Hva er everesting?

Everesting har eksistert siden 2014. Det er selvsagt mange syklister som har klatret mer enn 8849 høydemeter også før 2014, men det var altså året det ble et offisielt konsept.

Everesting har enkle regler, og baserer seg i hovedsak på tre grunnleggende prinsipper.

1. Du skal klatre 8849 høydemeter.

2. Det hele skal skje på én økt.

3. Du må kjøre hele økten opp og ned i den samme bakken.

Så enkelt, så vanskelig.

I tillegg er det faktisk også et krav at du laster opp det hele på Strava, hvilket trolig er det minst krevende ved det hele. Det hele og fulle regelverket finner du naturligvis på hjemmesiden til Hells 500. Du kan lese mer om Hells 500 litt lengre ned, dette er altså de som konseptualiserte everesting.

Men hvordan startet det hele?

Bare her på Landevei.no finner du nærmere 50 artikler som omhandler «everesting».

Googler du ordet får du hele 463 000 treff, sannsynligvis noe påvirket av at verdens høyeste fjell har et påfallende lignende navn.

Den første artikkelen om everesting på landevei.no stammer fra 2015, da frilanser Erik Nordlie kjørte opp og ned legendariske Alpe d´Huez åtte ganger.

Siden den gang har konseptet for alvor blitt omfavnet av norske syklister, hvor flere kjente navn har bidratt til å gi everesting en stadig økende oppmerksomhet.

Av de mest legendariske everestingene internasjonalt har vi bruddkongen Jens Voigt sin everesting fra Berlin i 2017, hvor han i løpet av 400 kilometer klatret de 90 meterne til Teufelsberg nesten 100 ganger i skikkelig snøvær.

Vi nevner også everesting-rittene Hope Challenge som har foregått i Grefsenkollen, der hundrevis av syklister har everestet sammen i en av Oslos mest populære stravasegmenter.

Grefsenkollen er forøvrig også bakken Aaron Apew og Peter Erixon brukte da de var de første i historien som everestet med piggdekk!

I koronaåret 2020 står den nederlandske proffen Etienne van Empel sin everesting frem som en av de mest spesielle. I mangel på lengre bakker i nærheten kjørte han opp og ned den samme gaten vanvittige 292 ganger for å klatre de nødvendige 8849 høydemetrene. Å bo i et kupert land som Norge har definitivt sine fordeler når det kommer til everesting.

Men mer om det senere, la oss heller ta turen inn i tidsmaskinen og reise tilbake til everestingens opprinnelse. Som seg hør og bør starter faktisk historien på nettopp Mount Everest, helt tilbake i år 1924!

Slik kom sykling inn i bildet

Britiske George Mallory var på den tiden regnet som en av verdens fremste fjellklatrere, og sammen med Andrew Irvine gjorde han et forsøk på å bestige verdens høyeste fjell. Ingen av de to returnerte i live, men om de faktisk nådde toppen er fortsatt et tema som diskuteres i fjellklatringskretser.

I så fall gjorde de det nemlig 29 år før den første kjente bestigningen, gjort av Edmund Hillary og Tenzing Norgay i 1953

Men nok fjellklatring for i dag. Vi spoler frem til 1994, og beveger oss samtidig fra iskalde Nepal til glohete Melbourne i Australia. Der har nemlig barnebarnet til George Mallory, også han ved navn George Mallory, begynte å trene seg opp til en fremtidig bestigning av Everest. Og som treningsmiddel bruker han sykkel.

Opp og ned det tøffe fjellet Mt Donna Buang, helt til han klarte åtte repetisjoner på en og samme tur. Hele den fantastiske historien til Mallory kan du lese her.

Etter å ha besteget Mount Everest skal Mallory faktisk ha uttalt at everestingen på sykkel var hardere enn bestigningen av selve fjellet.

Det skulle imidlertid gå hele 18 år fra Mallory´s eventyr i fjellene bak Melbourne, før startskuddet gikk for everesting som et globalt fenomen.

Historien til George Mallory, som vi linket til i forrige avsnitt, kom nemlig ut på internett først i 2012. Populariteten begynte imidlertid ikke å ta av for alvor før gjengen i det australske sykkelkollektivet Hells 500 omfavnet konseptet i 2014.

De opprettet etter kort tid nettsiden everesting.cc, hvor hvem som helst over hele verden kunne registrere sin egen everesting, og dermed var ballet i gang.

Å klatre 8849 høydemeter i samme bakke på samme økt er selvsagt vanvittig krevende, men like fullt er det et mål hundrevis av norske syklister setter seg hvert år.

Om du ikke har en lang bakke tilgjengelig, kan du alltids også evereste innendørs. Har du zwift og en smartrulle er det bare å sette igang!