Etter at Ål kommune etablerte en sykkeltrasé mellom Opheimstølen og Lya, har rundløypa som har fått navnet Fanitullvegen Rundt fått ny aktualitet.
På min oppdagelsesreise gjennom fjellterrenget midt mellom Gol, Hemsedal og Ål møter jeg Ole Bjørn Tretterud, etablereren av Tretterud Sport på Torpo. Han forteller:
– Jeg får ikke får rost den nye sykkelveien nok. Jeg skrev tidligere et innlegg i Hallingdølen hvor jeg gratulerte kommunen med vedtaket. Det har vært en viss motstand mot den nye traséen blant naturvernere, men når vi ser oss rundt og ser hvor godt dette ligger i landskapet og hvordan stien gradvis vil bli ennå mer lukket inn av vegetasjonen, da bør både sykkelfolk, fotturister og naturvernere juble, sier han.
Jeg skal straks forklare om denne gravelturen, men først må vi innom et par stedsnavn i området, for å få oversikt over hvor vi er.
Fanitullvegen-på-grus-gravel-2
For syklister betyr dette at det nå blir enklere å komme seg fra både Torpo i syd og Gol i Øst, og videre over til Votndalsåsen, heiene som ligger rett nordøst for Vats. Å sykle grusveier fra Gol eller Robru i øst og opp på fjellet har alltid vært mulig, men å komme seg fra fjellpartiet og over til Fanitullvegen, grusveien som binder Ål og Hemsedal sammen, har tidligere vært umulig.
Nå er det ikke bare mulig å sykle tørrskodd i dette partiet som tidligere bare var en stor myr der du måtte navigere på frihånd, det er også blitt til en ubeskrivelig vakker og rask grussti, en smal stripe grus gjennom fjellet, der du fint kan sykle med smale dekk og bukkestyre. Vips er hele fjellet tilgjengelig med rittracer om du vil, og på den smale grusstripen får du virkelig fartsfølelse.
SMÅKUPERT: Den nye grusstien følger terrengets kurver, og er ikke flatet ut for å tilfredsstille en typisk bilvei.
Det er altså denne runden jeg hadde gledet meg til å prøve etter å spent ha fulgt arbeidet med den nye sykkelstien gjennom sommeren 2020. Det med å komme seg igjennom tørrskodd er et poeng alle som har forsøkt å sykle her de siste tiårene umiddelbart vil gledes over, denne rundturen bestod i utgangspunktet av tre lange og kronglete trillemyrer hvor du alltid ble våt, kald og lurte på hva du egentlig drev med.
Jeg for min del starter fra Opheimstølområdet oppe på fjellplatået, men turen kan fint startes hvor som helst på runden. Sist vi var på en sykkeltur i området var det redaktøren med følge som syklet. De syklet asfaltveien rundt fjellpartiet vi nå er oppe på, og det eneste de møtte av grus var selve Fanitullvegen mellom Ål og Hemsedal.
EVENTYRSK: En port og en liten bro er alt som skal til for å gjøre turen mer spennende.
Jeg for min del møter fort morsomme svinger oppe på platået, de er lettere kupert og supert tilrettelagt i landskapet. Den nye, smale grusstien er på fire kilometer, og endelig er øst og vest knyttet sammen. To bruer er bygget for å komme fram til Lya, og derfra går ferden videre på stølsveier og en gammel kjerrevei mot Leveldåsen. Nå befinner vi oss i åssiden ovenfor asfaltveien innover mot Vats.
Om du har mistet himmelretning, fortvil ei. Opp fra Ål går det en asfaltvei, en blindvei som går inn til Vats. Ved Leveld bakeri tar du av denne asfaltveien for å komme inn på selve Fanitullvegen, grusveien som binder Ål og Hemsedal sammen.
Dette er altså grusveien som blant annet elitesyklistene som deltar i Tour de Hallingdal sykler over på en av rittets hardeste etapper, og som vi har beskrevet tidligere.
Etter morsomme passasjer og lett krevende stigninger for en gravelsykkel med glatte dekk, kommer jeg og sykkel oss inn på Fanitullvegen. Over høyfjellet merker vi litt mer til bilturistene som kjører fra Vats og over til Hemsedal, eller de som kjører for å gå på topptur i området. Vi kommer litt over 1200 meter før sykkelhjulene begynner å trille ned mot Flævatn og videre til Hemsedal.
MINNERIKT: Tider skal komme og tider skal henrulle, i mellomtiden henger denne gamle løa et par år til.
Vi triller raskt ned til Hemsedal, og for første gang får vi asfalt under hjulene. Gjennom Hemsedal følger vi bakveien på sørsiden av elven Hemsila, altså en tilnærmet lik utrafikkert åre østover mot Moen camping.
Langs Hemsila går det i variasjoner mellom grusvei og kjerrevei, tidvis litt Roubaix-aktig, en må hele tiden jobbe for ikke å skli av veiryggen. Til slutt velger jeg Smylistølvegen når jeg skal klatre opp på fjellplatået igjen, opp mot Gravarstølene. Her får du en solid stigning på nærmere 500 høydemeter, der det er vedvarende bratt de første 400.
Oppe på flatene kommer du inn på traséen til Gaurhovdrittet som arrangeres i midten av august hvert år. Nå gjenstår det bare en kort vei til Opheimstølene hvor turen startet for noen timer og 92 km siden.
Du finner lenke til GPS-spor nederst i teksten.
SOLIDE KLATRINGER: Kart-og høydeprofil for Fanitullsrunden på grus.
Da har jeg altså syklet rundt et av landets mest kjente fjellområder, i skarpe høstfarger og tett dis, med landeveissykkel på en nyanlagt grusvei. Det betyr at endelig kan Hallingdalskommunene skryte av Fanitullvegen Rundt som en interessant og givende sykkeltur.
Takk til Ål kommune for å ha etablert denne overgangen og velkommen til alle syklister som ønsker å oppdage nye høyfjells- og grusturer.
Og før vi glemmer det, 1500 høydemeter er akkurat passe for en lang dag i fjellet.
VEIFINNER: Artikkelforfatter Erik Arentz-Hansen på de nye veiene i Hemsedalsfjellet. Foto: Privat.
Harde fakta
Turen som beskrevet foregår i fjellområdet mellom Vats, Hemsedal, Gol og Ål, og foregår i hovedsak på grusveier, med unntak av noe asfalt i områdene rundt Hemsedal.
Turen kan fint gjennomføres på en standard racersykkel, men vi anbefaler å bruke dekk som er minimum 32 mm brede, du kommer til å bli bra sliten av humpingen etterhvert. Turen er best fra juni måned og utover, da er det lenge siden snøen smeltet og hytteturistene har omsider fått satt grusen skikkelig.
FARBART: Turen ble gjennomført med en Trek Domane, med 32 mm dekk.
