– Nedgangen i ritt truer vår rekruttering av unge syklister inn i sykkelsporten.
Det sier Cato Karbøl, arrangementsansvarlig i NCF. Nøkkeltallene han viser til forteller om en dramatisk inntektsnedgang for forbundet, men der Sykkel-Norge står nå, er bortfallet av viktige inntekter et mindre problem.
Om vi ser på lisenstall, var det totale antall lisenser for å delta i sykkelritt i 2021 tilbake på 1998-nivå. Noe skyldes selvsagt pandemien, men utfordringene har ikke stoppet i 2022.
I år har en rekke tidligere populære ritt blitt avlyst, utsatt eller nedjustert. Ni av ti rittarrangører vi har snakket med melder om en dramatisk nedgang i antall påmeldte deltagere. Samtlige rittarrangører vi har snakket med forklarer at utfordringen med løypevakter er en direkte eller medvirkende årsaken om de har måttet avlyse eller nedskalere.
I 1998 var landeveissykling en idrett som kun fikk notiser i mediene, og det var fire år før Thor Hushovd vant sin første etappeseier i Tour de France. Selv om vi i dag har profflag på både kvinne-og herresiden, er interessen for å sykle ritt i fritt fall.
Askerrunden, Vestfold rundt, Midnattsolrittet, Oslo-Lærdal og Oslo-Mysen er bare noen av store amatørritt som har blitt avlyst i år. Men også ritt for aktive utøvere sliter med deltagerantallet.
Master-NM sto nok en gang i fare for å bli avlyst, men fikk arrangør akkurat i tide til å få godkjent nødvendige søknader.
Også Norgescuprittene i sentrale områder på Østlandet sliter med sen påmelding og få deltagere.
– Arrangører av turritt på landevei og terreng er svært viktig for NCF. Dette er ofte klubber som har det ene turrittet som hovedaktivitet i året, og som er en drivkraft i klubben. Gode turritt arrangement på landevei og terreng er svært viktig for Sykkel-Norge. Vi ser på ritt som en av hovedaktiviteten til Sykkel-Norge, og en av de viktigste lærings- og mestringsarenaene, sier Karbøl.
Grafene viser antall solgte lisenser fra 1983 og frem til 2021.
Flere og komplekse årsaker
Lisenstallene for pandemiens første år er naturlig nok de laveste på 25 år, selv om lisensen inneholder en viktig forsikring for aktive utøvere. Lisenstallene for 2021 er lystigere, og årets tall er ikke klare ennå.
Det er ikke bare sykkelritt som sliter med å få kundene tilbake, også festivaler og andre idrettsarrangement melder om samme nedgang.
EN TRUSSEL MOT IDRETTEN: De strenge løypevaktkravene er en direkte trussel mot idrett og frivillighet, mener både NCF og klubbene. Illustrasjonsfoto: Henrik Alpers.
Men sykkelritt har hatt en klar, fallende tendens siden toppårene 2012-2014, men årsaken til den stadige nedgangen er vanskelig å stadfeste, i følge NCF.
– Når vi ser på antall ritt som er meldt inn i terminlisten for 2022, kan vi se en nedgang på turritt og aktive ritt på landevei, og turritt i terreng, forklarer Karbøl.
Rundbaneritt i terrenget har en liten økning, mens de mindre grenene som enduro, sykkelkross, trial og utfor har et stabilt antall arrangement og deltagere.
Pandemien har gjort det vanskeligere for alle som skal avvikle arrangement, men noe en også må se på er de strenge reglene for løypevakter når ritt skal arrangeres på vei.
Disse reglene gjelder også for grusveier, og kan være en av årsakene til at klubbene heller arrangerer rundbaneritt enn maratonritt, som gjerne går på grusveier fra A til B.
– Kravene ved å arrangere ritt på vei opplever vi som svært krevende for arrangørene, og noe som truer idretten og frivilligheten. Ofte må klubber leie inn eksterne frivillige som ønsker lønn for dugnaden. Disse kravene gjelder på alle åpne veier, selv på grusveier, og er ikke bare en utfordring for landeveisritt. Vi ser også at trafikkbildet har ført til større kamp om å få bruke veibanen, og jobben som vakt langs veien er ofte svært krevende, sier Karbøl.
LØSNING?: Gateritt stiller færre krav til vakter, men rittformen utvikler ikke store stjerner. Foto: Henrik Alpers.
Men de strenge kravene til løypevakter er noe som rammer klubbene – ikke deltagerne.
Selv om flere ritt har blitt avlyst som en direkte eller indirekte konsekvens av veimyndighetenes strenge krav til kompetanse for løypevaktene, forklarer ikke det hvorfor deltagerne ikke kommer tilbake til rittene.
– Vi registrerer at deltakere melder seg på tettere opp til arrangementet enn tidligere. Dette skaper utfordringer for arrangøren i forhold til planlegging og logistikk, sier Karbøl.
Mister store inntekter
Lisensinntekter utgjør cirka 20 prosent av forbundets totale inntekter. I rekordåret 2014 var inntektene for salg av enkeltlisenser, altså lisens for de som kun sykler ett ritt, høyere enn de samlede lisensinntektene for pandemiens siste år, 2021. Tallene for i år trolig langt bedre når året skal oppsummeres, men forbundet har mye å ta tak i fremover for å snu den negative trenden.
FARE FOR UTVIKLINGEN: Rittnedgangen truer rekrutteringen av nye syklister, forklarer NCF. Illustrasjonsfoto, Henrik Alpers.
– NCF jobber med hjelp av NIF (Norges idrettsforbund, red.anm) politisk for å ta tak i de store utfordringene rundt økt profesjonalitet, politikostnader og krav til å arrangere sykkelritt på vei.Her er vi i samarbeid med Samferdselsdirektoratet for å utvikle forskriften rundt sykkelritt på vei, forteller Karbøl.
Det er bare ett av flere tiltak. Den enorme innsatsen som kreves av klubbene for å avvikle ritt på offentlig vei svarer like fullt ikke på hvorfor ikke deltagerne er tilbake i den grad en skulle ønske – selv om syklistene definitivt deltar på ulike aktivitetsformer. For å finne ut av det har forbundet valgt å gå metodisk til verks.
– NIF har også tildelt midler etter Covid-19 til å følge opp klubber, for å finne ut hvilke utfordringer det er i oppstarten etter covid-19. Vi har snart ringt rundt til alle sykkelklubbene i Norge for å finne ut hvor skoen trykker, og hva vi kan bistå med, forteller Karbøl.
Cato Karbøl, NCF. Foto: Skoda.
