Monica Storhaug satte syv verdensrekorder på 12 timer

I utgangspunktet skulle forsøket gjennomføres tidlig i november, men ble flyttet til slutten av desember på grunn av sykdom. Det gjorde ventetiden mentalt krevende, i tillegg til den ekstra treningsmengden som skulle gjennomføres.

– Jeg klarte ikke å snu meg i senga i natt, jeg måtte rulle meg fra side til side. I tillegg er jeg helt skjev i kroppen, jeg går fortsatt i 45 grader, ler hovedpersonen selv over telefon.

45 grader er for ordens skyld hellingen på svingene i velodromen på Sola, der hun altså holdt det gående i 12 timer. I løpet av den disponerte tiden var det mulig å sette hele ni verdenrekorder – der det til slutt ble satt syv.

Dramatisk vending

Det meste gikk på skinner for Storhaug i jakten på rekorder, og allerede etter to timer og 35 minutter var den første verdensrekorden satt. Ytterligere fem rekorder fulgte, men så ble det høydramatisk utenfor parketten.

I jakten på rekord nummer seks, beste tid på 300 miles, hadde Storhaug presset seg i lengste laget. Rundetidene ble lengre og lengre, og de bestemte at hun skulle ta en pause.

– Jeg fikk beskjed om å ta en rask stopp. Jeg hadde sittet ni timer i tempostilling, og det kjentes ut som jeg reiste meg opp litt for fort da jeg gikk av sykkelen. Jeg kjente at jeg lente meg med hele min tyngde på dommeren, Pål Sørvoll. Jeg hørte hva de rundt meg sa, men jeg klarte ikke å si noe. Anders (Bernhoft, red.anm) sto rett foran meg, men jeg så han ikke. Noen tenkte at vi skulle gi oss på seks verdensrekorder, og dommeren var på vei bort til tidtageren for å si at nå var det nok.

HEIAGJENG: Med koronatiltak var det begrenset med heiagjeng i velodromen. Fot: Kjetil Birkedal Pedersen.

De som var til stede beskriver det som at hun regelrett svimte av i noen sekunder, da hun skulle ta en pause. Dommeren, som også er en av de som er ansvarlige for sikkerheten på et slikt arrangement, var med på å ta avgjørelsen om at de skulle stoppe syklingen, og at allerede satte rekorder skulle bli stående.

– Da dommeren var på vei bort til tidtagerbua på motsatt langside sier Anders til meg at «du ser jo kvikkere ut nå». Vi bestemmer oss for å prøve noen runder, og han roper til dommeren at vi skal kjøre videre. Vi var faktisk bare noen sekunder unna at hele opplegget røyk, forteller hun.

Startet tidlig

Storhaug startet rekordjakten klokken 04.30 på søndag, klar for å sitte på sykkelen i 12 timer. I et ultrarekordforsøk går klokka hele tiden, og det er lengden rundt velodromen som måles – ikke hvor langt hun faktisk sykler. Hvor langt hun faktisk syklet vites ei, men da 12 timer hadde gått var den siste, og kanskje mest krevende rekorden klar.

REKORDJAG: Sola Arena er raskt blitt et sted der norske og internasjonale rekorder skal slås. Foto: Kjetil Birkedal Pedersen.

12-timersrekorden inneholdt altså ikke bare over 3000 venstresvinger, den inneholdt dobesøk, spising, drikking, i tillegg til noen høydramatiske sekunder der hun var helt borte.

Men oppsummeringen er like fullt klar:

På 12 timer hadde hun syklet 1757 runder, og distansen tilbakelagt var 438,771 kilometer.

– På slutten hadde jeg det helt fantastisk, de siste to timene var de beste. Jeg var selvsagt litt redd for å møte veggen etter at jeg svimte av, men da de begynte å telle ned på distansen til rekordholderen, da visste jeg at jeg hadde kjempegod tid. Da klokka etterhvert tikket ned til null kunne jeg bare kjøre på videre i mitt eget tempo, og satte en ny, solid rekord, forteller hun om opplevelsen.

Den tidligere 12-timersrekorden tilhørte Olena Novikova fra Ukraina, og var på 421,347 kilometer. Den ble med andre ord grundig knust.

Bragden kommer i Guinnes rekordbok, og er den andre rekorden(e) som er satt i velodromen i Sola. Tidligere i uken satte Sondre Peder Kristensen fra Vestfold CK ny timesrekord i velodromen, pålydende 43,851 kilometer.