Merke: Mavic Plasma SLR

INNLEDNING
MAVIC (Manufacture d’Articles Vélocipédiques Idoux et Chanel) har vært i sykkelbransjen siden 1889. Om man skulle mene at deres nylige eskapader inn i sko, tøy og hjelmer ikke er passende en hjulprodusent kan man lese hva bokstavene M, A og V i firmanavnet betyr, eller ta en kikk på firmaets historie. Mavic har så mange som fire modeller landeveishjelmer. I tillegg til toppmodellen Plasma SLR finnes de rimeligere Plasma (samme skall men enklere materialbruk enn SLR), Syncro og Espoir. Plasma SLR sitter på hodene til det norske kontinentallaget Østerhus-Ridley. Den har med andre ord allerede tapetsert pallen under NM i gateritt menn senior.

I BRUK
Kvalitetsintrykket er godt. Merkelig nok var en E i ERGORIDE-teksten løs da vi mottok hjelmen. De andre grafiske elementene sitter ved testens avslutning. Støpen er presis.
Passformen gir en følelse ikke ulik den Giro Air Attack gir. Ingenting irriterer min lett knoklete, men riktignok tett behårede skalle. Bra!
Putene er av det mykbehagelige slaget. Det er bare én i skallet: Et åttearmet monster som ligger inntil 180 grader rundt og ved tinningene har ekstra bredde. Komfort. Antibakteriestoff har de også: X-Static. Nakkebøylen er smal og myk og strammehjulet er lett å få tak på. Den kan justeres i høyden i tre trinn, men ikke i fart. Til gjengjeld holder den høyden man har satt. Det er ikke alle høydejusterbare nakkebøyler som gjør det. Hjelmens andre pute dekker strammemekanismen.
Stroppene er av god kvalitet. De samles under ørene med spenner som ikke sklir ut av posisjon over tid. En smart detalj er at det tiloversblevne under haken ikke har to løse ender slik man pleier å se, men en løkke. Pent.
Hjelmen føles luftig og det er lett å klø seg gjennom de store hullene om man synes man trenger det. Mavic har valgt å gi hjelmen kun en enkel kanal for overtrykket som oppstår foran. Ellers ligger puten helt inntil skallet. Allikevel har ikke svettedrypp i øynene vært et problem.
Briller tar den også godt imot.
Den er tung. Størrelse L er 368 g på kjøkkenvekta (Mavic hevder 350 g), og det er nesten det doble av den nå utgåtte Limar F104/Ultralight. Størrelse M er veid inn av andre til ca. 310 g. Til sammenlikning veier vår nylig testede MET Stradivarius HES 242 g i en riktignok noe trangere størrelse M. 70 g ekstra på hodet kjennes ettersom timene går. Allikevel føles den ikke så tung som den er, kanskje fordi passformen er så fløyelsmyk.

SIKKERHET
Hjelmen møter både den europeiske EN1078-standarden og den amerikanske 16 CFR1203-standarden for sykkelhjelmer. For å møte de amerikanske kravene, som regnes som tøffere enn de europeiske, må hjelmer i de fleste tilfeller ha mer masse, gjerne 20-40 g. Hjelmen kommer i Mavicgult, mattsort og hvitt. Den har ingen reflekser (Mavic hevder at den har det, men på vårt eksemplar sendes intet lys tilbake), og uansett hvilken farge man velger er delen som dekker bakhodet like svart. Dette er negativt. Også på en topphjelm bør det legges vekt på synlighet i trafikken. Den lange stjerten denne og de fleste andre landeveishjelmer har regnes ikke som en god ting av folk med kompetanse på området. De sier at den kan ta tak i objekter og påføre ekstra nakkebelastninger.

KONKLUSJON:Mavic har laget en hjelm som heller skal være komfortabel og sikker nok for alle markeder og testinstanser enn lett. Synd at de snubler så synlig, for resultatet er riktig godt å bruke.