SPENTE: Startfeltet i Hope Challenge i bunnen av Grefsenkollen og klare til å ta fatt på sine utallige runder opp og ned den 1,8 kilometer lange bakken, som har 122 høydemeter og en gjennomsnittlig stigning på 6,7 prosent. Foto: Bjørn Saksberg
Lesetid: 4 minutter
Hope Challenge Oslo arrangeres i Grefsenkollen 3. til 4. august.
En klassisk everesting, altså at en rytter samler minst 8 848 høydemeter ved å sykle opp og ned samme bakke i en og samme økt, betyr 73 runder opp og ned Grefsenkollen. De som sykler 80 ganger kvalifiserer til «High Rouleur’s Society» (HRS) – en utmerkelse forbeholdt de som klarer 10.000 høydemeter på en og samme økt. Det er også mulig å ta «Galdhøpiggen» i Grefsenkollen, det vil si 21 ganger opp bakken. Neste nivå er «Mont Blanc,» som krever 40 repetisjoner.
Starten går lørdag klokka 12, og deltakerne har 24 timer på seg til å komme i mål. Arrangementet kjøres for tredje gang. Nytt i år er at det åpnes for å stille lag på fire personer.
– Laget setter selv sitt mål eller distanse, og de løser oppgaven innad i laget. Laget kan for eksempel dele en Everesting i mellom seg og kjøre 18 runder hver, eller de kan organisere seg som stafett lag. Her er det mange muligheter, sier Stein Magnus Olafsrud, som er arrangementssjef og initiativtaker til Hope Challenge.
Han håper lagklassen kan gjøre at arrangementet favner bredere, og fronter denne muligheten aktivt mot bedrifter og foreninger. Det er også innført en klasse for løpere i år. Løperne kan velge mellom halv-maraton, maraton eller 24-timersløp. Også i år arrangeres Hope Challenge til inntekt for organisasjonen Hope for Justice, en internasjonal organisasjon som jobber tverrfaglig mot menneskehandel.
– Det finnes mange måter å samle inn penger på, og det finnes mange gode saker. Hope for Justice jobber for mennesker som lever i tvangsarbeid og slaveri eller er offer for trafficking. Det finnes i dag over 20 millioner mennesker som lever i moderne slaveri, der barn ned til 1-årsalderen selges som sexslaver, og menneskehandel innbringer 150 milliarder kroner årlig, nest mest etter narkotika. Jeg motiveres av effektiviteten og integriteten Hope for Justice har der de arbeider, og hvor effektive de er. Jeg vet at pengene går til hva de sier de skal brukes til. Det så jeg med egne øyne under Extreme Challenge i Kambodsja og Vietnam i fjor høst, der vi i tillegg til mye sykling fikk se arbeidet de gjorde ved å redde barn og unge ut av sexindustrien. Det var sterkt. Dette, sammen med gleden av å skape et rått event av ypperste klasse, det motiverer meg, sier Olafsrud.
I fjor var det 55 deltakere. Ambisjonen er å få minst 100 deltakere, og samle inn en halv million kroner på årets arrangement.
Konseptet everesting er å sykle samme kneika gjentatte ganger til du har akkumulert 8.848 høydemeter, tilsvarende høyden til Mount Everest. I Hope Challenge er det Grefsenkollen i Oslo som er kneika. De som sykler 10 000 høydemeter på en og samme økt får også innpass i det såkalte High Rouleur’s Society.
En gjennomsnittlig everesting er 280 kilometer lang og tar 20 timer.
På verdensbasis har Hells 500, den australske klubben som etablerte everesting-konseptet, registrert over 3 150 gjennomførte everestinger av totalt over 2 000 personer (Les mer: http://www.everesting.cc/hall-of-fame).
Den raskeste everestingen er gjennomført av Tobias Lestrell, også i Australia, som brukte åtte timer og 47 minutter på å sykle 53 repetisjoner i en kneik med 13 prosent stigning.
I Norge er det registrert 102 everestinger per 12. mai 2019.
Maxim Golev har hittil everestet ti ganger, og er den med flest gjennomførte i Norge.
Kristian Rønning er Norges raskeste, med ni timer og 31 minutter i Lynnebakka på Hadeland i 2016. Han har i skrivende stund også den femte raskeste tiden i verden.
MORSOMT OG UTFORDRENDE: Jonas Orset, som er regjerende verdensmester på 10 000 høydemeter med tida 10 timer og 57 minutter fra 27. september 2018, er ikke i tvil: Å sykle for en god sak gjør den monotone oppgaven til et viktig prosjekt.
REKORD: Orset da han satte verdensrekord i 10000 høydemeter, under Hope Challenge i 2018. Foto: Bjørn Saksberg.
– For meg er det givende å sykle for noe mer enn mitt eget ego. Slik blir det morsomt og utfordrende, og at jeg sykler for en god sak gjør det lettere å jobbe seg gjennom de tyngre periodene når de kommer, sier Orset.
Sammenliknet med fellesstarten i Trondheim-Oslo, mener Orset at en everesting er enklere, selv om det er dobbelt så mange høydemeter og for mange tar minst like lang tid.
– Når du everester sykler du i et relativt lite område og i en fast bakke. Det gjør det enklere med langing og stopp enn i et ritt som Trondheim-Oslo, der du er avhengig av eksterne mat-stasjoner og hele tida må følge med fordi det er mye som skjer i feltet. Det gjør at du må være mer konsentrert og på hugg i Trondheim-Oslo. Så på den måten kan du slappe av litt mer i en everesting, sier han.
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel
