Jotunheimen Rundt er fulltegnet hvert år

Håkon Nesse, Sogn CK, har vært rittleder i Jotunheimen rundt fra 2013 til 2019, og assistent til Solveig Nordengen som ledet rittet i 2018. Han har vært i styringsgruppa fra Sogn CK også etter at Styrkeprøven tok over avviklingen i 2020, og var i år å finne på matstasjonen i Lom.

Han er klar i talen når vi lurer på hva Jotunheimen rundt har gjort for å lykkes som sykkelritt disse årene.

– Jotunheimen rundt er en naturopplevelse. Vi har vært klare på at det ikke er Tour de France vi driver med, det er et tur-ritt, selv om en ikke kommer unna de som kjører mot klokka. Men det er få, og de kjører uansett sitt eget løp.

– Du snakker om at rittet er en opplevelse, hva legger du i det?

– Vi i Sogn CK ønsker å ha et fullserviceritt på alle matstasjonene, fra start til mål. I Lom for eksempel, har klubben brukt sin egen lokale kokk i Sogndal. Han lager betasuppe fra scratch, her er ingenting ferdig. Vaflene på Sognefjellet er også en unik stopp. De smaker meget godt når en endelig har nådd løypas høyeste punkt. Men vi er nok også veldig heldige, for vi har en unik naturopplevelse. Sykler du over Valdresflye i soloppgang klokken fire om natta, husker du det livet ut, men er det kaldt og rufsete vær, husker du kanskje det også, sier Nesse.

I sykkelmiljøet omtales Jotunheimen rundt som «det eneste virkelige norske turrittet», sammenlignet med det en sørover i Europa gjerne omtaler som «Gran fondo».

Det handler om at det er syklingen og opplevelsen som står i fokus – ikke resultatet.

Det er i dag Styrkeprøven as som står som arrangør av rittet, med Sogn CK som teknisk arrangør. Men der Styrkeprøven sliter med å lage et godt opplegg rundt sine egne distanser er det noe som fungerer langt bedre rundt Jotunheimen.

Rittet har satt maksgrense til 600 deltagere. I tillegg har de også åpnet for ti seks-personers lag som konkurrerer mot hverandre før hovedrittet starter.

ISKALDT: Jotunheimen rundt har hatt skikkelig drittvær og kulde flere av de siste årene. Likevel kommer deltagerne tilbake år etter år. Foto: Håvard Nesbø.

Jotunheimen rundt har flere elementer som gjør opplevelsen spesiell. Starten i Lærdal går blant annet om kvelden, slik at deltagerne sykler gjennom en hel natt, og kommer i mål i Sogndal påfølgende dag fra formiddag til kveld.

Rittet har fem servicebiler i løypa som er tett på utøverne, og som bistår med reservehjul og utstyr om nødvendig. Rittledelsen er kjent for å ha særdeles god kontroll på sikkerhet og løypestandard, og lager noter og løyperapport om veiens tilstand, en uke før rittet.

Alle deltagere får også en egenutviklet refleksvestvest med lommer før start. Dette er et av sikkerhetstiltakene arrangørene selv har kommet opp med.

Videre har arrangøren ingen premier for prestasjon – kun gjennomføring.

– Jeg pleide å si før start at «alle som fullfører Jotunheimen rundt er vinnere». Det er en stor prestasjon. Men vi har altså ingen premier for å sykle fort, kun fullføre. Det hjelper nok på fokuset, sier Nesse.

Kjenner på presset

Jotunheimen rundt er altså velsignet med høy popularitet, og har så langt ikke fått kjenne de brutale konsekvensene av publikums dalende interesse for sykkelritt.

Skjønt, bildet er ikke helt ferdig tegnet.

Samtidig som Jotunheimen rundt arrangeres, avvikler arrangøren også Sognefjellsrittet. Dette rittet starter i Lom og går i mål i Sogndal, og er for de som synes fullversjonen rundt hele Jotunheimen blir for lang.

Men i dette rittet har det vært en nedgang de siste årene.

OPPLEGG: Arrangørene har flere servicebiler som følger rittet tett. Oppfølgingen merkes godt blant deltagerne. Foto: Håvard Nesbø.

Selv om Jotunheimen rundt går bra i dag, er det flere ting Nesse ser på med en viss uro.

– Jeg vil si at på sikt, så er jeg bekymret. Om det er slik at interessen for sykling dabber av i Norge, dabber det jo av her også. Jeg er redd vi vil se at det bare er de som har syklet mange ganger tidigere som kommer igjen. Stort sett halvparten av de som deltar i Jotunheimen rundt sykler det for første gang, og om vi ikke får noen tilførsel der, går det jo ikke, sier han.

Sogn CK, i likhet med andre rittarrangører Landevei har snakket med, adresserer de strenge kravene til løypevakter som en utfordring. Kravene gjør det vanskelig å få tak i personell som har kompetansen som nå kreves av veimyndighetene.

Det er kanskje flere som vil være med på dugnad enn som kan være med på dugnad. Men dugnadsånden har nok også dabbet av litt ,samtidig som kostnadene har økt betydelig. Mye av ressursene må nå leies inn.

POPULÆRT: Vaffelbufféten på Sognefjellet er sagnomsust og populær. Den er ikke mer avansert enn kirkekaffen, men uhyre populær. Foto: Arrangøren.

– Dette med løypevakter har ikke gjort det enklere for noen. Det første vi gjorde da vi ble kjent med de nye kravene til løypevakter, var å ta kontakt med lokalt trafikkdirigent-firma. Dette er mennesker som har som jobb å dirigere trafikk på vei. Men til og med disse måtte ha et kurs for å være løypevakt i sykkelritt. Det har jo krevd sitt, og vi fikk nesten fikk hakeslepp da vi satte oss inn i reglene, sier han.

– Mange peker på pandemien, at den har brutt rytmen til folk. Hvordan opplever du engasjementet nå?

– Det er nok tøft å starte opp igjen for mange, for det er nesten som en har vært i dvale i ti år. Mange får nye interesser, ting går i glemmeboken for arrangementet, og økende kostnader gjør at enkelte kanskje gir opp. Det er ikke lett, særlig ikke for de store rittene, sier han.

Men når alt skal oppsummeres, er Jotunheimen rundt fortsatt en suksess.

Nesse er tydelig på hvorfor han tror de har fått det til.

– Mitt beste er å gi folk en god  og trygg opplevelse, og føle at de blir ivaretatt, før under og etter rittet. Det er viktigere enn resultater. Alle som fullfører er vinnere, sier han.

ERFAREN: Håkon Nesse fra Sogn CK har vært med på å etablere Jotunheimen rundt som et av landets beste ritt. Foto: Håvard Nesbø.