Jon Breivold satte ny norsk rekord i everesting

De to tidligere kontinentalrytterne hadde lagt opp til et skjema med en sykkeltid på 7:40 i tillegg til pauser. Det skal litt regning og godkjenning til før rekordtiden er offisiell, men slik det ser ut nå har Breivold everestet på 7:40, mens Jahn Frederik Grue everestet på 7:42.

– Jeg tror aldri beina har vært verre, det er jeg helt sikker på sier Breivold til landevei.no etter bragden.

– Det er en ganske solid tid også, så vi er veldig fornøyde. Men det var jo der vi hadde lagt tidsskjemaet også, selv om vi var usikre på om det ville holde hele veien. Vi holdt rundetidene stabile helt til vi kom til 6 timer og 30 minutter, men da begynte vi å bli skikkelig slitne, forteller han.

Da det gjensto litt over en time igjen av everestingen begynte det å røine skikkelig på for paret, hvor de begge vekslet på å sakke akterut. Grue slet i tillegg med noen tekniske uhell underveis.

Først mistet han kjedet - før kranken etterhvert falt av. Det første problemet var åpentbart et resultat av det siste, og løsningen ble å hoppe over på reservesykkelen.

– Var det uhellene som gjorde at Grue til slutt ble kjørt fra?

– Vi hadde avtalt før start at den sterkeste bare kjører i fra og prøver å få god tid, men det hadde vært kult å kjøre sammen. Jeg tror han hadde gjort det med den sykkelen han brukte først, men jeg vet ikke, sier Breivold.

– Holdt dere sammen hele veien?

– Bortsett fra uhellene var vi mye sammen, men på 6:30 ble vi slitne. På slutten der var jeg bare glad jeg kom i mål, for de siste 40 minuttene unner jeg ingen. Først var jeg helt ferdig men klarte å bite meg fast etter litt mat, men så begynte han å slite med å ta til seg næring. Da er det fort slutt når en driver med sånn type sykling, forklarer Breivold.

– Hva tenker du om at dere ikke nådde målet sammen?

– Det var litt surt, jeg hadde håpet han skulle henge med inn. For min del er det kult å ha norgesrekorden, men jeg hadde håpet at vi skulle gjøre det sammen, sier han.

Hadde holdt til verdensrekord

Vil du vite mer om bakken de syklet og planene de la i forkant, finner du mer info her.

Om du lurer på hvor god rekorden til Breivold og Grue faktisk er. Tiden de to har syklet på hadde faktisk holdt til verdensrekord for bare ett år siden. Mye har riktignok skjedd på et år, mer om det hvert øyeblikk.

11. mai 2020 satte kultsyklisten Phil Gaimon ny verdensrekord på lydende 7:52 - en rekord han hadde jaget i flere år. Men Gaimons bragd ble aldri den helt store.

For allerede 15. mai, altså bare fire dager senere, satte den amerikanske terrengsyklisten Keegan Swanson ny verdensrekord pålydende 7:40. Siden det har verdensrekorden blitt slått ytterligere fem ganger, og både Alberto Contador og Lachlan Morton har vært innehavere av rekorden.

I dager er verdensrekorden i everesting på vanvittige 6:40:54, satt i mars i år av Ronan McLaughlin. Verdensrekorden for kvinner er satt av Emma Pooley, og er pålydende 8:53.00.

Lar rekorden stå

Den tidligere Norgesrekordholderen i everesting, Kristian Rønning har hatt rekorden i nesten fem år. Det har blitt satt flere ulike everesting-rekorder siden den tid, men rekordtiden til Rønning har ingen kunne gjort noe med.

På Strava står det på Rønnings eversting-økt at rekorden er 9:01:47, . Men sjekker vi i de offisielle everesting-tallene på hjemmesiden til Hells500, den australske nettsiden som «godkjenner» everestinger enten de er gode eller dårlige, står Rønning oppført med 9:30.

Rønnign forklarer det med at gps'en ikke hang med på antall høydemeter per runde, og at 9:01:47 var en tid han og supporten regnet seg frem til i ettertid da de var oppe å målte segmentet på nytt.

Korrekt oppmåling av et segment og riktig måling av gps'er kan være en krevende øvelse ettersom det er en del vendinger underveis. Lachlan Morton fikk eksempelvis en verdensrekord underkjent, da en sjekk av segmentet viste at han hadde syklet færre høydemeter enn antatt.

Okke som, rekorden er smadret og akkurat nå lever han godt med å ha hatt fem år i hot seat.

– De to er spreke karer, så jeg lever fint med det. Jeg ser at bakken disse to har valgt seg ut er tilnærmet rett, så her sparte de nok mye tid. Den største feilen jeg gjorde var å velge en bakke som var teknisk krevende nedover med mye svinger. Men rekorder er til for å brytes, sier Rønning. 

Om den ferske rekorden skulle bli slått i nærmeste fremtid, er det uansett ikke Rønning som tar den.

– Sykkelskoene er lagt på hylla, nå er det løping som gjelder for min del. Det er ikke noe tema å prøve å ta den tilbake, sier han.