– Den største nedturen jeg har vært med på var da de hugget opp velodromen i Vikingskipet. Jeg husker særlig godt et møte i forkant. Der brukte vi den første timen på å snakke om oppføring av velodromen i Vikingskipet, og den neste på hvordan den skulle rives. Det var grusomt, forteller Tor Helge Skretting.
Skretting er den største forkjemperen for velodrom i Norge, noe han har jobbet for i en mannsalder. Akkurat hvor lenge kan være vanskelig å tidfeste, men vi snakker 40-50 år, avhengig av når en definerer det mentale spadetaket.
Det har innebåret oppturer og nedturer, der rivingen av velodromen fra Sykkel-VM i 1993 var den klart største nedturen.
Den største oppturen kommer trolig i kveld, når Sola Arena, hallen som huser Norges første innendørsvelodrom, har offisiell åpning.
Eller kanskje var det for noen uker siden, da han fikk sykle den første offisielle runden på velodromen. Banen har nemlig vært åpen for bruk i en periode allerede.
– Den første offisielle runden tok jeg, men uoffisielt var det noen som har prøvd den før meg. De som har bygget den var vel utpå der med sykkel, men det ble jeg som fikk den offisielle runden, sier Skretting stolt.
– Hvordan var det?
– Det var fint, det var godt og det var litt uvirkelig. Det er en spesiell følelse å sykle i en velodrom, men når du har vært med å jobbe for å få det til, og det tar så lang tid, da er det en veldig spesiell lettelse.
– Har du fått fred i sjelen nå?
– Jeg du kan si jeg har fått fred i sjelen nå, selv om det har gått gradvis med alt av byggingen. Men det er noe som har landet – nå står bygget der, og nå skal det åpnes.
I GANG: Aktiviteten er allerede i gang i Sola arena, selv om den offisielle åpningen er i dag.
Skretting har vært nærme velodrombygging i Norge tidligere – og aldri gitt opp drømmen. Særlig husker han 1986, da Norge og Sandnes jobbet for å arrangere VM. På den tiden var bane-VM en del av landeveis-VM, eller motsatt om du vil, men Norge tapte kampen om det mesterskapet med en stemme i UCI.
Mesterskapet gikk i stedet til Stuttgart.
– Hadde vi vunnet den kampen, hadde vi trolig hatt velodrom i 30 år allerede, sier han.
I stedet gikk mesterskapet til Oslo noen år senere. Mesterskapet huskes best for pissregn, elendig politisk håndverk, og millioner som flakset i alle himmelretninger.
Kronen på galskapens verk ble til slutt velodromen i Vikingskipet, som ingen i landet greide å finne et sted å sette opp – og som derfor ble til peisved.
PEISVED: Velodromen fra sykkel-VM i 1993 ble utrolig nok brent opp. Foto: Cor Vos.
LYS FREMTID
Nå står velodromen på Sola der, klar til åpning. Nedturer, oppturer, brente velodromer og spinnville konkurser fra to verdensmesterskap er historie.
Nå handler alt om bredde og byggingen av et norsk banemiljø, et miljø som er like viktig for folkehelse som for toppidrett.
Til syvende og sist skal resultatet bli medaljer.
– Det er kjekt å se de unge som tar banesporten på strak arm og med stor iver, det gjør meg kjempestolt. Men det er allerede blitt mye mer enn jeg har drømt om. Nå ser vi at hele familien sykler bane, både mor, far og barn er utpå parketten, det hadde jeg aldri drømt om.
– Hva hadde du sett for deg?
– Jeg trodde det ble ungdommen og de som har vært på bane før, og at miljøet måtte bygges opp. Det må det også, men det er mange godt voksne som har hevet seg utpå, og enda mer gledelig er det at vi også snakker om egne damegrupper, der mange av dem er godt voksne. Det er snakk om syklister som ellers driver spinning, forteller Skretting.
SATSER ALT: Anders Oddli kan endelig satse for fullt på bane i Norge. Tidligere måtte han dra til København får å sykle på bane. Foto: Kjetil Birkedal Pedersen.
Sola Arena har lenge før dagens offisielle åpning blitt en møtepass for syklister, like mye som det er blitt et kompetansemiljø for sykkelsporten. Både Nordsjørittet og Team Coop har eksempelvis lokaler i hallen.
Det kommer til å gi store ringvirkninger. Norge kommer garantert til å få medaljevinnere i banesykling, enten et er snakk om mesterskap eller OL.
I Asker åpner det om ikke forsinkelser oppstår velodrom neste høst, men fremtidige mestere kan komme fra hvor som helst, mener Skretting.
– De kan komme fra Nord-Norge, Bergen eller Rogaland. Hvis han eller hun bare satser på bane og legger viljen i det, er det som idretten ellers: det handler om hvem som vil mest, sier han og trekker en parallell.
– Det tok ti år fra Sørmarka Arena ble bygd til vi fikk en skøyteløper i verdenstoppen. Det kommer til å gå kortere tid i sykkel, for det er stort miljø allerede, og det er kortere vei fra andre disipliner og inn på bane. At vi får syklister som hevder seg i toppen kommer ikke til å ta mer enn fem til seks år, sier han.
Mer info om kurs, treninger og muligheten for samlinger finner du på folkehallene.no.
