Studentcross svært skuffet over oppfølgingen fra Norges Cykleforbund

Ved gjennomføring hadde de lagt et stort fokus på en arena med et omfattende tilbud. Rittet sto igjen som et solid verditilskudd på cx-kalenderen.

I år skal Studentcross være en konkurranse over to dager. Voldset opplever et fraværende forbund, i det som for utenforstående fremstår som et NCF-arrangement.

Han er sterkt kritisk til at forbundet ikke er mer engasjert, særlig i en tid der antall ritt er i fritt fall, og både deltagere og arrangører faller fra.

– NCF var jo der selv, og jeg tør påstå at de har fått med seg at vi stiller med en motivert dugnadsgjeng som genuint ønsker å lage et godt arrangement, ikke for andre grunner enn opplevelsen av å få til noe bra sammen, til glede for andre, sier han og legger til:

– Så blir det samtidig slik at mangelen på engasjement fra forbundets side, gjør at en etter hvert stiller seg spørsmål om hva forbundet vil med disse rittene. Eller med oss som arrangører. Norgescupen er NCF sitt øverste nivå for konkurranser, og jeg lurer på om de har noen tanker og en strategi for utvikling av denne og arrangementene. Eller om strategien er prioritering av andre områder, sier han.

Når et norgescupritt arrangeres, er det klubbene som står for gjennomføringen av rittet. Klubbene må selv søke om leie av grunn om det er cx-eller terrengritt, eller søke veimyndigheter om å benytte seg av offentlige veier.

De velger også selv hvor mye vekt de legger på serveringstilbud på arenaen, speakertjenester eller underholdning, og kostnadene må dekkes av klubbene.

Om en arrangerer turritt, står arrangøren fritt til å bestemme påmeldingsavgiften. På norgescupritt er det derimot et tak på hva arrangøren kan kreve i betaling.

Samtidig stiller NCF en rekke krav til arrangøren. Rittet skal ha x antall dommere på plass, det er krav til utforming av arena og oppløp, og forbundets sponsorer har krav på spesielt synlige områder av arenaen.

NCF fakturerer eksempelvis arrangøren for kommisærene, som under årets ritt skal ha satser for oppmøte og overnatting. Samtidig kan sponsormuligheter begrenses for klubben, om de eksempelvis har interessekonflikter med forbundets sponsorer.

Cato Karbøl, arrangementsansvarlig hos NCF, forklarer at sykkelsporten på dette området er lik flere andre idretter i Norges idrettsforbund.

– NCF følger i dag den modellen som er felles for de fleste særforbund, der arrangøransvaret skal ligge hos klubbene. Hele idrettsmodellen bygger på at det er klubbene og regionene som arrangerer konkurranser. Det betyr at initiativet, kunnskapen og engasjementet skal ligge hos klubbene. Det betyr at både et overskudd og et underskudd er klubbenes ansvar, med mulighet for fortjeneste. I gode tider med god deltagelse har mange klubbmiljø vært finansiert av ritt. De siste årene har det dessverre snudd for noen, forteller han.

 Fiskeklev Landeveisclub står altså som teknisk arrangør av rittet. Men både deltagere og omgivelser opplever norgescupritt som et arrangement gjennomført av NCF. 

 Fiskeklev Landeveisclub er en mindre klubb for aktive mastersyklister, og siden oppstarten i 2017 har fokuset først og fremst vært å være deltagere på masterritt.

 I 2019 besluttet de imidlertid å søke om NC cyclocross.

 Med erfaring fra ett arrangement i fjor og med dobbel NC på trappene i oktober, stiller Voldset spørsmål rundt hvorfor Norges Cykleforbund ikke i langt større grad viser engasjement og interesse, samt aktivt veileder og er i dialog med rittarrangører, for et bedre produkt.

 Klubbene opplever at det er få til ingen insentiver for å trekke deltagere, annet enn at norgescupstempelet. Men norgescupen er ikke en god nok merkevare for hva du får igjen fra NCF, mener Voldset.

 – Altså, her har du oss, en gjeng egoister som vanligvis kun sykler masterritt, i inn- og utland. Vi beslutter så å forsøke å få til en intern, kollektiv oppslutning om bidrag tilbake til sykkelsporten. Resultatet er 30 frivillige, og solid oppslutning om det vi ønsker skal bli skikkelig bra. Men så lurer jeg på hvor forbundet er, i det som til syvende og sist handler om å holde folk motiverte til å være med og bruke et titalls, kanskje hundretalls, timer av egen fritid. Etter jobb. Etter familie. Jeg tenker nok at vi ikke er alene med disse spørsmålene, og jeg tror det er mange ildsjeler og arrangører som nå trenger et forbund som er til stede og som kjenner sin besøkelsestid, sier han frustrert.

 Landevei har snakket med flere nåværende og tidligere arrangører av norgescupritt, men Voldset i Fiskeklev er den eneste som aksepterer å la seg sitere. 

Det er flere som deler Voldsets syn, både i større og i mindre grad.

 Felles for de kritiske røstene er begrenset kommunikasjon med forbundet. Fra arrangementet er blitt bekreftet og terminlistefestet opplever de liten til null kommunikasjon med NCF. De hevder det er så enkelt som at eposter med spørsmål ikke besvares, og at telefoner ikke følges opp.

 Særlig pekes det på tre elementer som er utfordrende:

• Kostnadskontroll – Norgescuprittene har krav til sponsorplassering, sanitet, arena, podium, kommisærer og tidtagingssystem, for å nevne noe. Arrangørene opplever flere krav som rigide, men får ikke svar på hvilket nivå arrangøren må legge seg på. I disse tider, med sviktende deltagelse og dermed også synkende inntekter, blir dette fort en kritisk faktor. Det er et være eller ikke være for arrangementene.

• Markedsføring – Arrangørene ønsker at NCF bistår med å promotere rittet, men opplever at dette skjer i liten til ingen grad. Dette er igjen, kritisk når rittene opplever redusert interesse.

• Gjennomføring – Arrangørene ønsker hjelp av NCF for å sette i stand og levere et godt produkt til deltagerne. De opplever at NCF-representanter er til stede på arenaene av andre årsaker enn å bidra til et godt gjennomført ritt.

– Diskusjonen om hvor stor del av arrangøransvaret NCF skal ta, er en overordnet diskusjon som ligger på styrenivå eller Sykkeltinget. Som leder av arrangementsavdelingen i NCF kommer vi tett på arrangøren som rådgiver og støttespiller på det høyeste rittnivåene, som UCI-ritt, mesterskap, norgescup og rankingritt. NCF bistår også turritt, regions-ritt og klubbritt på forespørsel. Vi har årlig 3-4 arrangementsarbeidere som er ute å bidrar på ritt, svarer Karbøl på kritikken om et fraværende forbund når arrangementet avvikles.  

Norges Cykleforbund har totalt ansvaret for 12 ulike grener som alle har hvert sitt nasjonale mesterskap. Ni av grenene har i tillegg norgescup som skal arrangeres etter visse kriterier.

I løpet av sesongen er de ute på 60-70 ritt på norgescup-eller mesterskapsnivå. Det mener forbundet gjør det umulig å tilfredsstille forventningene mange arrangører har.

– Vi vet at enkelte klubber ønsker at vi skal være enda tettere på, sier Karbøl.

– Vi tror på sikt at trenden vil snu, men det handler om at alle som ønsker et yrende sykkelliv selv tar et ansvar og melder seg på det lokale rittet, sier han.

Voldset er ikke enig i at de som arrangør har for høye forventninger.

– Kanskje handler det om interne prioriteringer vi ikke er kjente med. Da er det i så fall greit å få kalibrert de, og hvilket nivå disse arrangementene skal ligge på. Vi aksepterer fullt ut ansvaret med å lage et godt arrangement, for deltagere, publikum og våre og forbundets sponsorer. Men vi trenger svar på det vi lurer på innen rimelig tid, vi trenger, ideelt sett, bistand til å få markedsført arrangementet i en krevende tid for sporten, og vi må ha god kostnadskontroll på det hele. Der er vi også avhengig av respons fra forbundet, da de er en av kostnadskomponentene. Og da holder jeg altså utenfor alt av forventninger om tett oppfølging, samarbeid og kanskje sågar motivasjon for et best mulig produkt.

– Kan det tenkes at opplegget dere har rundt rittet er for omfattende?

– Nei, og det er egentlig ikke det dette handler om. Ulik egenart på arrangementene er bare fint. Men vi ser ikke for oss å stå bak en bil og dele ut startnummer og presentere en dårlig løype for rytterne, sier Voldset.