En velodrom til mange hundre millioner kroner, altså Sola-velodromen, den må da for pokker være i korrekt lengde? Men det er den altså ikke, den er faktisk for lang.
Om du virkelig har lyst til å briljere med dine sykkelkunnskaper, bør du virkelig ta et dypdykk i det vi gjennomgår nedenfor. Lite er så morsomt som å vite hvor mye, og hvorfor, banedekket blir lengre når hallen er fullsatt.
Vi begynner med noe annet enn banedekkets faktiske lengde, vi begynner med støvsuging av velodromen:
Parketten må støvsuges flere ganger i uken
Når parketten er ny, støver det så mye at det kan bli nesten umulig å være i hallen om den ikke rengjøres hyppig. Det betyr at flere ansatte må traske rundt på parketten og støvsuge, akkurat slik du fikk beskjed om gjøre med rommet ditt da du var liten.
Det er selvsagt tungt å drasse rundt på store industristøvsugere i de bratte svingene, så de forsøker seg litt med forskjellige løsninger. Ryggbårne støvsugere er populære, i tillegg til helt ordinære gulvstøvsugere.
Det første halve året regner de med å støvsuge 2-3 ganger i uken.
SUGE STØV: Banedekket er fortsatt tørt og støvete, og må støvsuges flere ganger i uken. Foto: Henrik Alpers.
Den første runderekorden var på 28,47 sekunder
Den aller første runderekorden som ble satt på Sola Arena var ikke veldig imponerende, og var pålydende 28,47 sekunder på 250 meter. Men rekorden var selvsagt fra den aller første, offisielle runden, der Tor Helge Skretting syklet rolig rundt og mottok sin velfortjente hyllest.
Etter å ha jobbet i over 40 år med å få en velodrom til Norge, sto Sola-velodromen til slutt klar i 2021. Skretting ble etterhvert nominert på idrettsgallaen i kategorien Årets ildsjel, for sitt utrettelige arbeid for banesykling i Norge.
REKORDHOLDER: Tor Helge Skretting satte den første runderekorden på Sola Arena. Den sto ikke lenge. Foto: Henrik Alpers.
Velodromen er tre millimeter for lang
Ja, det stemmer. Lengden på en velodrom måles altså midt på den svarte linjen, altså linjen som er 20 centimeter over det lyseblå feltet. Om du ønsker å sette personlig bestetid på en runde, er det altså et poeng å legge seg så langt inn mot midten som mulig - men det er ikke alltid like enkelt når det går i 60 eller mer.
Men tilbake til utrolig morsomme faktumet: Sola-velodromen er kontrollmålt etter alle kunstens regler, og konklusjonen er klar.
Banen er tre millimeter for lang!
BLIR LURT: Når Knut Andreas Lone kommer til 200-metersmerket, har han faktisk syklet 2,4 mm for langt. Foto: Henrik Alpers.
Av og til vokser banen seg tre centimeter lengre!
Ikke bare er velodromen på Sola for lang, den kan vokse seg enda lengre - faktisk hele tre centimeter!
Banedekket er laget av tre, et levende materiale som tar til seg fuktighet og varme, avhengig av årstid og antall mennesker i hallen. Om hallen er fullsatt, vil lufttrykket fra 1250 tilskuere være mer enn nok til at treverket vokser mye.
Vi kan sammenligne det med en gammel hytte, som knirker og knaker i sammenføyningene, der noen av dørene er umulige å få opp på enkelte tider av året.
Med 1250 tilskuere er på plass i hallen blir det altså så varmt og fuktig at parketten utvider seg såpass at banen blir hele tre centimeter lengre.
Velodromen er brattere enn Alpe d'Huez, selv der det er flatest
Det er lett å tenke seg at velodromen er flat på langsidene, men det er den virkelig ikke. Den er flat så lenge du sykler rett frem, men har du først havnet langt nede i svingen, er det ganske anstrengende å komme seg opp igjen.
Svingene i velodromen er 43 grader bratte, mens langsidene er 12 grader bratte. Du sykler selvsagt ikke rett opp langsidene, men de er nå en gang langt brattere enn Alpe d'Huez.
BRATT: Alt er bratt på velodromen, også langsiden. Foto: Henrik Alpers.
Velodromen er egentlig 55 kilometer lang
Plankene som er brukt i velodromen, eller lektene som det heter på fagspråket, er alle 40*40 mm tykke, og de er cirka fire meter lange.
Legger du alle lektene etter hverandre, da får du en plankerekke som er hele 55 kilometer lang!
Ingen vet om parketten er norsk, svensk, finsk eller dansk
Tresorten som er brukt på parketten er nordisk furu, men hvilket nordisk land treverket kommer fra er uvisst. Banedekket er bygget av tyske spesialister, som har fått fraktet furuen ned til Tyskland. Der er den kappet og målt, pusset og tilpasset velodromen - og så fraktet opp igjen til Norge.
Ettersom velodromer ofte er av ulike mål, er det gjerne noen ulikheter på banedekket.
Men hvilket land som har sjenket sine rake furutrær til Sola-velodromen, det er det ingen som riktig vet.
LANGTUR: Velodomen er frest og pakket i Tyskland, før den altså ble kjørt til Norge. Foto: Tor Helge Skretting.
Det finnes ikke skruer i velodromen
Hvert eneste plankebord er spikret fast i stilasrekkverket som holder velodromen oppe. Spiker gir mer rom for bevegelse i treverket, noe som du nå har skjønt at det altså er en hel del av på Sola.
Vi må forresten moderere utsagnet noe. Titter vi under velodromen, er selve stilasrekkverket skrudd sammen av diverse, kraftige skruer og bulldog-muttere.
UNDER OVERFLATEN: Stillaset under parketten er det eneste stedet der det er brukt skruer. Foto: Henrik Alpers.
Banen skal aldri lakkes
Ubehandlet furu kan være et mareritt for de som har det hjemme. Kaffe, rødvin, blod, svette, gjørme, i grunnen alt mulig rart som kan søles i de tusen hjem, vil suges opp av slik parkett, raskt.
Men på velodromen er det selvsagt annerledes, der er det ikke tillatt med verken kaffe eller rødvin. Banedekket skal altså stå ubehandlet til evig tid, og banedekket kommer til å overleve alle som leser denne saken nå.
Det finnes for ordens skyld banedekker som er lakkert, men det skal altså ikke skje på Sola.
Temperaturen i hallen kan justeres for raskere tider
Om du har fulgt med på skøytesport, kjenner du sikkert til at temperatur og luftfuktighet i hallen påvirker hastigheten.
Slik er det selvsagt også i Sola Arena. Høyere luftfuktighet og høyere temperatur i hallen vil redusere luftmotstanden - det vil altså gå fortere med utøveren.
Det er selvsagt hensyn som må tas om en skal gå for rekorder. Skal en sykle lenge, slik som eksempelvis Monica Storhaug gjorde da hun satte syv verdensrekorder, blir det fort krevende om det er for varmt - det er tross alt en ganske annen luft inne enn ute.
UBEHANDLET: Parketten skal stå uten lakk, til evig tid. Foto: Henrik Alpers.
Parketten går stadig i stykker
Det er ikke bare utendørs det er massevelter, dette skjer selvsagt inne også. Men der asfalten stort sett tåler en god gammeldags massevelt, er det verre med parketten.
Fortvil ikke, når uhellet er ute kommer driftsteknikerne og reparerer parketten på kort tid. Spesialverktøyene de bruker er en stige de legger i svingen, en feinsag og en hammer.
I tillegg til en furuplanke ingen riktig vet hvor kommer fra, selvsagt.
REPARERE: Når parketten kvestes, kommer driftsmannskapet med fein-sagen og reparerer. Foto: Henrik Alpers.
