Hva skjedde da Askerrunden og Vestfold rundt måtte avlyse i 2022?

I senere tid satte arrangøren også opp puljestart for lag, en konkurranse flere klubber brukte som trening opp mot vår-og sommersesongens store mål, Styrkeprøven.

På det meste hadde Vestfold rundt 1200 deltagere til start, og siste året før pandemien hadde rittet 600 påmeldte deltagere.

Ryttere Landevei har snakket med har regnet med at det ville bli avlyste ritt i kjølvannet av pandemien, men ingen så for seg at Vestfold rundt skulle være en av dem.

Men rittet ble altså avlyst i år, av sammensatte årsaker.

I 2017 ble det innført ny forskrift for avvikling av sykkelritt. Dette innebærer strenge krav til arrangøren, krav mange mente ville føre til at ritt ville forsvinne. Problemstillingen ble av mange adressert allerede for fem år siden, og mange mener vi nå ser konsekvensen av regelverket.

Det er simpelthen blitt mer krevende å være frivillig på dugnad. Du må både ta kurs og eksamen for enkle oppgaver.

– Årsaken til at vi valgte å avlyse var at vi med en liten organisasjon hadde for liten kapasitet til å få med oss nødvendig frivillig hjelp. Vi føler det har gått nedover med engasjementet rundt frivilligheten. Vestfold Rundt krever ganske mye mannskap og sikkerhet, og da vi lå tynt an organsisasjonsmessig og med frivillige, hadde vi ikke noe annet valg enn å avlyse, sier han.

– Hva tror du er årsaken til situasjonen?

– Jeg kan bare spekulere, men pandemien har nok gjort at folk finner på andre ting. Det har kanskje gitt noen andre interesser, medlemmene har fått rittet litt på avstand, og da må det gjøres en større jobb for å få opp engasjementet å dra rittet igang igjen, sier Barth.

Vestfold rundt arrangeres av HOC, Horten og Omegn Cykleklub. For at rittet skal kunne gjennomføres trygt og etter myndighetenes krav til sikkerhet, trenger de cirka 60 personer fra klubben. I tillegg kommer et visst antall politivakter, som arrangøren må leie inn.

De strenge kravene til løypevakter krever at alle løypevakter har tatt et kurs, med en kurstid på mellom to og ti timer. Noe av undervisningen er klasseromsbasert og har få datoer i løpet av et år, noe som gjør det krevende for de som skal være frivillige, å i det hele tatt få gjennomfør den nødvendige kursingen.

Det finnes organisasjoner der en kan leie inn løypevakter, men kostnaden er høy. Barth opplever det som mer krevende å få dugnadshjelp til trafikkdirigering enn andre oppgaver.

– Det er lettere å få frivillige om det er noe de kan og tør å gjøre, å dirigere trafikk er kanskje litt tøft. Det er ikke ofte det arrangeres kurs, og det tror jeg kan være en årsak til at det er vanskelig å skaffe frivillige.

– Forbundet leier ut profesjonelle løypevakter, kan dette være en løsning?

– Det kan det, men det er jo en høy kostnad inne i bildet. Da er en igjen avhengige av inntekter og deltagere, sier Barth.

Samme utfordring for Askerrunden

Rittavviklingen har fått en høy pris ikke bare rent økonomisk, men også i form av belastningen den påfører de som skal organisere frivilligheten.

Askerrunden er nok et populært turritt, med en kupert og morsom trasé i Asker utenfor Oslo. Rittet har også aldersbestemte masterklasser, og har på det meste hatt over 600 deltagere fordelt på klassene.

Rittet arrangeres på Kristi himmelfartsdag, og pinserittet har vært en fast programpost for mange syklister fra hele Østlandet.

I år ble kombinasjonen om sikkerhetskrav fra myndighetene, som gjorde det vanskelig å skaffe nok deltagere på dugnad, i kombinasjon med synkende interesse for ritt etter  koronapausen, avgjørende.

Til slutt måtte arrangøren si at det ikke gikk.

– Mange føler at det voldsomme kursopplegget ikke står i stil med oppgaven de skal løse. Det er en utfordring å skulle utdanne stasjonære vakter. Det at du først må ta et kurs på nettet, så må du i tillegg ha klasseromsundervisning som bare går bare på visse tidspunkter, det gjør det vanskelig. I tillegg så er det krav om oppfriskning etter et par år.

Det sier rittleder i Askerrunden, Trond Svendsen.

Da rittet bare hadde 20 påmeldte 14 dager før rittet, så de seg nødt til å avlyse rittet.

Klubben trenger drøye 35 personer for å avvikle rittet, og det burde være nok mennesker i en av landets større klubber for å gjennomføre oppgaven.

Men etter pandemien, en toårspause fra ritt som startet mens interessen for rittsykling allerede var på nedadgående, ble årets ritt en nesten umulig oppgave.

Det skapte mange reaksjoner i kommentarfeltet, og særlig de ivrigste mastersyklistene reagerte på at rittet ble avlyst for tidlig.

Der er ikke Svendsen enig.

– Det er mange ryttere som tilsynelatende mener arrangørene skal stå på pinne, men det er umulig å arrangere ritt om alle skal vente til dagen før med å bestemme seg om de skal delta. Som rittarrangør må vi binde opp betydelige kostnader, og må ha garanti for å unngå underskudd. Det kan av og til virke som det er litt liten forståelse blant rytterne for hva det betyr å arrangere et ritt, men alle som sykler ritt er jo med i en klubb, og i den klubben er det trolig også dugnadsplikter. De fleste burde da forstå hva det å arrangere ritt innebærer, så derfor er jeg litt overrasket over hvor mye enkelte forlanger, sier han.

Klubben er nå inne i høstsesongen, og skal bruke vinter og høst til å vurdere hva som skal gjøres med rittet. Konkurransen har vært relativt lik helt siden starten, og mange deltagere Landevei har snakket med tenker at flere av rittene på den norske terminlisten trenger en revitalisering.

Om det er det som skal til for å snu trenden i Norge, er ikke arrangørene vi har snakket med sikre på.

– Jeg vil ikke si det er krise, men det er som en leser i avisa om birken - det er synkende interesse. Jeg husker jo at det var en voldsom joggebølge i Norge som falt til bunns, mens nå er det populært igjen. Sykling er vel litt nede nå, sier han.