Jeg ruller ned langs en sandete strandpromenade. Egentlig er jeg på en avstikker, men samtidig settes stemningen for påfølgende mil. Sykling er også en følelse, så hvorfor ikke sette den rett fra start?

En sandvoll gjør det vanskelig å se folk på stranda, men bortenfor glinser havet lett duvende. Blikket må mest rettes fremover for å svinge unna eldremafiaens tre i bredden-parade. Promenaden ender i en liten molo der byelva møter havet. Båter ligger fortøyd i den siste byen før Norges ende, som preges av hvite trehus og et grotesk kjøpesenter.