I lagmannsretten ble Grøneng dømt for å forsinket et kjøretøy med syv sekunder på vein inn i en stillestående kø. Høyesterett skulle vurdere hvorvidt dette var et brudd på Vegtrafikklovens paragraf 3 eller ikke.
Høyesterett vurderte det dithen at Grøneng heller skulle benyttet gangveien ved siden av Mosseveien, og tilpasset farten etter forholdene der.
– Denne saken er jo viktig for meg. Jeg blir kriminell. Jeg kan ikke reise inn til USA for eksempel, fordi jeg har sykla. Men at samfunnet skal bruke hundretusenvis av kroner på å finne ut noe som er så enkelt som det her er ganske tullete, sier han til NRK.
Høyesterett mener i sin vurdering at Grøneng ikke foretok en god vurderingen av trafikkavviklingen, og åpenbart måtte ha syklet på gangveien i stedet. Retten mente således at Grøneng satte sin egen sykling foran trafikkflyten, og derav forstyrrelsen «unødig».
Grøneng ble frifunnet i tingretten, men siden dømt i lagmannsretten til å betale en bot på 8500 kroner. Han nektet å vedta boten, og anket saken til Høyesterett.
