Karbonkaos: nå er karbonhjul lovlig for unge ryttere

– Noen ungdommer låner sykler eller noen arver av foreldre og søsken, kanskje en eldre modell kjøpt brukt på Finn. Det er ofte snakk om billige sykler med utdatert utstyr, men som tilfeldigvis har karbonhjul. Da må vi plutselig be foreldre kjøpe et nytt hjulsett i aluminium, og med dekk og kassett kan det fort komme på 8 000 kroner. Det er ikke lett for foreldre å vite hva som er lov, og ikke alle har råd eller kunnskap til å navigere dette.

– Bør ikke ungdom lære seg at det er kroppen som presterer, ikke karbonhjul?

– Det er ikke barna som bryr seg om karbon. Det er vi voksne som gjør det til et tema, og hvis trenere og foreldre fokuserer på utstyret, har vi et holdningsproblem. Ungdom ser mer på hvordan utstyr ser ut enn hva det er laget av, og min erfaring er at de ikke snakker om det, sier hun.

Nå blir det som Berntsen har tenkt. På et styremøte i NCF tidligere i uken, ble forbudet mot karbonhjul blir opphevet.

Når sesongen er over vil de revidere hele utstyrsreglementet.

Rimelig karbon har ført til førstegangsstraff

Karbon var tidligere et ekstremt eksklusivt materiale, og vi skal ikke lenger tilbake enn til Edvald Boasson Hagens første sesong i 2008, før vi fant et vel av proffer på aluminiumshjul.

Men volumer og produksjonseffektivitet har gjort både hjul og sykler langt rimeligere enn tidligere, og særlig karbonhjul til felgbremser er billige på bruktmarkedet. 

På finn.no ligger det i skrivende stund flere titalls sykler i prisklassen under 15000 kroner som selges med karbonhjul, en sum det ikke er uvanlig at unge utøvere kan bruke på en sykkel sammen med foresatte. 

Berntsen har sett flere utøvere som har kjøpt eller lånt slike sykler bli sanksjonert allerede i sine første konkurranser. I triatlon har de hatt samme regelverk som i sykkelsporten, og her har mange fått møte regelverket før de i det hele tatt fikk kjenne på opplevelsen. 

– Jeg har ungdommer som låner sykler fra foreldre og søsken for å teste sporten. De har kanskje aldri konkurrert før. Likevel får de tidsstraff for karbonhjul, noe som gjør hele opplevelsen negativ. Når jeg spør dem etterpå om hvordan det gikk – svarer de: «Nei, jeg fikk tidsstraff.» De tar det tungt. Det var ikke det vi ønsket for utøverens første møte med sporten, sier hun.

Delte meninger – gradvis åpning

– Innspillene var mange, og de var så godt som delt på midten. Men det var favør til å opprettholde endringen i regelverket, med veldig tydelig tilbakemeldinger om et ønske om en gradvis åpning, sier president i Norges Cykleforbund, Heidi Stenbock-Haakestad. 

Hun forteller om gode og konstruktive tilbakemeldinger fra miljøet, der respondentene hadde valgt å benytte seg av et fastsatt spørreskjema, samt lengre tilbakemeldinger også på mail. 

Da forbudet ble opphevet i april var reaksjonene særlig på sosiale medier så voldsomme, at forbundet vurderte å trekke i nødbremsen og gjeninnføre forbudet. 

Lommeboken til foreldrene til de yngste rytterne kan fortsatt puste rolig ut. I aldersklassen 6-12 år er det fortsatt karbonhjulforbud. 

– Vi åpner for karbonhjul fra aldersklassen 13-14 år. Det blir en maks felgprofil på 40mm, forteller Stenbock-Haakestad, med en henvisning til at de yngste og letteste utøverne er langt mer vindutsatte enn de voksne. 

For klassen 15-16 blir det andre regler hva gjelder felgprofil. Full oversikt over regelverket finner du her på sykling.no.

– Det er jo en fantastisk flott nyhet og sykkelsporten går i riktig retning. Det vil jo gjøre det mye enklere å bare delta på ritt for første gang, gjerne med en lånt sykkel, uten å tenke så mye på om den er riktig i forhold til reglene, sier Gunhild Berntsen om oppdateringen i regelverket.

Hun er ikke bekymret for at regelverket kan skape ulike konkurransevilkår for syklistene.

– Det må være likt for alle, men at noe er likt betyr ikke nødvendigvis likt utstyr. En syklist som trener og utvikler seg har større behov for støtte og mestring enn for et bestemt hjulsett, sier hun. 

Denne saken er skrevet av

Henrik Alpers

Journalist

Henrik Alpers var hjernen og hjertet bak Landevei fra 2011 til 2025, og tidligere redaktør i magasinet. Han syklet på nasjonalt nivå i landevei og sykkelkross, men har i dag byttet ut startnummer med sykkelopplevelser. Alpers brenner for menneskemøter, gode historier og skjellsettende turopplevelser.