Sigurd (17) syklet opp og ned den samme bakken 73 ganger

Han ville gjennomføre en Everesting (å forsere 8849 høydemeter i samme økt) før 18-årsdagen 4. mai, og etter 73 ganger opp og ned Grefsenkollen nådde han målet.

Da var det over 18 timer siden han startet, og han hadde tilbakelagt 277 kilometer og 8933 høydemeter.

– Det var utrolig gøy å klare målet mitt og jeg er veldig stolt av at jeg faktisk klarte det.

– Jeg har erfart utrolig mye om hvor langt det går å pushe seg selv, og jeg visste ikke at det gikk an å bli så sliten som jeg ble, sier han til Landevei.

– Tenkte bare at det hadde vært artig

Lørdag ettermiddag møtte vi unggutten i Grefsenkollen.

– Det føles tungt. Ganske vondt også. Jeg tar bare en runde om gangen egentlig, fortalte han lørdag ettermiddag kl. 16, etter å ha tilbakelagt 31 runder opp bakken.

Ti timer tidligere, klokken seks, like etter soloppgang, tok Follo-gutten fatt på den første av 73 runder opp bakken – helt alene.

Med et jevnt tempo syklet han bestemt oppover stigningen, for å klare å gjennomføre en everesting.

En everesting er å sykle samme antall høydemeter som Mount Everest, 8849, og det skal skje i den samme bakken og i den samme økta.

Konseptet har et offisielt regelverk og får du everestingen din godkjent, havner du i en Hall of Fame.

Siden den gang har mange tusen gjennomført utfordringen, og antagelig enda flere feilet.

– Ideen fikk jeg for ganske nøyaktig ett år siden. Jeg tenkte bare at det hadde vært artig å klare det før jeg ble 18, og nå er det bare fem-seks dager til så da er det på tide.

Men etter drøyt ti timer i aksjon var han et stykke bak tidsskjemaet han hadde satt opp.

– Planen var å være ferdig til klokken ti i kveld, men det blir nok nærmere midnatt, sa han da.

– Men du er motivert for å holde på videre da?

– Jeg har ikke lyst til å gi meg, svarer han kontant.

– Jobbet ordentlig målrettet

Noen timer ut i prøvelsen dukket også mor, far og søster opp og satte seg i veikanten for å bistå med mat og drikke og motivasjon.

Far, Morten, fortalte at poden har trent hardt i lang tid.

– Han har jo syklet lenge, men det var vel første i koronatiden at han begynte å sykle litt mer landevei. Og så kjøpte han en sykkelrulle i vinter, som han har sykles timevis på i kjelleren.

I år har Sigurd allerede noen tusen kilometer på sykkelsetet, men tross for den store interessen konkurrer han ikke så mye.

– Jeg sykler Birken, og har planer om det i år også, men det er bare for gøy egentlig.

For noen uker siden var han i Grefsen og syklet 30 ganger opp og ned. I tillegg syklet han også tur/retur hjemmet i Kolbotn i samme økten.

– Han har hatt det kjempegøy med forberedelsene til dette. Han har jobbet ordentlig i målrettet det siste året med å få det til, så får vi se om det holder da, sa far.

Men forberedelsene kan ikke sammenlignes med å evereste, mener Sigurd selv.

– Du må bare gjøre det. Første gang sitter det nok bare i hodet, det er ikke noe vits å trene spesifikt på å evereste.

– Vondeste og hardeste jeg har gjort

Etter hvert ble dag til kveld, og kveld til natt, og mens de fleste av Oslo-borgerne nok var i seng, gjennomførte Sigurd sitt store mål.

«Vondeste og hardeste jeg har gjort, men klarte det 5 dager før jeg blir 18!» skrev han i økten på Strava.

Etterpå sendte også mor, Tora, mail til Landevei, med bilde av en sliten gutt.

«Her fra siste matpause med fem runder igjen. Da var han sliten og dessuten frustrert fordi klokka holdt på å gå tom for batteri, og de trengte begge litt lading.»

Tross den voldsomme fysiske anstrengelsen, var ikke Sigurd helt på stålet dagen etter.

– Beina var egentlig ganske greie, gikk fint å gå og hadde ingen kramper. Selvfølgelig veldig sliten i musklene, men ikke så ille som jeg fryktet.

– Har du satt deg noen nye mål nå?

– Jeg har lyst til å prøve meg på Trondheim-Oslo, men det blir nok neste år. Ellers er det Birken på under 3 timer som er det største målet nå.

Her er Sigurds everesting (refresh siden om ikke boksen under vises):