Ingen sykkelaksjoner etter Mossevei-dommen

SLF har vært sitert i mediene flere ganger, og var også en del av et panel i Dagsnytt 18 samme dag som anken ble forkastet.

Utover dette har organisasjonen vært lite synlig i mediene og helt usynlige på veien. 

– Vi kommer til å bruke denne saken for alt det er verdt når det gjelder å påvirke myndighetene til å bygge ut sammenhengende, separate og sikre sykkelveinett i et langt raskere tempo enn tidligere. Her vil vi presse på fremover, både opp mot politikerne og Samferdselsdepartementet. Samtidig kommer mange syklister til å fortsette å måtte «dele veien» i lang tid fremover. Dette krever et tydelig, forutsigbart regelverk. Det er for tidlig å konkludere endelig om konsekvensene av dommen, men vi vurderer dette og eventuelle tiltak løpende, sier generalsekretær i Syklistenes landsforening, Morgan Andersson.

Landevei.no har fått flere henvendelser i kjølvannet av dommen, der mange lurer på om det vil bli en eller annen form for aksjon i Oslo, eksempelvis «critical mass».

Critical mass er en aksjonsform der folk møter opp til avtalt tid og sykler en gitt rute, som en saktegående protestform mot dårlig tilrettelegging for syklister. Aksjonsformen oppstod i San Francisco på 90-tallet, og handler om å ta tilbake gatearealet fra bilene, og samler deltagere på tvers av alle sykkelgrener og utøvelsesformer.

Aksjonsformen var også vanlig i Norge på 90-tallet, Natur og Ungdom holdt eksempelvis flere slike sykkeldemonstrasjoner i hovedstaden i 1994 og 1995.

En mindre gruppe holdt også aksjoner i 2012 og 2013, men siden har det vært stille. Critical mass har flere steder oppstått som et resultat av konkrete hendelser, like mye som generell misnøye med syklisters rettigheter i trafikkbildet.

Om du hadde sett for deg en slik aksjonsform i Oslo i kjølvannet av Grøneng-saken, må du eventuelt ta grep selv.

Norges cykleforbund har ingen planer om aksjoner, kronikker eller markeringer, utover det løpende, politiske arbeidet. Forbundet var eksempelvis svært aktive da det kom endringer i løypevaktforskriftene, og fikk med et sterkt politisk press endret forskriftene fra uforholdsmessig strenge, til det de er i dag. 

Ved problemstillingen rundt saken fra Mosseveien har de ingen konkrete planer, selv om dommen kan bety at aktive syklister som trener ikke har samme rettigheter som bilister.

– Vi i NCF vurderer nå en politisk prosess, gjerne i samarbeide med SLF, for å se på lovgiving rundt emnet, sier Eystein Stokstad, generalsekretær i Norges cykleforbund.

I NCFs lover, under paragraf 1 Formål, heter det seg at Norges Cykleforbunds (NCF) formål er å fremme sykkelsporten i Norge, og representere idretten internasjonalt.

Stokstad ønsker ikke å svare på i hvilken grad dette forplikter forbundet til å jobbe for syklisters særinteresser hva gjelder dette konkrete tilfellet, enten det gjelder kontinuerlig politisk arbeid eller en markering i forbindelse med selve saken.

For Syklistenes landsforenings del, stiller saken seg noe annerledes. I SLFs vedtekter, under paragraf 3 «Navn og formål», heter det seg at Syklistenes Landsforening (SLF) er syklistenes interesseorganisasjon. SLF arbeider for å fremme sykling i Norge og sykkel som transportmiddel.

Morgan Andersson avviser at det vil komme initiativ fra SLF hva gjelder aksjoner, men at de er formålsparagrafen bevisst.

– I høyeste grad. Vi jobber aktivt opp mot både forvaltningen og Stortinget for å endre lover og regler til det bedre for alle som velger, eller ønsker å velge, sykkel som transportmiddel. Nå vil også behovet for å sikre forutsigbare, intuitive og tydelige løsninger for syklende i kollektivfeltene bli viktig, svarer han.

Partshjelp i saken

Både NCF og SLF var partshjelp i saken mot Ivar Grøneng. Ankeavvisningen kan legge føringer for hvordan sykling kan utøves i tiden som kommer, og begge organsiasjonene hadde således stor interesse av utfallet.

– Siden Syklistenes Landsforening er en interesseorganisasjon for tur- og hverdagssykling, har vi en særinteresse og et formål som både juridisk og prinsipielt ble berørt i denne saken. Syklister kan i likhet med andre trafikanter bøtelegges for brudd av veitrafikkloven §3, aktsomhetsparagrafen. I dette tilfellet mente vi imidlertid at det ikke var grunnlag for å utdele bøter, og vi fryktet at den presedens og lovforståelse dette kunne skape, forklarer Morgan Andersson.

– Vi har støttet Ivar Grøneng, da vi mener denne dommen kan bli prinsipiell, og ramme våre sykelister på en uheldig måte. Vi er selvfølgelig opptatt av å gi syklister de beste rammebetingelser når de ferdes på vei, og når høyesterett behandler en sak som omhandler dette er det viktig at vi tar et tydelig standpunkt i saken, forklarer Eystein Stokstad.