwatt.

Hva er minusene med ERG-modus?

Det fine med å sykle ute er variasjonen i terrenget, som igjen gir en naturlig variasjon i både belastning og kadens. Terrenget legger også naturlige føringer for når man reiser seg fra setet.

Når man sykler med ERG-modus blir man gjerne låst til en kadens og en belastning. Om enn bare kortsiktig påvirker det ens ferdigheter, både fysisk og med tanke på girvalg.

Man mister også aspektet ved å måtte begrense eller tilpasse intensiteten, rett og slett lære sine egne grenser å kjenne.

Selv om det kan være veldig behagelig og sømløst å bare måtte innrette seg etter smartrullas kommandoer, er det også fint å måtte være fokusert og skjerpet.

Man kan også bli såpass opphengt i å stå økta ut, at man ender opp i det som i Zwift-verden kalles for «Spiral of death».

At man begynner å gå såpass langt ned i kjelleren at tråkkfrekvensen dropper, og man blir sittende på lav frekvens og rett og slett kjører kroppen og musklene i senk.

Dette kan være spesielt kritisk på de dagene hvor kroppen kanskje ikke er helt på topp, og man ikke har justert intervallene etter dagsform.

Sykler du mye i ERG-modus bør du også tenke over hvilke(t) gir du bruker. Sitter du bare på det samme giret gjennom hele vinteren vil du slite ut kassetten prematurt, da all belastningen kun blir på det samme tannhjulet.